Forskeren forteller: Søker tillit og godt omdømme

Hvordan får vi tillit til hverandre? Hvordan kan datamaskiner håndtere tillit og vurdere omdømme? Dette jobber Audun Jøsang med. Her forteller han om sitt arbeid.

Publisert

Tillits- og omdømmesystemer har til hensikt å gi datamaskiner og programmsystemer tilnærmet de samme egenskaper som mennesker. I allefall når det gjelder forståelse og bruk av tillit og omdømme.

Systemene skal også hjelpe mennesker og organisasjoner å bedømme andres tillitsverdighet og omdømme i virtuelle omgivelser.

For at dataprogrammer skal kunne håndtere tillit er det viktig at designere av slike systemer har en god forståelse av vår egen håndtering av tillit og omdømme i tradisjonelle omgivelser. Hva er det for eksempel som gjør at vi får vi tillit til andre og beslutter å overlate til dem noe som er viktig for oss?

Hvis vi blir spurt om å låne bort penger vil vi kanskje gjøre det til nære venner, men ikke til fremmede fordi vi som regel har tillit til nære venner, og ikke til fremmede.

Trenger vi en byggmester til reparere et utett tak vil vi kanskje la bekjente gi oss anbefaling om, eller advarsel mot, en byggmester som har reparert deres tak tidligere, noe som dermed definerer byggmesterens omdømme.

Skal vi leie bort en hybel vil vi kanskje se om en potensiell leietager er pent kledt og ellers oppfører seg dannet, eller vi sjekker referanser.

Audun Jøsang (Foto: UNIK)
Audun Jøsang (Foto: UNIK)

Virtuelle utfordringer

Selv om eksemplene ovenfor er relativt enkle byr de på vesentlige utfordringer når de skal håndteres i en virtuell verden. For å kunne skille mellom nære venner og fremmede er vi for eksempel avhengengig av elektronisk autentisering.

For å kunne vurdere omdømme til en annen part innen et nettsamfunn må det finnes en metode for å samle, analysere og offentliggjøre andres erfaring.

Å vurdere en annen parts utseende og dannethet er nærmest umulig hvis den andre part bare kan observeres som en web-side bestående av HTML-kode. En webside med godt utseende gir ingen indikasjon på hvor seriøs personen eller organisasjonen som står bak er.

Viktige forskjeller

Selv om virtuelle samfunn har mange likhetstrekk med tradisjonelle samfunn, er håndteringen av tillit og omdømme ofte vanskelig og utfordrende i virtuelle omgivelser.

To forskjeller mellom tradisjonelle og virtuelle omgivelser har særlig betydning for håndtering av tillit og omdømme. For det første er det som regel tilgjengelig et rikt utvalg av informasjon og indisier som kan benyttes i vurderingen av tillit og omdømme i tradisjonelle omgivelser. Den digitale form for kommunikasjon i virtuelle omgivelser som regel er fattig på slik informasjon.

Dette er en ulempe for håndtering av tillit og omdømme i virtuelle omgivelser. For det andre er kommunikasjon, analyse og utbredelse av informasjon om tillit og omdømme relativt ineffektiv i tradisjonelle omgivelser. Moderne informasjonsteknologi kan benyttes til å lage ekstremt effektive systemer for håndtering av tillit og omdømme. Dette er en fordel for tillits- og omdømmehåndtering i virtuelle omgivelser.

Utsettes for angrep

Utfordringer med å lage brukbare tillits- og omdømmesystemer ligger derfor i på den ene side å kunne generere og samle inn nok representativ informasjon som kan benyttes i analyse av tillits- og omdømmekarakteristika.

På den annen side å utnytte IKT for å bygge effektive systemer for å samle inn, analysere og spre informasjon om tillit og omdømme.

Samtidig er det viktig å være klar over at tillits- og omdømmesystemer i mange situasjoner kan utsetter for angrep og strategisk manipulasjon, og at det derfor er en utfordring å gjøre slike systemer tilstrekkelig robust. Behovet for robusthet er avhengig av anvendelsen og dens omgivelse.

Engasjement uten frykt

Årlig organiseres flere internasjonale konferanser som fokuserer på tillit og omdømme.

Særlig viktig er konferansen IFIP Trust Management som sist ble avholdt ved Purdue University i USA i juni 2009. Denne er et samlingspunkt for miljøet.

I Norge arbeider flere forskningsmiljøer med tillits- og omdømmesystemer, blant annet NTNU, SINTEF og UNIK/Universitetet i Oslo.

Visjonen disse miljøene arbeider mot er å danne grunnlaget for levekraftige virtuelle markeder og samfunn der deltagere kan engasjere seg uten frykt for å bli villedet og manipulert av svindlere eller upålitelige parter.