Etter at Solberg-regjeringen ble valgt i 2013, innførte de krav om at alle voksne innvandrere skulle bestå en samfunnskunnskapsprøve før de kunne få statsborgerskap. Selv om prøven kan tas på 28 forskjellige språk, må den bestås på norsk før du kan søke om å bli norsk statsborger.

Hvis du bare vil ha permanent oppholdstillatelse, har det ingenting å si hvilket språk du tar prøven på.

I fjor ble det innført et alternativ, Statsborgerprøven. Prøven skal ha spørsmål av en mer allmenn og hverdagslig karakter og med litt enklere språk enn det du finner i samfunnskunnskapsprøven, men til gjengjeld er det bare mulig å ta den på norsk.

For å bestå må du svare riktig på 24 av 32 flervalgsoppgaver om norske lover og samfunnsliv. 

Men hele 29 prosent av prøvene som ble levert inn i fjor hadde ikke nok riktige svar, det viser nye tall fra Kompetanse Norge.

Mener prøven tester noe annet enn samfunnskunnskapen

Det ble avlagt 6016 statsborgerprøver i fjor. Til sammenligning ble det bare tatt litt over 1300 samfunnskunnskapsprøver på norsk i 2016. De aller fleste valgte heller å ta den gamle samfunnskunnskapsprøven på et annet språk, som engelsk eller arabisk.

Hvis du vil ha permanent oppholdstillatelse i Norge må du også bestå prøven i samfunnskunnskap, men da kan du stå på hvilket som helst språk. Mange av de som tok prøven på annet språk enn norsk, klarte seg også bedre. 83 prosent av dem som tok den på arabisk besto, mot 73 prosent av de som tok den gamle samfunnskunnskapsprøven på norsk. 

Lars Anders Kulbrandstad, professor i norsk ved Høgskolen i Innlandet, jobber for tiden med et forskningsprosjekt som ser på hvordan de som lærer seg norsk som andrespråk, klarer seg i testsituasjoner.

Han er kritisk til at prøvene må tas på norsk. Det kan føre til at noe helt annet enn kunnskapen avgjør hvem som stryker og hvem som står.

– Hvis vi skal teste noens kunnskaper om det norske samfunn, så bør det jo være dette vi tester, ikke ferdighetene deres i norsk. Dette er et grunnleggende prinsipp. Dersom en prøve ikke tester det den utgir seg for å teste, mister den validitet, sier Kulbrandstad til forskning.no.

– Slår urettferdig ut

Han mener det er åpenbart at enkelte grupper vil bli rammet hardere av at prøven er på norsk enn andre.

– De som kommer til Norge for å lære norsk, har et ulikt utgangspunkt. Noen har språk som står norsk nært, andre har språk som ligger langt unna, mener Kulbrandstad

Desto lenger morsmålet er fra det norske språket, desto vanskeligere vil det bli å vise frem samfunnskunnskapen på norsk.

– Dette vil slå urettferdig ut for de som har for eksempel somali som utgangspunkt, mens det vil være lettere for noen som starter med tysk eller polsk, sier Kulbrandstad.

Prøven er lagd av Kompetanse Norge, tidligere Vox, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. De viser til politisk ledelse når de blir bedt om å kommentere kritikken fra Kulbrandstad.

– Vi i Kompetanse Norge ga våre vurderinger da forslaget om å opprette en statsborgerprøve var ute på høring. Stortinget har endret statsborgerloven og vi har laget den prøven vi fikk i oppdrag å lage av Justis- og beredskapsdepartementet. Det er naturlig at departementet gir kommentarer ut over dette, skriver Kompetanse Norge-direktør Gina Lund i en e-post til forskning.no

Færrest stryker i Vestfold

Selv om syv av ti klarer seg på landsbasis, er det ikke likt over hele landet. 

De som tar Statsborgerprøven i Finnmark klarer seg klart dårligst. Der var strykprosenten på hele 44 prosent. Til gjengjeld var det bare 116 avlagte prøver. Vestfold kommer best ut, med hele 80 prosent besått av 200 avlagte prøver. 

I Røros kommune i Trøndelag ble det avlagt 25 prøver i løpet av året, men bare syv av dem var bestått. I Sauda i Rogland gikk det mye bedre. Der tok 13 personer Statsborgerprøven, og alle sto. Hvis du lurer på hvordan det gikk i din hjemkommune, kan du søke i tabellen nederst i artikkelen.

Stiller krav om språk og samfunnskunnskap

– Statsborgerskap skal henge høyt. For å få statsborgerskap bør man ha en viss kunnskap om norske samfunnsforhold, sa daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne da hun presenterte samfunnskunnskapsprøven til VG i 2014.

Hun mente at det viktigste ikke var hvor mange spørsmål prøven hadde, men om den sjekket at prøvetakeren visste hvilke rettighter, plikter og muligheter en norsk borger har. 

Før du søker norsk statsborgerskap i dag, må du ha over syv års botid i Norge. Du må også ha gjennomført godkjent norskopplæring og ha bestått en prøve i norsk muntlig. Kravene gjelder for alle innvandrere mellom 18 og 67 år, med mindre de har særskilte grunner til å få unntak.

Hvis du vil teste dine egne kunnskaper, har Kompetanse Norge laget en eksempeloppgave til prøven i samfunnskunnskap. Den viser også hvordan oppgaven i Statsborgerprøven kan se ut.