Det har vært en voldsom økning i antallet boliger med skjeggkre i Norge, etter at de første dyrene ble oppdaget i 2013.
Det har vært en voldsom økning i antallet boliger med skjeggkre i Norge, etter at de første dyrene ble oppdaget i 2013.

Folkehelseinstituttet med gjennombrudd i bekjempelsen av skjeggkre

Mange er fortvilte over skjeggkre i huset. Nå får et norsk forskningsprosjekt svært gode resultater i bekjempelsen av smådyret.

Publisert

– Da vi forsto at vi måtte gjøre bekjempelsen på en litt annen måte, fikk vi veldig mye bedre resultater, forteller forsker Anders Aak hos Folkehelseinstituttet (FHI).

Resultatene forskerne fikk i laboratoriet er nå, i samarbeid med skadedyrfirmaer, prøvd ut både i eneboliger, rekkehus, boligblokker, næringslokaler, biblioteker og arkiver.

– Det fungerer over alt, konstaterer forskeren.

Minimale mengder gift

Skadedyrbekjempelse er kanskje ikke rakettforskning. Likevel handler det om å gå veldig systematisk til verks for å se hva som fungerer. Og å tenke litt nytt.

Det har forskerne ved FHI gjort. De skriver nå på tre vitenskapelige artikler til internasjonale forskningstidsskrifter om resultatene fra den norske skjeggkreforskningen.

– Bare ved å endre litt på metoden som ble benyttet, så fikk vi en dobling i dødeligheten. Det andre viktige vi fant ut var at vi kan bekjempe skjeggkreet med helt minimale mengder gift, forteller Aak.

Begge deler er altså dokumentert i laboratoriet hos FHI. Deretter er det bekreftet gjennom nye forsøk i aktuelle bygninger.

Dyrene spiser hverandre

Kort fortalt handler den nye måten å bekjempe skjeggkre om at man bruker små mengder av insektmiddelet Indoxacarb. Et giftstoff som også benyttes mot kakerlakker og mot maur.

– Vi forsto at vi kunne bruke veldig små mengder åte, i veldig lave konsentrasjoner. Dette fordeles på mange små porsjoner.

Slik økte forskerne sannsynligheten for at så mange skjeggkre som mulig finner det sukkerholdige åtet med giften.

Forskerne oppdaget også at når de fordelte giften utover i mindre porsjoner og på flere steder enn tidligere, så fikk de også mye større sekundærdødelighet. Nye skjeggkre kommer gjerne fram og spiser opp de forgiftede artsfrendene sine.

– Slik oppnådde vi mer omfattende forgiftning og hele 75 prosent dødelighet også blant disse dyrene. Det er veldig mye!

Anders Aak forsker på bekjempelse av skadedyr hos Folkehelseinstituttet.
Anders Aak forsker på bekjempelse av skadedyr hos Folkehelseinstituttet.

Mindre bruk av gift

Den andre gode nyheten fra FHI-forskerne er altså at de med den nye utryddelsesmetoden har klart å redusere forgiftningsfaren hos mennesker og dyr, gjennom å bruke klart mindre gift enn tidligere.

– Sammenlignet med for eksempel om du sprøyter en leilighet med gift for å bli kvitt skjeggkreet, så er forgiftningsfaren nå veldig mye mindre, sier Aak.

Det er sikkert noen som lurer på hvorfor det må norsk forskning til for å finne ut hvordan man skal bli kvitt et skadedyr som er innendørs mange steder i verden?

– I andre land er det nok andre skadedyr som plager folk mye mer. Har man for eksempel mye kakerlakker innendørs, så blir skjeggkre til sammenligning bare et lite irritasjonsmoment.

I internasjonal forskning på skadedyrbekjempelse har det også vært en utbredt oppfatning om at åte fungerer dårlig. De norske forskerne har nå funnet ut at åte tvert imot kan fungere veldig bra, om det bare brukes riktig.

Må kontakte skadeyrfirma

Skal du bli kvitt skjeggkre i huset, så må du fortsatt kontakte et skadedyrfirma.

Det er foreløpig bare disse som har lov til å bruke den aktuelle insektgiften, selv om vi snakker om det samme middelet som blant annet kan brukes for å utrydde maur.

Tidligere var bekjempelse av skjeggkre en omfattende jobb. Både tid og penger ble brukt på kartlegging av problemet, for å finne fram til riktig metode i hvert enkelt hus.

Bør bli mye billigere

– Den hyggelige nyheten er at nå som bekjempelsesmetoden er blitt mye enklere og mer effektiv, så bør også skadedyrbekjempelsen bli klart billigere, sier forskeren hos FHI.

Å sette ut åter i en leilighet eller et hus behøver ikke å være mer enn ett kvarters jobb, anslår Aak. Han anbefaler deg å ta kontakt med ulike skadedyrfirmaer for å høre hva det nå vil koste å bli kvitt skjeggkre.

Firmaet Norsk Hussopp Forsikring opplyser at de nå legger åten ut punktvis langs veggene i hele boligen. Det beregnes ett punkt åte per kvadratmeter bolig, altså for eksempel 100 punkter på 100 kvadratmeter. Slik sier selskapet at de kan få fjernet 90 prosent av skjeggkreet i løpet av ti uker.

– For kundene våre og samfunnet generelt er den nye metoden revolusjonerende, sier fagsjef Øyvind Magerøy i en pressemelding.

– Den gir tidsbesparelser, den er kostnadseffektiv sammenlignet med tidligere metoder og ikke minst er usikkerheten borte fordi vi vet at den fungerer.

Her hos FHI kan du lese mer om hvordan skjeggkre bekjempes med den nye metoden i ulike hus og lokaler.

Skjeggkre

  • Skjeggkre er et vingeløst insekt og hører til slekten børstehaler. Disse insektene er blant de mest primitive vi kjenner til.
  • Skjeggkreet har mye til felles med de aller første insektene på jorda. Steinspretten du kan finne i fjøra langs stranda er en nær slektning.
  • Et voksent dyr kan bli 12 til 18 millimeter.
  • Fordi skjeggkre tåler å leve i tørre omgivelser, kan de også flytte inn i boliger.
  • Finner ikke skjeggkre annen mat, så livnærer de seg på papir.
  • Skjeggkre er ufarlige for mennesker og gjør ingen skade på boligen.

Kilder: Naturhistorisk museum og Norsk Hussopp Forsikring