Norskfødte med innvandrerbakgrunn ligger høyere på kriminalitetsstatistikken enn sine foreldre. Unntaket er norskfødte barn av flyktninger, ifølge nye tall fra SSB. (Foto: Audun Braastad, NTB scanpix)
Færre innvandrere begår kriminalitet, men nedgangen stagnerer
Folk med innvandrerbakgrunn blir oftere siktet for kriminalitet enn nordmenn flest. Overrepresentasjonen har gått betydelig ned, men flatet ut etter 2010.
Fakta om SSBs rapport om kriminalitet og innvandrere
4,5 prosent av nordmenn uten innvandrerbakgrunn ble siktet for minst ett lovbrudd i perioden 2010–2013.
Andelen for innvandrere var 6,7 prosent for innvandrere og 11,3 prosent for norskfødte med innvandrerforeldre.
Justert for kjønn og alder blir andelen 5,8 prosent for innvandrere og 6,8 prosent for norskfødte med innvandrerbakgrunn.
Siden 2001 har imidlertid overrepresentasjonen gått ned. For norskfødte med innvandrerbakgrunn er den sunket fra 102 prosent til 47 prosent sammenlignet med flertallsbefolkningen.
Innvandrere er mest overrepresentert for eiendomstyveri og annen vinningskriminalitet.
Norskfødte med innvandrerbakgrunn er mest overrepresentert for vinningskriminalitet og voldskriminalitet.
Begge grupper ligger lavere enn den norske majoritetsbefolkningen når det kommer til rusmiddelkriminalitet.
Innvandrere som har bakgrunn som flyktninger eller fra familieinnvandring, er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken. Folk som innvandret for utdanning eller arbeid, er underrepresentert.
Andelen som begikk minst ett lovbrudd i kategorien vold og mishandling var 9,7 per 1.000 for innvandrere totalt. For øvrige nordmenn var andelen 6,3.
For personer fra Afrika, var andelen 20 per 1.000, for Asia (inkludert Tyrkia) 12,6 og Sør- og Mellom-Amerika 12,2.
Statistisk sentralbyrå la mandag fram rapporten som tar for seg kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
– Vi må bruke rapporten til å se på hvem som er overrepresentert. Spesielt bekymringsfullt er det at det er stor overrepresentasjon av norskfødte med innvandrerforeldre. Den utviklingen er ikke bra, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp), som hadde bestilt rapporten.
Hun synes det er særlig skuffende at personer med flyktningbakgrunn er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken.
– Man kan reagere på at personer kommer hit, får beskyttelse, får bolig, får alle muligheter til å lykkes i det norske samfunnet, men ikke respekterer norske lover og regler, sier hun til NTB.
Stagnerer
For første gang har SSB sett utviklingen over tid. På toppunktet, i 2001, var norskfødte med innvandrerforeldre overrepresentert med 102 prosent sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Ti år senere hadde det sunket til 47 prosent.
SSB-forsker Synnøve N. Andersen påpeker at det store bildet både i Norge og andre vestlige land er at kriminalitet generelt går nedover. Likevel har nedgangen vært brattere både i gruppen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Forskjellene mellom gruppene er blitt mindre.
– Hva det er som driver den ulike utviklingen i de ulike gruppene, er det vanskelig å si noe om. Vi har sett på betydningen av kjønn og alder og sammensetningseffekter, altså hvilke innvandrere som er bosatt i Norge, men vi klarer ikke å forklare hele denne nedgangen, sier hun til NTB.
Imidlertid stagnerte nedgangen i 2010 og var relativt uendret i perioden forskerne undersøkte fram til 2015. Forskerne vet ikke hvorfor kurven har flatet ut.
– Mønsteret er tydeligere for noen grupper. En mulig forklaring er derfor at det er disse endringene i kriminalitetsbildet og i noen innvandrergrupper som preger gjennomsnittstallene, sier Andersen.
Afrika og Asia mest overrepresentert
Det er store forskjeller mellom ulike landbakgrunn. Kosovo, Tyrkia, Iran, Irak, Afghanistan og Somalia er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken. Personer fra land som India, Kina, Filippinene og Thailand begår lovbrudd sjeldnere enn den øvrige norske befolkningen.
Kjønn og spesielt alder er viktige faktorer som forklarer overrepresentasjon. Men selv når forskerne har tatt hensyn til dette, består forskjellen mellom landene. Andersen sier det er veldig vanskelig å si noe om hvorfor ulike landgrupper har ulikt nivå.
Listhaug sier det er viktig å ikke skjære alle over én kam, og vil bruke rapporten til å se nærmere på forskjellene mellom gruppene. Styrket integreringsarbeid, norskopplæring og praksisplasser i arbeidslivet er nøkkelord for oppfølging.
– Samtidig er det den enkelte selv som har ansvar for sitt eget liv. Vi kan legge til rette, men vi kan ikke vedta at noen skal bli integrert. Det er en jobb man må gjøre selv, sier hun.
Lykkes eller mislykkes i skolen
Norskfødte med innvandrerbakgrunn ligger høyere på kriminalitetsstatistikken enn sine foreldre. Unntaket er norskfødte barn av flyktninger. Listhaug mener mye avhenger av å lykkes i skolen.
– Vi ser mange som begår kriminalitet, dropper ut av skolen og blir skoletapere. Det er klart at det er viktig å jobbe med, sier hun.
Forskerne har ikke sett på hvorvidt folk som blir siktet eller dømt for kriminelle handlinger er i utdanning eller ikke. Årsaken er at det er så vanskelig å registrere at det blir metodemessig vanskelig i statistikken. Men forsker Synnøve Andersen sier mye tyder på at det er en tydeligere polarisering for norskfødte med innvandrerforeldre.
– Vi ser det er høyere frafall i videregående skole, samtidig som en stor andel får veldig gode karakterer og gjør det godt på skolen. Det er noe man kunne se nærmere på. Jevnt over er det behov for mye mer informasjon om hva som fører til kriminalitet i denne gruppen, sier hun.
