Som om ikke mørke og ruskevær var nok: Når vinteren kommer, følger bølger av snørr og hosting hakk i hæl. Men hva som driver disse sesongvariasjonene i luftveisinfeksjoner, er vi slett ikke så sikre på.

Det kan skyldes alt fra sesongmessige endringer i virusene eller vårt immunforsvar, til at vinteren får oss til å tilbringe mye mer tid inne sammen med nysende mennesker.

Men hva med været? Har ikke bitende kulde eller sno fra nord noe å si?

• Hvem har ikke fått formanende ord fra foreldrene om å kle på seg for ikke å bli forkjølet. Men blir man virkelig syke av å fryse?

Det er nettopp dette svenske forskere har forsøkt å finne ut mer om.

Influensa etter første kalde uke

Nicklas Sundell fra Göteborg universitet og kollegaene hans har sammenlignet analyser av 20 000 neseprøver og værdata fra området da prøvene ble tatt. Prøvene ble samlet inn over tre år, og rundt halvparten av dem viste seg å inneholde virus som lager luftveisinfeksjoner.

Forskerne undersøkte flere sider ved været, som temperatur, luftfuktighet, vind og nedbør.

Da Sundell og co sammenlignet dataene for sesong og sykdom, så de at de fleste typene virus herjet verst vintermånedene. Og kulde så ut til å være en nøkkelfaktor.

Forskerne fant en sterk sammenheng mellom et fall i temperaturen og starten på influensasesongen. Utbruddene begynte rundt ei uke etter den første uka med skikkelig kulde.

Når temperaturene ble lave, økte også tilfellene av andre luftveisinfeksjoner, for eksempel med RS-virus eller coronavirus.

Dette stemmer også overens med tidligere kunnskap.

Virus svever lenger i vinterluft

De svenske forskerne påpeker imidlertid at temperatur henger tett sammen med luftfuktighet.

Når temperaturen ute synker, gjør ofte luftfuktigheten det samme, og forskerne tror dette har stor betydning for spredningen av virus.

I lav luftfuktighet blir de virusbefengte dråpene vi hoster og nyser ut i lufta mindre. Det fører igjen til at virusene holder seg svevende lenger, og dermed har større mulighet til å smitte nye mennesker.

Og kulde ute kan også føre til at virusene smitter lettere inne, argumenterer forskerne. Oppvarmingssystemene i husene våre gjør ofte innelufta tørr, som altså igjen holder virusene lenger i lufta, skriver de i Journal of Clinical Virology.

Gjaldt ikke alle virus

Selv om de fleste virusene så ut til å variere med temperaturen, gjaldt det ikke alle. Humant rhinovirus – den vanligste synderen bak forkjølelser – så ikke ut til å la seg affisere. Dette viruset var tvert imot vanlig i alle sesonger. https://sml.snl.no/rhinovirus

Det er så klart også viktig å huske at kulde i seg selv så klart ikke gjør oss syke. Sykdomsfremkallende mikroorganismer – som influensaviruset – må finnes blant oss allerede dersom det skal bli et utbrudd.

Og på rent personlig plan kan også andre faktorer noe å si. Forskning har for eksempel antydet at både stress og lite søvn øker risikoen for host og hark.

• Les mer: Ti myter om influensa og forkjølelse

Referanse: 

N. Sundell, L. M. Andersson, R. Brittain-Long, M. Lindh, J. Westin, A four year seasonal survey of the relationship between outdoor climate and epidemiology of viral respiratory tract infections in a temperate climate, Journal of Clinical Virology, januar 2017. Sammendrag.