Begavede bier taler om talent

Hva får biene i en bikube til å fordele arbeidsoppgavene pent mellom seg? Forsker Gro Vang Amdam mener at insektene har arvet hver sine spesielle interesser og talenter. Og hvem vet. Kanskje dette til og med kan oppklare ett og annet om vår egne evner også?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"De sosiale biene er de blitt forsidemateriale i vitenskapstidsskriftet Nature."
"De sosiale biene er de blitt forsidemateriale i vitenskapstidsskriftet Nature."

Sosiale samfunn er avanserte greier. Selv når innbyggerne er små insekter, har fellesskapene kompliserte systemer som arbeidsfordeling mellom medlemmene. I en bikube jobber for eksempel noen av biene inne i kolonien, mens andre er ute på jakt etter mat.

Og selv de som er ute i felten deler forskjellige oppgaver mellom seg. Noen bier samler proteinrikt pollen som larvene liker, mens andre ignorerer alt annet enn søt nektar.

Men hvorfor er det sånn? Og ikke minst, hvordan ble det sånn? Mange forskere har klødd seg i huet, men nå ser det ut til at Gro Vang Amdam fra Arizona State University og Universitetet for miljø- og biovitenskap har kommet til bunns i saken.

- Biene viser sosial arbeidsdeling fordi de har arvet ulike egenskaper fra ei “urbie” som ikke var sosial.

Ulike kombinasjoner av gener gjør rett og slett at biekroppene blir litt forskjellige. Og disse forskjellene kan igjen gi karakteristiske atferder, mener Amdam og teamet hennes, som har fått rapporten sin publisert i ukas utgave av Nature.

- Man kan kanskje si at biene blir født med ulike talenter, og når de lever ut disse talentene blir arbeidsdeling et naturlig resultat.

Og dette er ingen ubetydelig oppdagelse. Antageligvis kan den forklare andre former for arbeidsfordeling både hos biene og andre kryp. Og kanskje, kanskje, kan den si ett og annet om det vi mennesker kaller for talenter.

Talentenes opphav?

- Det som er klart, er at bier har ulike “evner” til å samle nektar og pollen. Det er fordi de har forskjellige interesser: nektarbiene er ikke interessert i pollen og pollenbiene er ikke interessert i nektar. Man kan si at de har ulik motivasjon, forklarer Amdam.

- Og hva er et talent? Jeg har blitt fortalt at det henger veldig mye sammen med interesse og motivasjon. Forskningen vår på bier viser at interesse og motivasjon kan utrykkes i ulik grad mellom ulike individer, basert på genetisk variasjon som stammer fra ur-adferder.

"Gro Vang Amdam."
"Gro Vang Amdam."

- Jeg ser ikke bort fra at forskjeller mellom interesser og motivasjon for ulike oppgaver delvis kan ha samme opprinnelse i andre arter, sier Amdam, som påpeker at dette selvfølgelig bare er spekulasjoner.

Foreløpig dreier resultatene seg bare om forskerteamets bier, som har vært under intenst oppsyn i laboratoriet ved Arizona State University.

Arv fra fortida

Målet forskningen var å finne ut om arbeidsfordelinga mellom pollenbiene og nektarbiene virkelig kunne skyldes arvede egenskaper fra ei urbie som ikke levde sammen med andre artsfrender. Slike solitære bier finnes også i dag.

- Når en slik bie skal bli mor, samler hun pollen som mat til larvene sine. Uten larver er hun derimot bare interessert i nektar, forklarer Amdam.

Interessene varierer altså med livssyklusen. Bia samler nektar i den delen av livssyklusen da hun ikke lager egg, og pollen når hun lager egg. Urbia hadde altså talenter for både pollensamling og nektarsamling.

I dagens sosiale honningbier er det derimot slik at de to ulike interessene er fordelt på to grupper av bier. Og Amdams forskerteam oppdaget at den ulike oppførselen ser ut til å ha sammenheng med størrelsen på ovariene - altså organene som kan lage egg.

Gener og hormoner

- Biene i pollengruppa hadde større ovarier enn de i nektargruppa. Vi tror at ovariet slipper ut hormonet ecdyson, som er bienes svar på østrogen. Større ovarier slipper antageligvis ut mer hormon, og dette påvirker adferden til biene, sier Amdam.

Tidligere forskning har vist at størrelsen på ovariene til arbeiderbier blir bestemt på larvestadiet.

- Resultatene våre tyder derfor på at arbeidsdelingen mellom arbeiderbier blir bestemt før de blir voksne, og at dette skyldes at de har arvet sammenhengen mellom pollensamling og morsrollen fra sin formor, mener Amdam

Men forskerteamet tror ikke at biene har arvet helt ulike gener fra urbia.

- De har fått ulike kombinasjoner av gen-alleler fra faren - dronen - og dronninga, og dermed får arbeiderbiene ovarier med forskjellige størrelser. Det er også dette prinsippet som gjør at søsken kan være svært forskjellige.

Men kan det også være den samme mekanismen som er opphavet til vår egen sosiale adferd? Intet er undersøkt om dette temaet, men det er vel alltids lov til å spekulere?

Om barn og bestemødre

- Jeg vil ikke dra dette for langt, men hvis vi tenker på hvordan menneskesamfunnet opprinnelig fungerte, så levde store familiegrupper sammen. En viktig del av dette sosiale livet er omsorg for barn, filosoferer Amdam.

Hun mener det finnes trekk ved oss mennesker som kan være verdt en nærmere titt i sømmene. Bestemødre kan i så fall være et godt sted å starte.

- Har du noen gang snakket med eldre mennesker om barn? De sier ofte at de nesten har større glede av barnebarna enn de hadde av sine egne barn. Hvorfor er det slik?, spør Amdam.

- En effekt som er vitenskapelig dokumentert, er bestemoreffekten - at bestemødre hadde en merkbar positiv innvirkning på overlevelsen til barnebarna. Omsorg for barnebarn er en morsadferd - en klar ur-adferd - som uttrykkes mot et annet individ enn ditt eget barn.

Og dette kan jo unektelig minne om bias pollensamling. Dette er også en morsadferd som utrykkes selv om arbeiderne ikke har barn selv - bare nære slektninger.

- Det virker klart at foreldreinstinktet til mennesker ikke svekkes med tida. Kanskje sosial evolusjon til og med har selektert for at mennesker skal utrykke sterke foreldreegenskaper etter at de har oppfostret sine egne barn? I så fall kan det være snakk om det samme prinsipp, avslutter Amdam.

Men den saken kommer vi nok ikke til bunns i med det første.

Referanse:

G. V. Amdam, A. Csondes, M. K. Fondrk & R. E. Page, Bees show how pollen and nectar collectors diverge, NATURE, Vol 439, 5 January 2006, pp76-78.

Powered by Labrador CMS