Når vi nærmer oss 60 år, kan det nærmest være umulig å finne en kafé eller en restaurant hvor vi kan møte folk og høre hva de sier.

Tom Austad opplevde nettopp dette da han gikk på bar med noen kolleger i London i 2017.

– Vi ble sittende rundt et bord i et støyende lokale. Da opplevde jeg at to av dem jeg gikk ut sammen med, tok av seg høreapparatene sine.

Kollegene forklarte at de ikke hørte noe av samtalen rundt bordet. Klirringen med glass og stemmene bak dem hørt de derimot veldig godt. Høreapparatet fanget opp all støy, og det ble umulig å skille lydene fra hverandre.

Hvorfor det fungerte sånn, klarte derimot ingen av dem å forklare.

Tente en idé

Økonomen og gründeren har alltid vært opptatt av lyd. Han bygde sin første radio som 12-åring.

Etter London-turen fikk han noe å tenke på.

Han begynte å spørre folk rundt seg om hvorfor lyden oppleves sånn for personer som brukte høreapparat.

Svarene han fikk var ikke så gode.

Så tok han kontakt med en audiofysiker og en audiolog som forklarte ham hvordan hørselen vår fungerer. Da begynte problemstillingen å bli tydeligere.

Ut fra samtalene stilte Austad seg videre spørsmålet: Hvorfor plasseres mikrofonene bak øret i et høreapparat, nå det du vil høre nesten alltid er foran deg? Er det mulig å gjøre noe med det?

Skammer seg over høreapparatet

I samtalene om hørsel oppdaget Austad noe annet.

Mange sa at de opplevde det som litt flaut å bruke høreapparat.

Han fikk tilgang til en spørreundersøkelse fra markedsanalysebyrået Opinion. De hadde spurt et representativt utvalg i den norske befolkningen om hva de mente om å bruke briller kontra hva de tenkte om å bruke høreapparat.

– Resultatene var tydelige. Folk opplever det å bruke briller nærmest som å bruke et smykke. De bruker gjerne flere briller som de bytter på.

Å bruke høreapparat var derimot er noe helt annet.

– De som bruker høreapparat, opplever vi som gamle. Og vi snakker annerledes til dem fordi vi ser at de har dårlig hørsel.

Austad spekulerte videre.

– I bybildet ser vi folk gå med noe på eller i ørene hele tiden. Enten øretelefoner eller propper. Det er kult å ha en propp i øret, men det er ikke like kult med et høreapparat.

Bygde en stor testbrille

Ut fra kunnskapen han hadde samlet, gikk gründeren i gang med å bygge en brille av kryssfiner.

Den første prototypen var én meter lang. På den plasserte han 16 mikrofoner.

Det første året satt han ved miksebordet og prøvde ut forskjellige kombinasjoner av mikrofonene med ulike oppsett.

Fire år senere har han, med bruk av teknologi fra hi-fi-bransjen, utviklet en prototype i normal størrelse. Prototypen er utviklet i samarbeid med investorer og en rekke innleide spesialister.

Kamera som finner lyden

Ved hjelp av en egenutviklete algoritmer har de sammen klart å skille stemmer fra støy.

Det betyr at den som bruker brillen først og fremst hører stemmen til samtalepartneren, mens annen støy i bakgrunnen er dempet.

Brillen har også et HD-kamera som fanger opp ansikter. Når du ser på noen som snakker, vil algoritmen benytte kamerat til å finne ut hvor lyden kommer fra. Slik bestemmer algoritmen hva som skal forsterkes og hva som skal dempes.

Kan justere hvor lyden kommer fra

Brillen har også funksjonalitet som gjør det mulig å justere hvor lyden skal fanges opp fra. Det er nyttig for eksempel når du kjører bil, og du vil høre fra passasjeren i bilen sier.

Hvis du ikke trenger lyd, for eksempel når du setter deg ned for å lese en bok, går den i dvale. Når noen snakker til deg, aktiveres lyden igjen.

Appen som følger med brillen brukes til å gjøre tilpasninger for eksempel når du ser på TV, er på teater eller kjører bil.

Første versjon før sommeren

Brillen er nylig testet ut i et lydstudio hos en produsent av høreapparater.

Etter testen er Austad mer optimistisk enn noensinne.

Han og resten av selskapet Oculaudio har tro på at de skal nå målet om å få den første versjonen i en designbrilleinnfatning klar før sommerferien 2022. Dette gjøres i samarbeid med anerkjente brilledesignere.

Hjelp fra investor-lab i Bergen

Men det gjenstår fortsatt noen utfordringer som må løses. Gründeren får nå hjelp av en ny helseinkubator ved Universitetet i Bergen.

Daglig leder Torleif Markussen Lunde ved Eitri lab er nå i ferd med å fylle inkubatoren med ambisiøse innovatører, industri og investorer.

Det blir et nettverk av folk som skal møtes og hjelpe hverandre med å koble forskning og innovasjon.

– Eitri har tilgang til et enormt nettverket av folk fra ulike felt, som det er nyttig for oss å komme i kontakt med, sier Austad.

Nå har blant annet Eitri satt dem i kontakt med hjernekirurger som kanskje kan bidra til å optimalisere lydbildet, slik at hjernen tolker dette så nær opp til virkeligheten som mulig.

Audiofysiker med på laget

Audiofysiker Ole Tvete er en nestor innen hørsel. Han har i mange år jobbet ved Øre-, nese-, halsavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Avdelingen var blant de som var først i Europa til å operere inn Cochleaimplantat på døve barn.

Nå er han pensjonist, men sitter i styret i Oculaudio og er med på å utvikle brillen videre.

Cochleaimplantat-virksomheten var også en form for innovasjon, mener han.

– Vi hadde lite publisert kunnskap vi kunne støtte oss på og møtte motstand fra faggrupper og andre organisasjoner. Det som var viktig for oss var hva vi kunne forvente av nytte av behandlingen kontra hvilke bivirkninger behandlingen kunne ha for den enkelte pasient. Sånn sett ligner dette prosjektet litt på det jeg har gjort før, sier han.

Sansecellene blir borte for godt

Det som vanligvis skjer ved nedsatt hørsel, er at sansecellene i sneglehuset i øret vårt blir «slitt ned», forklarer Tvete.

Det er sanseceller for de lyse lydene som blir mest nedslitt.

Vanligvis skjer det på grunn av alder, men også bivirkning ved bruk av medisiner eller støy kan føre til nedsatt hørsel, for eksempel.

Det er derfor de lyse lydene som trenger forsterkning. Sansecellene for de mørke lydene er stort sett bevart.

Når sansecellene brytes ned, er det ingen vei tilbake, sier han.

– Du får ikke tilbake normal hørsel med noe hjelpemiddel. Men du kan få bedret hørsel, sier Tvete.

Bedre enn et høreapparat

Et vanlig høreapparat forsterker lyse lyder, mens de mørke lydene går direkte inn i øret via en ventilert ørepropp eller en helt åpen løsning.

Dette gir en god løsning i stille omgivelser. I situasjoner hvor det er støy blir det derimot vanskeligere å forstå tale.

– Vår hørebrille med 16 mikrofoner og et kamera er et godt forsøk på å bedre signal-/støyforhold for denne gruppen. På den måten blir lyden bedre enn ved vanlige høreapparat i situasjoner med støy, forteller Tvete.

Jobber med øreproppen

Planen er også å utvikle en ny smart ørepropp i tillegg til brillen.

Å få teknologien i denne øreproppen til å fungere perfekt er annen utfordring Oculaudio jobber med nå.

– Men her har vi visse ideer, sier Tvete hemmelighetsfullt.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også fra SINTEF:

Denne roboten etterligner jogging for å teste lyden i øreplugger