Slik kommer bananflua seg unna

Bananflua skifter kurs som et jagerfly for å unnvike fiender.

Publisert

Video: F. Muijres, University of Washington

For første gang viser videoopptak hvordan bananflua gjør den lynraske unnamanøveren.  Opptakene i langsom film reduserer hastigheten ned til en trehundredel.

Svingen ligner på unnamanøveren til et jagerfly, men går mye raskere. Nesten i løpet av ett enkelt vingeslag, på under et hundredels sekund, svinger bananflua rett ut til siden, nitti grader.

Først ruller flua over til siden den skal svinge, og løfter nesa. Dermed krenger og svinger den brått, og ruller så tilbake til vannrett stilling.

Raskere enn jagerfly

Manøveren er fem ganger raskere enn de vanlige svingene som bananfluer gjør, når de ikke er truet.

Bananflua er også mye mer virtuos enn et jagerfly. Et fly må bruke hengslede ror for å snu kroppen. Bananflua vrir nesten umerkelig på de flaksende vingene for å vri seg i lufta.

Bananflua ruller over på siden for å svinge, slik som et jagerfly. (Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons)
Bananflua ruller over på siden for å svinge, slik som et jagerfly. (Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons)

- Men det er også noen viktige forskjeller mellom fly og fluer, skriver en av forskerne bak studien, Florian T. Muijres, i en epost til forskning.no.

- Fluer flyr mye langsommere enn fly, så løftet fra vingene kommer nesten bare av flaksingen. Det ligner faktisk mer på måten helikoptre lager løft, fortsetter han.

Skrekkfilm i infrarødt lys

Amerikanske og nederlandske forskere har sendt flua inn i en liten sylinder for å kunne studere den i detalj. Veggene til sylinderen er dekket av lysdioder, omtrent som en krum TV-skjerm i miniatyr.

På denne TV-skjermen viste forskerne den ultimate skrekkfilmen for en liten bananflue: En skygge som vokste på skjermen. En fiende!

For ikke å forstyrre skrekkfilmopplevelsen, ble det lille filmsettet belyst med usynlige, men kraftige infrarøde lamper.  Tre kameraer gjorde opptak i dette infrarøde lyset.

Stillbilder fra video viser hvordan bananflua blir overrasket av en truende skygge utenfor bildet nederst til høyre, gjør en rask roll for å krenge og svinge vekk fra trusselen. (Foto: F. Muijres, University of Washington)
Stillbilder fra video viser hvordan bananflua blir overrasket av en truende skygge utenfor bildet nederst til høyre, gjør en rask roll for å krenge og svinge vekk fra trusselen. (Foto: F. Muijres, University of Washington)

Fart framfor presisjon

De tre kameravinklene ga forskerne mulighet til å analysere bevegelsene til bananflua i tre dimensjoner. Ut fra disse, laget de en tredimensjonal modell.

Forskerne prøvet også ut manøvrene med små, flaksende flueroboter. Slik kunne de analysere hvordan kreftene fra vingene virker på flua.

Selv om flua gjør en krapp og lynrask manøver, er selve kursendringen litt mer så som så. Den var mest nøyaktig når flua brakk ut til siden, og minst nøyaktig når den gjorde helomvending.

Hastighet er muligens prioritert framfor presisjon i denne lynraske manøveren, skriver forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet Science.

Fra fire til to vinger

May-Guri Sæthre. (Foto: Bioforsk)
May-Guri Sæthre. (Foto: Bioforsk)

Bananfluer og andre fluer er avanserte flygere, sier May-Guri Sæthre til forskning.no. Hun forsker på insekter ved Bioforsk Plantehelse.

- Fluene hører til ordenen tovingede insekter, mens det vanlige blant andre insektordener er fire vinger.

- De tovingede er mer avanserte flygere enn de firevingede, forklarer hun.

- Tordivelen, marihøna og humla er eksempler på insekter med fire vinger. De ser ikke spesielt elegante ut når de kommer deisende gjennom lufta, kommenterer Sæthre.

Disse mer eller mindre klossete flygerne bruker flygingen mer som en transportmetode. Møter de fiender, har de tykt skall eller avskrekkingsmønstre å hjelpe seg med. Fluene har derimot utviklet rask flukt som en strategi for å overleve.

Svingkøller og smekker kropp

- Hos flua er det bakerste vingeparet omdannet til det som kalles svingkøller. Flua bruker svingkøllene til å styre og holde balansen med.

-  Derfor er de så presise flygere. Mange har nok observert at blomsterfluer til og med kan stå stille i lufta. Jeg er litt overrasket over at forskerne bak denne studien ikke nevner svingkøllene, sier Sæthre.

Flua har også flere fortrinn som rask presisjonsflyger.  Kroppen er aerodynamisk utformet, og vekten er ganske lav i forhold til størrelsen på vingene. Fluene sklir lett gjennom lufta.

En bananflue, Drosophila hydei, flakser 200 ganger med vingene i sekundet under normal flukt, og enda fortere ved unnamanøvre. (Foto: F. Muijres og F. van Breugel, University of Washington)
En bananflue, Drosophila hydei, flakser 200 ganger med vingene i sekundet under normal flukt, og enda fortere ved unnamanøvre. (Foto: F. Muijres og F. van Breugel, University of Washington)

Imponerende hjerne

Dessuten har de har spesielt store øyne i forhold til kroppen. Dermed  kan de se og tilpasse kursen raskt til omgivelsene.

- Alle som har prøvd å slå en flue, vet hvor observant den er, og hvor raskt den reagerer. At hjernen til en bananflue, som knapt er større enn et sandkorn, kan behandle informasjon og utføre manøvre så raskt og presist, er imponerende, sier Sæthre.

 

Referanse:

Florian T. Muijres et.al: Flies Evade Looming Targets by Executing Rapid Visually Directed Banked Turns, Science, 11. April 2014 vol. 344