Livet kan komme i ventemodus også for barna når foreldrene får varsel om at oppholdstillatelsen deres kanskje ikke er gyldig lenger. (Illustrasjonsfoto: NTB scanpix)
De har hatt opphold i Norge. Nå kan de bli sendt ut: – Integreringen blir satt på pause
– Folk opplever at de har vært på trygg grunn, og så blir den revet bort, sier forsker Jan-Paul Brekke. Trusselen om å miste oppholdstillatelsen kan oppleves som en så stor belastning at den går ut over helsa og deltakelsen i det norske samfunnet, ifølge ny rapport. De fleste ender med å få bli i Norge likevel.
«Jeg tenkte – skal de bare ta tillatelsen min uten engang å spørre meg? Kan de bare gjøre det? Det var veldig skremmende og ga meg en kvalmende følelse.»
Det sier Amina fra Afghanistan, som plutselig fikk et brev om at myndighetene vurderte å trekke tilbake oppholdstillatelsen hennes. Hun er intervjuet i et norsk forskningsprosjekt.
Selv etter mange år i landet kan en innvandrer med lovlig opphold bli varslet om at hun kanskje ikke får bo her lenger.
En tøff opplevelse
Brevet fra myndighetene treffer to grupper: Noen har oppholdstillatelse eller statsborgerskap som myndighetene mistenker at ble innvilget på feil grunnlag – enten det er på grunn av juks eller mangelfulle opplysninger.
Andre har fått flyktningstatus, og nå vurderer myndighetene situasjonen som trygg nok i hjemlandet til at de kan sendes hjem igjen.
Hva gjør det med et menneske å plutselig få en slik beskjed?
Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning har ledet prosjektet for å finne ut av dette på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Torsdag morgen ble rapporten lagt frem.
– Det er en tøff opplevelse. Dette er folk som har oppholdstillatelse og så mister den. Folk opplever at de har vært på trygg grunn, og så blir den revet bort, sier Brekke til forskning.no.
– Nå ser vi konsekvensene av en stram politikk for dem som blir berørt, sier forsker Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: ISF)
Forteller at usikkerhet skaper helseproblemer
Forskerne har intervjuet 27 innvandrere fra Afghanistan og Somalia som på en eller annen måte er berørt av ordningen med opphør eller tilbakekalling av retten til å bo i Norge.
De som selv har fått brevet, vet ikke om de får bli i landet og ikke engang når de får svar på det. Alt de vet, er at myndighetene gransker saken deres. Lenge.
Flere opplever at usikkerheten og ventetida gir alvorlige helseplager.
En mann forteller at innholdet i brevet var så stressende for slektningen hans at slektningen ble innlagt på psykiatrisk sykehus. Forskerne har ikke sjekket om slike opplysninger stemmer.
– Det kan være folk som er i en skjør situasjon fra før av, som får en slik beskjed på toppen av alt annet. Men at usikkerheten bidrar til stress, er det ingen tvil om, sier Brekke.
Mister motivasjonen
Innvandrerne forteller også at de mister motivasjonen for å bygge en framtid i Norge.
– De spør seg: Hvorfor skal de lære språket, jobbe, sende barna i barnehagen om de når som helst kan bli sendt hjem?
Annonse
«Jeg hadde som mål å fullføre grunnskolen […] og dette har påvirket konsentrasjonsevnen min […] så det er synd. Jeg drømte om å få en fast jobb, men nå er jeg mindre motivert for å søke jobber […] det er tøft. Og jeg hadde en ambisjon om å få et førerkort, men det er vanskelig uten oppholdstillatelse», sier Ayaan, en kvinne i 30-årene fra Somalia.
Hun hadde hatt oppholdstillatelse i sju år da forskerne intervjuet henne. Nå fryktet hun for tillatelsen, selv om hun ikke hadde fått noe brev fra myndighetene.
Norsk-somaliere med norsk statsborgerskap har vært statsborgere i snitt fem til ti år når det blir åpnet sak mot dem, viser statistikk fra UDI fra mars 2017 til desember 2018. Noen i over 20 år.
Men sakene som gjaldt tilbakekalling av statsborgerskap, var satt på pause i påvente av en politisk beslutning om disse sakene i fremtiden skal behandles av domstoler eller ikke.
Sendes ikke ut likevel
I denne perioden var det rundt 2500 saker av alle typer som handlet om personer fra Somalia, om lag 500 fra Afghanistan. Bare rundt hver fjerde sak ble ferdigbehandlet da.
Tre av fire saker som ble behandlet, endte med henleggelse.
På grunn av begrensninger i registreringene i systemet vet ikke forskerne verken når innvandreren fikk beskjed om at det var åpnet sak eller hvor lang behandlingstida var. Men de anslår at den for halvparten av somalierne var på minst 15 måneder.
Etter lang saksbehandlingstid og mye usikkerhet får de fleste til slutt altså likevel bli. Noen ganger selv om myndighetene konkluderer med at hjemlandet har blitt trygt.
– Det kan være for eksempel fordi barn har vært lenge i Norge eller at vi mener at jentebarn ikke kan sendes tilbake til Somalia fordi det er fare for kjønnslemlestelse, sier Hanne Jendal, direktør for asylavdelingen i UDI, til forskning.no.
– Vi ser at vi har forbedringspunkter, helt klart, sier avdelingsdirektør Hanne Jendal i Utlendingsdirektoratet. (Foto: UDI)
– Vi risikerer å få dårligere integrering
I mellomtida har innvandrerne mistet verdifulle år som en del av det norske samfunnet, mener forskerne.
Annonse
– Man setter integreringen på pause. Kostnadene for Norge er at vi risikerer å få dårligere integrering for de som blir berørt, sier Brekke.
Han mener myndighetene må vurdere disse kostnadene opp mot hensynet til regulering av innvandringen.
– Jeg skjønner veldig godt at dette med integrering kommer opp, sier Jendal.
Det er en av grunnene til at UDI har gitt fornyet midlertidig oppholdstillatelse til de som venter på svar om de skal sendes tilbake fordi hjemlandet har blitt trygt, forklarer hun.
– Så de kan fortsette livet sitt her selv om de har den trusselen om opphør hengende over seg – og det skjønner jeg at er kjempebelastende.
– De fortsetter kanskje ikke livet sitt fordi de hele tida tenker på at de kan bli sendt tilbake?
– Ja, men dette er en oppgave vi har fått, å vurdere opphør når situasjonen i hjemlandet har endret seg.
Jeg drømte om å få en fast jobb, men nå er jeg mindre motivert for å søke jobber.
Ayaan fra Somalia
– Konsekvensene av en stram politikk
Ordningen med tilbakekall og opphør av oppholdstillatelse er et resultat av innstramminger i asylpolitikken i kjølvannet av 2015, året da det kom mange flyktninger til Norge.
– Nå ser vi konsekvensene av en stram politikk for dem som blir berørt, sier Brekke.
Innvandrerne som er intervjuet, takler usikkerheten på forskjellige måter. Noen prøver å fortsette hverdagslivet som normalt og håndtere frykten for å bli sendt ut.
Andre velger bort de langsiktige framtidsdrømmene og satser på korttidsplanlegging.
Annonse
Noen forbereder seg på alt, mens andre blir lammet og ikke makter å forberede seg på noe som helst.
Livet lagt på is
Lang saksbehandlingstid er uheldig, mener forskerne.
Å vente på svar fra utlendingsmyndighetene påvirker ikke bare den som har saken sin til behandling. Imens lar nemlig UDI være å behandle søknader fra andre i familien. Livet blir lagt på is for flere.
– Hele prosessen fryses for både den enkelte og de andre i familien, forklarer Brekke.
Han tror det kan få enda videre konsekvenser i samfunnet. Fordi det er vanskelig å forstå hvorfor noen plutselig får beskjed om at de kanskje ikke får bli etter å ha bodd lenge i Norge.
Norsk-somaliere er den gruppa der flest blir berørt av ordningen.
– Det kan tenkes å bre seg en uro blant somaliere i Norge om at hvem som helst kan miste oppholdstillatelsen.
Grunner til å miste oppholdstillatelsen
Det er ulike årsaker til at UDI trekker tilbake en oppholdstillatelse.
Opphør: Myndighetene har bestemt at om situasjonen i hjemlandet til flyktninger blir vurdert som trygg, kan de miste retten til å bo i Norge. Situasjonen har ifølge norske myndigheter endret seg til det bedre blant annet i Mogadishu, hovedstaden i Somalia. Men UDI vurderer også individuelle hensyn, for eksempel om barn har tilknytning til Norge fordi de har bodd lenge i landet.
Tilbakekall: UDI skal sikre at de som får opphold i Norge, har rett til det. Om UDI for eksempel får ny informasjon som gir mistanke om at innvandrere har gitt uriktige opplysninger i asylsøknaden sin om hvem de er eller hvor de kommer fra, kan de vurdere søknaden på ny. Politiet etterforsker ofte disse sakene. Også her tas det individuelle hensyn.
Kilde: Hanne Jendal, UDI
– Myndighetene må kommunisere bedre
Ettersom de fleste likevel ender med å få bli til slutt, spør Brekke om myndighetene har satt i gang et stort maskineri som det kommer lite ut av i den andre enden.
– For mange blir det en lang ventetid fylt med usikkerhet som ikke endrer noe.
– Bør vi avskaffe hele ordningen?
– Det har jeg ikke noen mening om. Myndighetene må ha et system for å sikre at opplysningene i søknadene er riktige. Men de må forbedre systemet, gjøre det kjappere og kommunisere bedre så folk skjønner hva de blir utsatt for.
Annonse
UDI: Vi har forbedringspunkter
Det vil UDI prøve å få til, lover avdelingsdirektør Hanne Jendal i UDI.
– Vi ser at vi har forbedringspunkter, helt klart, sier hun.
– Særlig dette med at brukerne synes det er mangelfull informasjon fra oss er ting vi har vært klar over, men som ble enda tydeligere gjennom rapporten.
Jendal sier at UDI tar anbefalingene i rapporten på alvor og allerede jobber med å bedre informasjonen. Foreløpig har direktoratet hatt tre informasjonsmøter for de som har fått varsel om at de kanskje må ut av Norge.
Lover ikke kortere ventetid
Men hun kan ikke love at saksbehandlingstida blir kortere med det første.
– Vi skulle helst sett at vi kunne behandlet disse sakene raskere. Men det er et stort saksomfang her, og vi har begrenset med ressurser. Det er beklagelig, sier Jendal.
– Vi ser hele tida på om vi kan effektivisere saksbehandlingsprosessen. Vi kan muligens opprioritere disse sakene, men det vil gå på bekostning av andre saker som også er viktige.
Hun vil ikke svare på om politikerne bør gi direktoratet mer ressurser for å gjøre jobben raskere. Dette oppfordrer rapporten til.
Forskerne anbefaler også at myndighetene binder seg til tidsfrister slik at innvandreren i det minste vet hva han kan forvente seg under behandlingen av saken og når han får beskjed om utfallet.
– Vi jobber mye med å være tydelige overfor brukerne om hvor lenge de må vente for å få et svar, svarer Jendal.
Referanse:
Jan-Paul Brekke, Simon Roland Birkvad og Marta Bivand Erdal: Losing the Right to Stay. Revocation of immigrant residence permits and citizenship in Norway – Experiences and effects. Institutt for samfunnsforskning, rapport 2019:9.
