På en avsidesliggende, kanadisk blomstereng fylt med liljer og blottet for plantevernmidler og annen forurensning, har James Thomson og forskerteamet hans gjennomført en av de lengste studiene noensinne med fokus på biers bestøvning.

I 17 år er området blitt overvåket og undersøkt tre ganger i året, og resultatene viser at antallet blomster som biene bestøver, er jevnt synkende.

Det er nærliggende å tro at det skyldes færre bier, men det er ikke den dominerende årsaken, forklarer Thomson i en pressemelding.

Klimaendringer kan spille en rolle

– Antallet bier er muligens blitt lavere. Men vi mistenker en mismatch mellom tidspunktet blomstene åpner seg og tidspunktet biene kommer fram fra vinterhiet sitt, sier Thomson, som kommer fra Avdeling for økologi og evolusjonær biologi på University of Toronto.

Noe tyder altså på at klimaendringer spiller en rolle, og det er også forskernes hypotese.

– Resultatene er desillusjonerende, sier Thomson.

– De antyder at bestøvning av blomster er sårbar overfor klimaendringer, selv i et relativt beskyttet miljø uten plantevernmidler og menneskelig innblanding.

Mer ensformig flora

Tidligere undersøkelser har vist at antallet såkalt spesialiserte bier, som bare bestøver en bestemt type blomster, har gått ned. Det forteller Lise Hansted, som er adjunkt ved Institutt for jordbruk og økologi ved Københavns Universitet.

– Men Thomson og teamet hans er de første som har påvist en generell nedgang i bestøvning. Og nedgangen kan få konsekvenser for naturen, forklarer Hansted.

– Det vil påvirke sammensetningen av den ville floraen. Det vil gi en mer ensformig og kjedelig natur, og noen planter kan forsvinne.

Hansted forklarer videre at det å fjerne biene vil være som å fjerne et ledd i næringskjeden. Men det er vanskelig å forutsi hva som vil skje når man ikke vet hvilke planter det går utover.

Verdifulle bier

– Biene er utrolig viktige i matvareproduksjonen, sier Hansted. Hun forsker selv i betydningen av å sette ut bier i fruktplantasjer, og de første resultatene viser at det gir en bedre avling.

– Men hvis biene ikke bestøver frukttrær, vil de gi et mindre utbytte. Det påvirker prisene og tilbudet, og dermed forbrukerne.

Dette ble bekreftet av Peter G. Kevan og Truman P. Phillips fra University of Guelph i en undersøkelse fra 2001, ifølge Hansted.

Hypoteser om klimaets betydning

Det finnes hypoteser om klimaets betydning for bestøvning, forteller Peter Borgen Sørensen, seniorforsker hos Danmarks Miljøundersøgelser, Aarhus universitet.

– En av hypotesene går ut på at insekter, som har en utvikling styrt av varme, utvikler seg raskere fordi klimaendringene gir mer varme. Planteveksten øker imidlertid ikke like raskt fordi den det også styres av lyset, og dagen blir jo ikke lengre. Insektene blir altså klare til å bestøve før plantene kan ta imot, og det kan føre til at biene sulter hvis de ikke kan få næringen sin fra andre plantetyper, forklarer Sørensen.

Det kan på sikt føre til en ond sirkel fordi biene sulter og ikke vil overleve, og dermed blir det færre av dem og så blir det bestøvet enda færre planter og på sikt enda mindre mat til biene.

Denne hypotesen kan altså forklare at Thomsons liljer blir bestøvet sjeldnere. Men Sørensen understreker at betydningen til endringer i klimaet ikke er godt undersøkt.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

James Thomsons profil på University of Toronto

James Thomson: Flowering phenology, fruiting success and progressive deterioration of pollination in an early-flowering geophyte. Phil. Trans. R. Soc. B 12 October 2010. Volume 365 (1555),  3187-3199. Se sammendrag