Insekter i tegneserier er et relativt sjeldent fenomen.

En oversikt over tegneserienes historie gjennom de første 100 år finnes i boka av Hegerfors & Åberg (1996). Her omtales starten med The Yellow Kid (1896) og The Katzenjammer Kids (bedre kjent som Knoll og Tott) (1897), om fremveksten av superheltene på 1930-tallet (Tarzan, Lyn Gordon, Supermann og Lynvingen) og etter hvert de mer sofistikerte seriene, der gjennombruddet kom med Charles M Schulz’ Knøttene i 1950. Det er imidlertid svært lite som omhandler insekter, om da ikke Spiderman (Edderkoppen) fra 1962 kan medregnes.

Men den som leter, den finner. Innimellom skinner det i små perler. To eksempler på store tegneseriekunstnere som har hatt et godt forhold til insekter, er Gary Larson og Carl Barks.

Innledning

Det mest kjente insektet i tegneserie- og tegnefilmverdenen er Timmy Gresshoppe fra Walt Disneys film Pinnochio (1940). For øvrig er Timmy egentlig en siriss (Jiminy Cricket). ”When you wish upon a star” - sunget av Timmy i Pinocchio har blitt den absolutte julesangen etter at Disney har brukt den uhemmet i sitt juleprogram “From all of us”.

Timmy dukker for øvrig opp i enkelt fortellinger i den norske utgaven av Donald Duck & Co utover på 1950 og 60-tallet. I Donald Duck & Co, nr. 2/1964 må Timmy kjempe mot sine nære slektninger gresshoppene. De spiser opp avlingene til en bonde, Hr. Kroken. Timmy blir riktig sint: ”Sånne simple gresshopper og vortebitere som dere vil jeg ikke være i familie med en gang!” Det hele ender med at Dumbo må fly og sprøyte ut et insektmiddel, riktignok et ufarlig middel laget av Petter Smart, men gresshoppene må rømme åkeren.

På norsk skiller man ofte mellom en tegneserie som består av alt fra tre bilderuter i en stripe og opp til hele hefter, og vitsetegninger som består av en rute. På engelsk dekker ”cartoon” vanligvis begge kategorier selv om ”comic strip” brukes om tegneserier.

Bruk søkeordene ”cartoon” og ”insects” eller ”bugs” på Google, og du vil finne utallige vitsetegninger om insekter. Ikke alt er like morsomt, og de færreste krever entomologiske kunnskaper for å trekke på smilebåndet.

Et eksempel er vitsetegningene til Mark Parisi (”Off the Mark”), hvor flere hundre tegninger med insekter som tema er gjengitt på internett. Et eksempel: fluer inne i et rom flyr og kolliderer med en vindusrute, mens en fortumlet flue sitter på gulvet og leser boka: ”Windows for dummies”.

Det er ikke mye relevant litteratur å finne om insekter i tegneserier. Men et unntak er De Jong (1994) som har analysert en samling av 217 tegneserier og vitsetegninger (”Cartoons”) med tanke på hvilken insektorden de omhandlet og når på året de ble publisert.

En av hans konklusjoner var at folk flest er lite mottakelige for insekthumor om sommeren, da insektene er mest plagsomme: ”By midfall, most people have forgotten about the most annoying insect species and are once again receptive to a brief period of entomological comedy”.

Eksempler på serier med innslag av insekter

Tommy og Tigeren (engelsk tiitel: Calvin and Hobbes) er en amerikansk tegneserie tegnet av Bill Watterson i årene 1985-1995. Den er ikke akkurat fylt opp med referanser til insekter, men det finnes 8 separate og kostelige striper som starter med panikken som griper Tommy mens han venter på skolebussen om morgenen.

Der og da får vite av hans venninne Marianne at de skal levere en preparert insektsamling på 50 insekter på skolen samme dag, noe Tommy fullstendig har glemt. Disse 8 stripene representerer ikke akkurat en pedagogisk tilnærming til hvordan en insektsamling kan være til nytte og glede for skoleelever.

Andre eksempler på tegneserier med innslag av insekter er:

• BC (fra 1958): av og til er termitter (?) med i handlingen
• Gnorm Gnat (fra 1970). Jim Davis tegnet denne serien om insekter noen år, men avsluttet da han startet den populære serien om Garfield
• Garfield (fra 1978): katten Garfield har av og til besøk av edderkopper som lider de grusomste skjebner
• Perler for svin (Pearls Before Swine - fra 2000): den arrogante og selvsentrerte figuren Rotte skriver av og til historier om Kakerlakken Karl

Gary Larson

Gary Larson lett absurde verden “The Far Side” oppstår spesielt når han plasserer dyr i et menneskelig univers, i fullt møblerte hus og med menneskets sorger og gleder. Et godt eksempel er det jordboende insektet, kona i huset, som står midt i stua og sier bebreidende til sin ektemann: ”Og dette kaller du en nisje?”

Eksempler på noen entomologiske perler fra Gary Larsons hånd er i stikkords form:

• Skrekkfilm for insekter: Return of the Killer Windshield
• Strippeklubb for insekter: Metamorphosis Nightclub
• Knelermor til alle de søte små avkommene: “Of course, long before you mature, most of you will be eaten”.
• Filosofisk betraktning hos insekter: “Think about it, Ed…. The class Insecta contains 26 orders, almost 1000 families, and over 750,000 described species – but I can’t shake the feeling we’re all just a bunch of bugs”.
• Inspirert av skrekkfilmen “The Fly”: kona roper ned i kjelleren: “Lunch is ready, Lawrence, and… what? You’re still a fly?”
• Skrekkabinett for insekter: In the Fly House of Horrors
• En klassiker: How entomologists pass away

Entomologer flest har vel også lagt merke til den famøse tegningen, der Cary Larsson lar en entomolog synge “When you wish upon a star” etter at han har fanget Timmy Gresshoppe og puttet ham på alkohol i et samleglass.

De mest interessante og kanskje morsomste tegningene sett fra en entomologs synspunkt, er vel de som krever et minimum av entomologisk kunnskap for å forstå poenget fullt ut. De er ikke mange, men de finnes (figur 1).

Men de entomologiske vitsetegningene til Gary Larson er ikke så tallrike som man skulle tro. En tilfeldig opptelling viste at noe under halvparten av vitsetegningene hadde et zoologisk preg, men bare 5-7 prosent av tegningene omhandlet insekter (tabell 1).

Larsson sluttet å tegne i 2001 da han var på topp og før han begynte å bli altfor repeterende. Kanskje en fordel å gi seg mens leken er god, men jeg skulle gjerne ha sett noen flere entomologiske blinkskudd!

Tabell 1. Andel zoologiske og entomologiske vitsetegninger i 3 samlebøker av Gary Larson.

Carl Barks

Den mest berømte tegner og historiefortelleren i Donald Duck & Co er uten tvil Carl Barks. Hans fortellinger er svært ofte historisk korrekte, og hans skildringer fra geografiske regioner verden over er utrolig detaljerte og riktig observert, selv om han aldri hadde vært der. Av og til behandler Barks også et spesielt tema, der han har satt seg grundig inn i saken.

Et slikt eksempel finnes i den norske utgaven av Donald Duck & Co, nr. 15-18 1977 med Carl Barks fantastiske historie ”Den forbudte dalen”. Denne tegneserien er en helt korrekt fremstilling av bruk av biologisk bekjempelse for å løse et akutt skadeinsektproblem. Den kan brukes som et skoleeksempel av alle entomologer som underviser i anvendt entomologi.

Biologisk bekjempelse omfatter bruk av levende organismer til å bekjempe skadeorganismer av økonomisk betydning for mennesket. Her er det den klassiske biologiske bekjempelsen (også kalt introduksjonsmetoden) som omtales. Klassisk biologisk bekjempelse har vært i bruk i ca. 120 år med stort hell. Klassisk biologisk bekjempelse foregår vanligvis etter følgende trinn:

1. Utgangspunktet er en fremmed skadelig organisme, for eksempel et skadeinsekt på planter, sprer seg til nye land og etablerer seg permanent i området.
2. Man leter opp skadeinsektets naturlige fiender i det opprinnelige utbredelsesområdet.
3. Noen få individer av nytteinsektet, predator eller parasitt, samles inn, oppformeres, sjekkes for uønskete hyperparasitter eller lignende og slippes så ut i det nye området i et relativt begrenset omfang.
4. Nytteinsektet bør være mest mulig spesifikt når det gjelder byttedyr, slik at ”ikke-målorgansimer” rammes.
5. Er den klassiske metoden vellykket, vil nytteinsektet etablere seg permanent og holde skadeinsektet under den økonomiske skadeterskelen.

Den midtre delen av Carl Barks tegneserie ”Den forbudte dalen” er av mindre interesse for entomologer, da det dreier seg om en bortgjemt dal i Sør-Amerika fylt opp med levende dinosaurer (Jeg antar at Hollywood-regissøren Steven Spielberg må ha lest denne historien og fått ideen til sine to filmer om ”Jurassic Park”).

Her følger en punktvis oppsummering av den entomologiske delen av ”Den forbudte dalen” fra 1977 1.

1. Skurken i historien, Hr. S. Lakan, vil gjerne selge ut 23.000.000 glass med syltet kålrot som han hermetiserte i 1927 og som siden har stått på lager.
2. For å få fart i markedet må han sørge for at agurkavlingen i Andeby ødelegges.
3. Han slipper ut et fryktet skadedyr, agurkbillen, smuglet inn i landet og som angriper agurker med stor appetitt.
4. Agurkbiller er nok en norsk oversettelse av ”cucumber beetles”, to arter av bladbiller, ”stripet agurkbille”, Acalymma vittatum og ”prikket agurkbille”, Diabrotica undecimpunctata, som er viktige skadedyr på agurk, vannmelon m.v. i USA.
5. Agurkbladbillene i Andeby tilhører sannsynligvis en hittil ukjent gruppe innen bladbillene siden de bitende munndelene er omformet til en effektiv korktrekker. Korketrekkeren bores inn i agurken, en perfekt kork trekkes ut, og agurken punkteres fullstendig og blir helt flat på et øyeblikk.
6. Donald og Ole, Dole og Doffen samler inn agurkbiller, da Statens Planteverninstitutt tilbyr 50 øre for hver bille (figur 2).
7. En bille testes på Billologisk avdeling. Det viser seg at den har blitt resistent mot kjemiske insektmidler (figur 3). Og hva er da alternativet?
8. Jo, biologisk bekjempelse. Når nøden er størst, er hjelpen nærmest. Hjelpen kommer i form av et telegram fra den kjente billologen Trond Torsen i Amazonas (figur 4).
9. Han sier at gnafsevepsen i Amazonas er agurkbillens naturlige fiende. Noen få av disse vepsene vil snart utrydde agurkbillen (figur 5).
10. For å gjøre en lang historie kort: Donald og guttene reiser til Amazonas for å samle inn gnafseveps. Innsamlingen bekjempes av Hr. Lakan, men skurken må til slutt bite i gresset. Gnafsevepsen fra Amazonas bringes til Andeby, og agurkhøsten blir reddet ved biologisk bekjempelse!

Andre Carl Barks serier med entomologisk tilsnitt

”Noe så sørgelig” sier Donald da han oppdager at han har fått bladlus på grønnsakene sine. ”Jeg får hente nikotinsprøyten og gi dem en dusj” (Donald Duck & Co, nr. 8/1949). Historien fortsetter med at Ole, Dole og Doffen leier karnevalsdrakter og kler seg ut som ”bladlus så store som sauer” for å gi onkel Donald et pek.

Jeg har ikke lest den amerikanske originalen, men jeg tror ikke den handlet om bladlus. Ole og Dole har drakter med tydelige svarte striper på oransje dekkvinger og må være koloradobiller (Leptinotarsa decemlineata), mens Doffen har prikker og må være en marihøne, eventuelt en annen art av bladbiller. Bladlus er de ikke! Hvor var den entomologiske fagekspertisen i 1949?

Noe senere (Donald Duck & Co, nr. 4/1952) har Donald igjen store plantevernproblemer på grønnsakene i hagen: ”De elendige bladlusene! Halve dagen går med til å sprøyte på dem. Og resten av tida må jeg bruke på kålmarkene!” Han gir opp grønnsakene og anlegger svømmebasseng. Men historien ender med tilplanting av pene rader med grønnsaker i svømmebassenget.

Andre ganger er det svært så glupske maur som dukker opp, enten de gnager opp sengen til Donald eller tredemningen som demmer opp en innsjø hvor onkel Skrue har gjemt alle pegene sine.

I en annen tegneserie (Donald Duck & Co, nr. 6/1951) der Donald ønsker å gi Dolly perler fra muslinger han selv har dykket etter, synes Ole, Dole og Doffen at onkelens dykking er en for farlig geskjeft. Det hele ender opp med at guttene overrekker Dolly noen hvitmalte bønner de hadde fått av en meksikaner. Dolly lar sin vrede gå ut over Donald, der hun kommer på besøk forfulgt av hoppende ”perler” som viser seg å være meksikanske hoppebønner.

Har dette et entomologisk tilsnitt? Ja, meksikanske hoppebønner er larver av en vikler, Cydia deshaisiana, som er utbredt I Mexico og i sørlige deler av Arizona, USA. Både larvestadiene og puppestadiet foregår inne i frøkapselen til busker i slekten Sebastiana. Når frøkapselen blir varmet opp, enten i sola eller ved varmen fra en håndflate, vil larven vri seg og dra i trådene den har spunnet, slik at kapselen ”hopper”. Slike ”hoppebønner” kan kjøpes over store deler av verden importert fra Mexico som en morosak.

Noter

1. Også publisert i Donald Duck & Co, nr. 53/ 1960, men den norske oversettelsen fra 1977 er mer interessant sett fra en entomologs synspunkt! I 1960 omtales agurkbillene som ”marker”.
2. Statens plantevern (1947-1994), nå Bioforsk Plantehelse på Ås
3. Gnafseveps = tilsvarer snylteveps i entomologisk terminologi
4. Nikotin var tillatt brukt i Norge som skadedyrmiddel frem til 1984

Litteratur

De Jong, G.D. 1994. Insect Cartoons: When Do They Appear in Newspapers and Magazines? American Entomologist, Fall 1994, 149-151.

Hegerfors, S. & Åberg, L. 1996. Tegneserien 100 år. 1896-1996. Bonnier Publications/Semic AS, Oslo. 184 pp.

Larson, G. 1990. The Prehistory of The Far Side. A 10th Anniversary Exhibit. Andrews and Mc Meel, Kansas City. 288 pp.

Larson, G. 1998a. Galleri Larson 1. Bladkompaniet A.S. 200 pp.

Larson, G. 1998b. The Far Side Gallery 2. Warner Books, London. 192 pp.