Maur forsyner seg av søt saft fra sår i bladene til slyngsøtvier.

Plante bruker maur som vaktbikkje

Forskerne syntes de skadede plantebladene blødde mistenkelig lenge.

27.4 2016 04:00

Når man har røtter som sitter fast i bakken, nytter det ikke å rømme unna. Dermed kan planter virke passive og forsvarsløse når de blir angrepet, for eksempel av gnagende småkryp.

Men det er de ikke.

Ulike planter har en haug med forsvarsmekanismer mot frekke angripere. Og nå har forsker Tobias Lortzing og kollegaene hans altså oppdaget det siste trikset til slyngsøtvier:

Maur.

Når bladene til søtvieren blir tygget på av snegler eller biller, begynner søt saft å tyte ut av sårene. Denne saften er maurene i området interessert i. De strømmer til for å samle noen søte dråper. Men maur sier heller ikke nei takk til annen mat. De går gjerne løs på snegler og billelarver også.

Slik leier planten altså inn vaktmannskap, med saft som betaling.

Bare saft som lekker?

Forskerne hadde en mistanke til at søtvieren drev med noe muffens.

De vet jo fra før at mange planter tilbyr søtsaker i bytte mot tjenester – for eksempel nektar for hjelp med pollineringen.

Men hva med denne bløingen fra skadde blader? Kunne det bare skyldes at vanlig plantesaft lekket ut før søtvieren fikk tettet skadene? Eller hadde planten en plan?

Lortzing og co hadde lagt merke til at sårene til søtvieren lakk saft mye lenger enn det vanligvis tar planter å tette sår.

Fikk beskyttelse

Og da forskerne analyserte innholdet i dråpene, ble det klart at væsken slett ikke bestod av vanlig plantesaft. Den minnet heller om en form for nektar. Væsken manglet de fleste stoffene som finnes i vanlig plantesaft, men inneholdt derimot massevis av sukker og noen ukjente stoffer.   

Deretter testet forskerne både om maur var mer interessert i planter med saftdråper, og om disse plantene var mer beskyttet mot angrep. Svarene var kort fortalt ja, og ja.

Dermed tenker forskerne at de kan ha funnet en ny måte som plantene kan tilby nektar for å få kjøpe seg hjelp fra insekter.

Kanskje var det nettopp slik det startet – med søt saft rett fra sår i planten – den gangen plantene begynte å utvikle slike byttehandler med bevegelige kryp.

Referanse:

Tobias Lortzing m. fl., Extrafloral nectar secretion from wounds of Solanum dulcamara, Nature Plants, april 2016. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse