Fra tid til annen rapporterer forskningslitteraturen om krypende dyr som kravler seg inn i kroppsåpningene dine mens du sover. Heldigvis skjer det ganske sjelden.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hva synes du om å ha en gjeng slike kravlende rundt i øregangene dine? Det er ingen umulighet. (Foto: US Food and Drug Administration)
Kan du tenke deg noe eklere enn en levende midd eller edderkopp kravlende rundt inne i hodet ditt?
Det er virkeligheten for noen få, ytterst uheldige mennesker. Et slikt tilfelle ble nettopp beskrevet i tidsskriftet New England Journal of Medicine:
En 70 år gammel taiwansk mann kom til legen, og klagde over at han hadde klødd i det høyre øret i et par måneder, og hatt det forskerne kaller a sense of fullness, eller en følelse av at det var fullt der inne.
Ved nærmere undersøkelse viste det seg at det stemte.
I øret hans fant forskerne både en rekke voksne midd, og flere middegg. De så ut til å ha det helt fint – noe eggene som ble lagt der inne også vitner om.
De taiwanske legene som behandlet mannen foreviget ørelivet på film:
(Video: Liao & Chang/New England Journal of Medicine)
Tips: Ikke si det til pasienten
Ifølge Ian Storper, en øreekspert ved amerikanske New York Head and Neck Institute, er midd i øret en ganske sjelden sak. Andre insekter kravler derimot hyppigere inn i folks ører.
– Det er mye vanligere å se kakerlakker i ørene til folk, sier han til nettstedet LiveScience, og estimerer at han har sett et par dusin slike tilfeller i sin karriere.
Som regel er kakerlakken død, men noen ganger blir den også funnet i fin form.
Richard Nelson, en ekspert på akuttmedisin ved Ohio State University Wexner Medical Center i USA, forteller til nettstedet at hans møter med insekter i ører har lært ham noen praktiske tips i hvordan man takler situasjonen.
For eksempel synes han det er lurt å vente med å si ifra til pasienten om hva som er galt til etter at insektet er fjernet.
Han forteller at i noen tilfeller blir folk så opprørt når de får nyheten at de begynner å skrike og løpe rundt. Det gjør det mye vanskeligere å behandle dem, påpeker legen.
Du spiser ikke edderkopper i søvne
Myter om sovende mennesker som invaderes av insekter og andre kryp florerer på nettet. En vanlig versjon er ”faktumet” at vi svelger åtte edderkopper i søvne per år, eller kanskje i løpet av livet – kildene er litt uklare.
Annonse
Akkurat den historien er imidlertid bare oppspinn, mener fagfolkene som har laget nettsiden The Spider Myths Site for University of Washington i Seattle.
Det skal alt for mange tilfeldigheter til for at noe slikt skal kunne skje såpass ofte.
Selv i søvne vil du nemlig kjenne det hvis en edderkopp kravler på leppene eller tunga di, og det vil sette i gang en refleks for å fjerne hva enn det er fra munnen. Dermed vil edderkoppen måtte senke seg ned fra taket i en tråd, uten å røre verken lepper eller tunge, og havne direkte bakerst i munnen, hvorpå du vil måtte svelge på akkurat riktig tidspunkt.
Ingen slike tilfeller har noensinne vært dokumentert i den vitenskapelige eller medisinske faglitteraturen, skriver forskerne på siden.
Fauna i venstre nesebor
Et tilfelle fra vitenskapens verden, som i sin tid ble publisert i tidsskriftet Science, viser hvordan kravlende kryp likevel kan komme seg inn i bihulene dine hvis du bare har nok uflaks.
Paul Hurd, en insektsforsker ved University of California, Berkley, samlet sommeren 1953 inn insekter i Alaska ved hjelp av en såkalt aspirator. Det er en slags munndrevet støvsuger, der forskere suger luft inn gjennom en slange koblet til en beholder, som igjen har en annen slange koblet til (se bilde).
Slange nummer to rettes mot insektet, og på grunn av undertrykket som skapes når forskeren suger inn, smetter det intetanende krypet inn i slangen og havner i beholderen. Åpningen til slangen som leder til munnen er dekket av gitter eller netting, slik at insektene ikke skal komme seg videre og inn i munnen til forskeren.
Slik ser en aspirator ut når den brukes i praksis. En omtrent lik innretning ga forskeren Paul Hurd over 50 insekter i nesa. (Foto: Fritz Geller-Grimm/Wikimedia Creative Commons)
For Hurd var det imidlertid nettopp det de gjorde.
To måneder etter at innsamlingen var over ble han syk, og i løpet av en ukes tid kom følgende kravlende ut av hans venstre nesebor:
tre voksne rovbiller
13 soppknottlarver av arten Boletina birulai
tre snyltevepsegg
omtrent 50 springhaler, som er et lite leddyr
Annonse
– Tydeligvis kom insektene inn i bihulen min som egg, som var så små at de slapp gjennom koppernettingen som dekket slangen, skriver Hurd selv om sine opplevelser.
– Det er nesten utrolig at insektene har gjennomgåyy flere stadier av forvandling inne i bihulene, men siden kobbernettingen var så finmasket at det utelukker inhalering av voksne insekter, må jeg konkludere med at det var tilfellet.
Hurd anbefaler at aspiratorene endres slik at luftstrømmen ikke går direkte mot brukerens munn. Per i dag fungerer aspiratorene imidlertid omtrent akkurat slik som de gjorde på Hurds tid, så dagens insektssamlere utsetter seg for de samme farene som den amerikanske forskeren gjorde den gangen.
Pass på å få med beina
Du lurer kanskje på hvordan det til slutt gikk med den taiwanske mannen med øremiddene? Vi kan berolige deg med at invasjonen, som de aller fleste andre slike, endte udramatisk.
Mannen fikk øredråper som inneholdt et soppdrepende middel, et bakteriedrepende middel, betennelsesdempende medisin og medisin som skal beskytte mot midd. Sistnevnte tok rotta på krypene, mens de andre beskytter mot infeksjoner mer generelt.
Midd er bitte små – disse var bare rundt en millimeter store – og dermed gikk det fint å skylle de bort med øredråper. For kakerlakker og andre større insekter kan det bli nødvendig å dra ut utysket med pinsett.
Da er det viktig å få med alt, understreker øreekspert Storper:
– Hvis du lar et bein ligge igjen kan du få en bakterieinfeksjon. Insektene er skitne, de kravler jo hvor som helst, sier han til LiveScience.
P. Hurd (1953) “Myiasis” Resulting from the Use of the Aspirator Method in the Collection of Insects. Science, vol. 119, nr. 3101, side 814-815 (les første side av artikkelen her)
