Kjølig vær gir gresshoppeangrep

Tusen års kinesiske nedtegnelser avslører at gresshoppe-plagen henger sammen med kjølig vær. Norske forskere står bak dette som kan være en sjelden positiv nyhet om den globale oppvarming.

Publisert

Tusen års nedtegnelser av gresshoppe-plagen i Kina viser at angrep av vandregresshoppe har en tendens til å oppstå når klimaet er relativt kjølig. Studien er foretatt av Nils Christian Stenseth og Leif Christian Stige ved Universitetet i Oslo i samarbeid med kinesiske forskere.

Dette kan bety at etterhvert som temperaturene stiger, kan gresshoppe-plagen reduseres - forutsatt at temperaturen har den samme effekt på nedbørsmengdene som den har hatt i tidligere tider.

- Vi er litt forsiktige med konklusjonene når det gjelder klimaet, sier Nils Christian Stenseth.

- Men vi samarbeider med en sveitsisk klimaforsker ved navn David Frank, og etterhvert som dataene våre blir bedre bearbeidet, kan vi kanskje gi mer eksakte prediksjoner.

Vandregresshopper

"Vandregresshopper i en åker i Kina. Foto: Dr. Baoyu Xie."
"Vandregresshopper i en åker i Kina. Foto: Dr. Baoyu Xie."



De gresshoppene som kalles “vandregresshopper” tilhører et tjuetall forskjellige arter i familien Acrididae. De finnes over store deler av verden, i Nord-Amerika, gjennom Mellom-Amerika og helt ned til Argentina, over hele Afrika, rundt Middelhavet, i Midt-Østen, India, gjennom Sentral-Asia til Kina og i Australia.

Blant artene finner vi den europeiske vandregresshoppen, ørkenvandregresshoppen, og arten som med ujevne mellomrom har hjemsøkt Kina, den orientalske vandregresshoppen, Locusta migratoria manilensis.

De ulike vandregresshoppene lever vanligvis som nokså ordinære markgresshopper. Med mellomrom undergår de imidlertid kompliserte faseforandringer som fører til at de danner enorme svermer med opptil 500 millioner gresshopper per kvadratkilometer.

Setter dype spor

Når en slik sverm, som ofte kan dekke et område på opptil 100 kvadratkilometer (og følgelig kan romme opptil 50 milliarder individer!), eter seg gjennom landskapet, setter det dype spor - hungersnød, sult og sosial uro.

Men hvilke miljøforhold det er som øker bestandtettheten, og slik trigger faseovergangen fra stille, beskjeden markgresshoppe til svermende uhyre, det har alltid vært et mysterium.

Keiserens ordre

I et forsøk på å finnet et svar, beordret den kinesiske keiseren allerede for mer enn tusen år siden, i år 957 at gresshoppeangrepene skulle registreres fra år til år. På den måten håpet han å finne fram til et mønster, slik at man kunne forutsi når neste sverm dukket opp.

- Og vi har nå fått tilgang til denne gullgruven av data, sier Nils Christian Stenseth.

Stenseth traff allerede i 1982 den nå avdøde kinesiske forskeren Shijun Ma, og diskuterte fenomenet med ham. Ma hadde da analysert keiserens materiale, men falt ned på en annen konklusjon enn den Stenseth og Stige nå trekker.

Ma mente varme år fremmet gresshoppesvermer.

Kjølig vær fremmer gresshoppesvermer

- Analyserer vi dataene år for år, ser vi at varme år gir mange gresshopper, sier Leif Christian Stige.

- Ser vi derimot dataene fra tiår til tiår, tegner det seg et annet bilde. Nå ser vi at kjølig vær er det klimaet som fremmer gresshoppene.

- År til år-studiene viser en direkte effekt av varme på overlevelse eller adferd, tiårsstudiene viser en indirekte effekt av klimaet.

Årsaken er at både flom og tørke forekommer hyppigere i kalde perioder, og begge fremmer gresshoppenes populasjonsvekst.

Syklus av tørke og flom

I tørre år trekker elvebreddene seg tilbake, og gir gode forhold for egglegging langs de tørre elvebreddene. Også flom gir gode forhold for egglegging i de tidligere oversvømte områdene, ett eller to år etter flommen.

- Det er med andre ord gunstigere habitatforhold for egglegging i de kalde periodene, sier Stige.

- Og disse analysene ble muliggjort fordi vi fikk tilgang til tusen år med nedtegnelser, legger Stenseth til, som nylig fikk nyss om at det i Kina også finnes fire bokvolum med tilsvarende nedtegnelser om klimaforhold og skadedyr, nedtegnelser som strekker seg over hele 3000 år!

- Vi har gode kontakter inn mot dette materialet, og kommer til å komme tilbake med enda flere resultater, sier Stenseth.

Referanse:

“Thousand-year long Chinese time-series reveals climatic forcing of decadal locust dynamics,” av Leif Christian Stige, Kung-Sik Chan, Zhibin Zhang, David Frank, og Nils C. Stenseth.
PNAS