Hjernen er et uhyre sammensatt system, hvor milliarder av nerveceller (nevroner) er koblet sammen via billioner av nervetråder. På internett er det milliarder av sider som er knyttet sammen via lenker.

Men i hvor høy grad kan man egentlig sammenligne disse systemene – og kan man snakke om at et datasystem kan ha en bevissthet? Det er emnet for dagens spørsmål til vitenskapen.

Nikolaj Frederiksen spør nemlig: “Jeg lærte om hjernen på skolen nettopp, og vi fikk vite at hjernen fungerer ved at det er et system proppet med opplysninger som har lenker til hverandre.”

“Når hjernen har nok opplysninger og hjerneceller å arbeide med, oppstår bevisstheten og evnen til å tenke selv. Så er mitt spørsmål: Betyr det at et system som for eksempel Google faktisk har en bevissthet og egen vilje, eller kan få det en dag?”

Vi sender spørsmålet videre til Thomas Z. Ramsøy, som er hjerneforsker ved CBS og ved Hvidovre Hospital i Danmark. Han mener at man ikke kan si at kompleksitet og bevissthet henger sammen på den enkle måten leseren beskriver:

– Immunforsvaret vårt er også svært komplekst og inneholder mye informasjon, uten at vi kan kalle det bevisst av den grunn. Informasjon alene kan ikke være et kriterium, og det gjør nok at Google ikke overlever bevissthetskriteriet.

Bevisstheten krever kanskje en kropp

– Vi må alltid huske at bevisstheten vår er innkapslet i en biologisk organisme. Til tross for mange påstander om dette, er det ingen som har kunnet vise eller argumentere helt for at man kan erstatte denne biologien uten å miste vesentlig informasjon.

- Kanskje kan man – inntil videre – si at bevisstheten vår krever en biologisk natur.

Uten biologi, ingen bevissthet. Det er det i hvert fall noen som mener. Ramsøy fortsetter:

– Filosofen Daniel Dennett har blant annet pekt på at vi trolig ikke kan kopiere menneskelig bevissthet uten å kopiere mennesket ned til de minste byggesteinene. Med andre ord: menneskelig bevissthet krever menneskelig biologi.

Datamaskiner kan etterligne bevissthet

Men det handler selvfølgelig også om hvordan man definerer bevissthet, forteller Ramsøy videre:

– Andre forskere, som Bernard Baars og Stan Franklin, hevder at det er mulig å lage dataprogrammer som er bevisste, så lenge de har de samme informasjonsmodulene som vi finner i bevisste biologiske organismer.

– Franklin hevder til og med at han allerede har laget et program kalt IDA (Intelligent Distribution Agent) som er bevisst.

– Man skal imidlertid merke seg at Franklins modell ikke hviler på informasjonens kompleksitet i seg selv, men derimot på en modell som forsøker å fortolke og forstå innkommende informasjon, snarere enn bare å respondere automatisk.

– Jeg tror dette kan ha en viss betydning: At bevisstheten vår er knyttet til den mentale fleksibiliteten vår, og at nærværet av automatisk atferd er et signal om mindre bevissthet.

Men om ikke annet kan man jo prøve å lære opp en datamaskin og se om den til slutt får noe som ligner en bevissthet.

Her nevner Ramsøy et prosjekt ved navn CyberChild, som den nylig avdøde DTU-professoren Rodney Cotterill sto i spissen for. Man forsøkte å la dataprogrammet selv stå for mye av læringen, og man prøvde å lage en biologisk fundert modell for bevissthet – på datamaskinen.

Men det korte svaret på spørsmålet fra Nikolaj Frederiksen er: Nei, Google har ikke noen bevissthet og får det heller ikke, for kompleksitet og bevissthet er to forskjellige ting.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.