Mange flyktninger kommer til Europa via den greske øya Lesbos. (Foto: Alkis Konstantinidis/Reuters/NTB scanpix)
Mange flyktninger kommer til Europa via den greske øya Lesbos. (Foto: Alkis Konstantinidis/Reuters/NTB scanpix)

Rangerer asylsøkere etter yrke og religion

Nordmenn og andre europeere vil helst ha ikke-muslimer som kan bidra økonomisk.

Publisert

Holdninger til asylsøkere

Deltakerne i spørreundersøkelsen ble presentert for fiktive asylsøkere med ulike sammensetninger av ni karakteristikker: Alder, kjønn, opprinnelsesland, ferdigheter i asyllandets språk, religion, tidligere jobb, sårbarhet, årsak til migrasjon og hvor sammenhengende asylhistorien deres var.

De skulle svare på om de mente at landet deres burde å gi flyktningene opphold eller ikke.

Deltakerne fikk presentert ti asylsøkere hver, to av gangen. De skulle rangere hvor sannsynlig det var at de ville gi hver søker opphold på en skala fra 1 til 7. I tillegg skulle de velge mellom de to asylsøkerne – de skulle gi en av dem opphold og sende den andre hjem.

Til sammen 18 000 innbyggere i disse landene ble spurt: Danmark, Frankrike, Hellas, Italia, Nederland, Norge, Polen, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike.

Europeere vurderer flyktninger etter hvor godt de synes de passer inn i landet deres.

Det viser en spørreundersøkelse blant innbyggere i Norge og 14 andre land om hva slags asylsøkere de mener bør få opphold.

Får folk flest mulighet til å velge om de vil slippe en asylsøker inn i landet sitt, blir det tydelig at de mener det ikke er nok at vedkommende har rett til asyl.

Også personlige egenskaper som alder, tro og jobb bør telle, synes de som svarte på spørreundersøkelsen.

Dermed tenker de i strid med FNs flyktningkonvensjon, som alle landene i undersøkelsen har sluttet seg til. Den sier at personer har krav på beskyttelse dersom de er forfulgt på grunn av blant annet religion eller etnisitet.

Velger bort muslimer

Deltakerne i spørreundersøkelsen ble presentert for fiktive asylsøkere med ulike karakteristikker. Noen hadde migrert for å få det bedre økonomisk, mens andre oppfylte kravene til asyl.

Flertallet i spørreundersøkelsen handler i tråd med Flyktningkonvensjonen når de prioriterer asylsøkere med rett til opphold. Men ikke når de favoriserer noen livssyn.

Asylsøkere som er kristne eller agnostikere, har større sjanse for å bli valgt enn muslimer.

Det er særlig velgere på høyresida som nedprioriterer muslimer.

På de andre spørsmålene fordeler holdningene seg ganske likt blant deltakerne i undersøkelsen: Ung og gammel, med ulik politisk tilknytning, inntekt og utdanning, mener omtrent det samme.

De ville tatt imot omtrent halvparten av de ti asylsøkerne som de ble presentert for.

21 prosent av dem som ble invitert, svarte på nettundersøkelsen. Undersøkelsen speiler sammensetningen av befolkningen ganske godt når det gjelder kjønn, alder og utdanningsnivå, men er ikke nødvendigvis representativ for befolkningen i landene på andre områder.

Vil ha leger

Har flyktningen jobbet i hjemlandet, er det også mer sannsynlig at europeerne vil gi ham opphold.

Det kan tyde på at de ønsker seg nye landsmenn som kan bidra økonomisk.

Særlig jobber som krever høy utdanning, øker sjansene for opphold. En lege har 13 prosent større sjanse for å bli akseptert enn en asylsøker som er arbeidsledig. Mens en bonde eller renholder bare får en liten fordel i forhold til en arbeidsledig.

Europeerne vil også gjerne at asylsøkeren allerede snakker språket i vertslandet.

Prioriterer sårbare

Også humanitære hensyn teller. Om flyktningen for eksempel har blitt torturert eller har posttraumatisk stresslidelse, er det mer sannsynlig at den jevne europeer vil velge ham.

Samtidig gjelder dette ikke alle sårbare grupper. Eldre mennesker blir luket ut, kanskje fordi de ofte ikke kan bidra økonomisk.

Og selv om du er sårbar, må du kunne jobbe for å fortjene asyl ifølge spørreundersøkelsen.

Et paradoks, påpeker forsker Jens Hainmueller, ettersom det langt fra alltid er mulig for et menneske å være både sterkt traumatisert og arbeidsfør.

– Det å være særlig sårbar kan påvirke muligheten til å jobbe. Vi så også på om preferansen for dem som kan gi et større økonomisk bidrag varierer avhengig av om asylsøkeren blir beskrevet som særlig sårbar eller ikke, men preferansen var den samme, skriver Hainmueller i en e-post til forskning.no.

Dempe spenninger

Det er ikke lov til å rangere asylsøkere på denne måten. Men svarene til befolkningen forteller om både utfordringene og mulighetene i et Europa som møter stadig flere flyktninger, mener forskerne.

Det kan gjøre integreringen vanskeligere at folk har fordommer mot muslimer og vil ha asylsøkere som allerede har språk- og jobbkunnskapene inne når de kommer til landet. I dag er mange flyktninger til Europa muslimer som verken snakker norsk eller har et etterspurt yrke.

Samtidig kan politikere som ønsker å skape større aksept for å ta imot flyktninger, bruke kunnskapen om at innbyggerne synes humanitære behov er viktige. De kan framheve de sårbare asylsøkerne som oppfyller kravene til beskyttelse.

 

Referanse:

Kirk Bansak mfl: How Economic, Humanitarian, and Religious Concerns Shape European Attitudes toward Asylum-Seekers. Science, 23. september 2016.