Da Internett kom til Norge

Historien om utbredelsen av de mange og lange internettlinjer skal skrives i regi av Norges teknisk-vitenskaplig universitet (NTNU). Den digitale tidsalder konfronterer prosjektet med nye historiefaglige problemer.

Publisert

Prosjektet skal resultere i en bok, planlagt for utgivelse våren 2004, forteller prosjektleder Øyvind Thomassen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Samarbeidspartnerne inkluderer UNINETT, Universitetet i Oslo og Telenor.

En av de største utfordringene ved å skrive Internetts historie, er det uoversiktlige og store kildegrunnlaget. Det finnes ikke sentrale, historiske arkiver på dette området. Interessante dokumenter, skjermbilder og andre elektroniske kilder finnes først og fremst hos internettaktørenes selv, opplyser Thomassen.

Mange kilder tapt

- Det store kildegrunnlaget tvinger oss til å gjøre strategiske utvalg, framhever Thomassen.

Det er også grunn til å tro at mange kilder er tapt, særlig fra Internetts aller tidligste periode. Bl.a. har ikke elektroniske kilder hatt like gode arkiveringsrutiner som for papirbaserte dokumenter.

Den raske teknologiske utviklingen kan også ha frembrakt en lavere terskel for sletting av elektroniske kilder - som for eksempel utdaterte nettsider - enn tilfellet har vært for papirdokumenter.

Alt er endret

Et annet problem med elektroniske kilder er mulighetene for å endre originaldokumenter. Uten arkivrutiner og papirkopier, er det vanskelig å bestemme hvorvidt et tekst- eller nettdokument er blitt modifisert etter at det ble opprinnelig publisert.

Nøyaktig datering av kildene kan også representere et problem. Thomassen opplyser imidlertid at erfaringen så langt i kildeinnsamlingen tyder på at disse problemene ikke er vesentlig store.

Du kan bidra

Med prosjektet fortsatt i kildeinnsamlingsfasen, ønsker Thomassen tips fra tidligere eller nåværende aktører i utbredelsen av Internett i Norge. Gamle skjermbilder eller andre kilder om nettets inntog i Norge mottas med takk.

Den beste og enkleste måten å komme i kontakt med prosjektet, er (selvfølgelig) gjennom dets nettside.