Ikke-europeiske innvandrere bor mindre segregert i Norge enn i andre nordeuropeiske land. Vellykket norsk bosettingspolitikk kan være forklaringen. (Illustrasjonsfoto: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB scanpix)
Ikke-europeiske innvandrere bor mindre segregert i Norge enn i andre nordeuropeiske land. Vellykket norsk bosettingspolitikk kan være forklaringen. (Illustrasjonsfoto: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB scanpix)

Innvandrere klumper seg mindre sammen i Norge enn i Sverige

Innvandrere fra ikke-europeiske land er jevnere fordelt utover i landet i Norge enn de er i Sverige, Nederland og Belgia.

Publisert

En fersk studie gjort av forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) og Stockholms Universitet har sammenlignet bostedsmønstre og segregering blant ikke-europeiske innvandrere i fem nordeuropeiske land.

– Disse innvandrergruppene bor jevnere geografisk fordelt i Norge og Danmark enn i de andre landene, forteller forsker Adrian Farner Rogne ved UiO.

Forskerne er ikke sikre på årsaken. Men de tror at bosettingspolitikken for flyktninger og asylsøkere i Norge, kan ha hatt stor betydning.

Norge har minst mikrosegregering

Forskerne ser at Norge har klart mindre av det de kaller mikrosegregering enn alle de fire andre landene.

Når forskerne definerer et nabolag som de 200 eller 1600 nærmeste naboene til hvert individ, så ser de at ikke-europeiske innvandrere bor vesentlig jevnere fordelt blant befolkningen i Norge, enn de gjør i noen av de andre landene.

Det finnes flere mulige forklaringer på dette.

En mulig forklaring kan være at så mange i Norge eier sin egen bolig. Det kan bidra til at innvandrere i mindre grad klumpes sammen i utleieboliger, enn de for eksempel gjør i Sverige.

Men en vel så sannsynlig forklaring er at Norge har lyktes bedre med sin bosettingspolitikk for flyktninger og asylsøkere enn de andre landene.

Liten arbeidsledighet i Norge og dermed enklere arbeidsmarked å komme inn i, kan også spille en rolle. Forskerne peker på at mange flyktninger og asylsøkere kan ha funnet det attraktivt å bli boende i distrikts-Norge, fordi det ofte er enkelt å finne jobb der sammenlignet med hva det er på bygda i andre land.

Men Oslo er makrosegregert

Forskerne finner ett unntak fra mønsteret med at ikke-europeiske innvandrere bor jevnere fordelt i Norge enn i andre land.

Hovedstaden vår – Oslo – er nemlig en by preget av makrosegregering. Den har et klart skille i bosetting av ikke-europeiske innvandrere mellom øst og vest.

En by som København er også segregert. Men der er segregering til sammenligning mer flekkvis.

Flest innvandrere i Sverige

Andelen ikke-europeiske innvandrere i befolkningen er lavere i Norge og Danmark, enn den er i de tre andre nordeuropeiske landene Sverige, Nederland og Belgia.

Sverige har størst ikke-europeisk innvandrerbefolkning.

Derfor er det ikke overraskende når forskerne finner at innvandrerandelen i ulike nabolag, generelt er lavere i Norge og Danmark.

Vanskelig definisjon

Det er ikke bare enkelt for forskere å si noe om bostedsmønstre og segregering.

For å studere dette sammenligner forskerne det de kaller nabolag. Men hva er et nabolag?

Hva du putter inn i definisjonen, har mye å se for resultatet du får ut i den andre enden.

– Folks oppfatning av hva som er et nabolag, kan variere veldig mye. Det kan være alt fra gata eller bygården de bor i, til grenda eller kanskje hele bygda, bydelen eller kommunen, sier Rogne.

Heller ikke inndelinger som bydel og kommune er enkelt å bruke. I ulike land kan disse nemlig være forskjellige både i størrelse og folketall.

Har løst problemet

I denne norsk-svenske studien har forskerne løst utfordringen ved å bruke svært detaljert informasjon om folks bosted. De har definert nabolag som «de 200, 1600, 12 800 og 51 200 nærmeste naboene til hvert individ.»

På denne måten har forskerne klart å lage nabolag som er sammenlignbare på tvers av landegrensene. Slik har de også kunnet studere graden av segregering i alt fra veldig små til veldig store nabolag.

Slik finner forskerne altså blant annet at segregeringen av ikke-europeiske innvandrere er mindre i Norge enn i Sverige. Det gjelder både når de ser på små og på store nabolag.

Referanser:

Adrian F. Rogne, Eva K. Andersson, Bo Malmberg og Torkild H. Lyngstad: «Neighbourhood concentration and representation of non-European migrants. New results from Norway», European Journal of Population, mars 2019. Artikkelen.

Eva K. Andersson, Bo Malmberg, Rafael Costa, Bart Sleutjes, Marcin Jan Stonawski og Helga A. G. de Valk: «A comparative study of segregation patterns in Belgium, Denmark, the Netherlands and Sweden: Neighbourhood concentration and representation of non-European migrants», European Journal of Population, mars 2018. Artikkelen.