Dødstall etter svineinfluensa mye høyere

Mens bekreftede dødstall var lavere enn tjue tusen, kan over en halv million ha mistet livet.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: Istockphoto)
(Illustrasjonsfoto: Istockphoto)

Det viser nye beregninger, de første som anslår hvor mange liv svineinfluensaen tok i 2009 og 2010 på verdensbasis.

Studien er nettopp publisert i nettutgaven til tidsskriftet Lancet Infectious Diseases.

Samtidig rapporterer forskerne at åtte av ti dødsfall i forbindelse med pandemien skjedde i aldersgruppen 18-65 år.

I forhold til vanlig sesonginfluensa er bildet snutt på hodet. Da inntreffer normalt ni av ti dødsfall blant personer på 64 år eller mer.

Mye høyere, men hvor høyt?

I perioden april 2009 til august 2010 ble det gjennom laboratorietester bekreftet  18 500 dødsfall som hadde svineinfluensaen (H1N1-viruset) som årsak.

De nye beregningene indikerer at minst 151 700 døde etter å ha blitt smittet med H1N1-viruset. Og; at det kan ha vært så mange som 575 400.

Forskerne kommer uansett fram til at rundt 201 000 dødsfall kan tilskrives luftveisinfeksjon etter virussmitte, mens i overkant av 83 000 dødsfall har sammenheng med hjerte- og karsykdom.

Bare dette innebærer dødstall som er over 15 ganger høyere enn de som er bekreftet etter analyser i laboratorier.

Bare en liten del

Hvor mange som døde i pandemien, vil vi aldri få vite helt eksakt.

Det man derimot vet er at lab-bekreftede influensadødsfall bare viser en del av omfanget i en pandemisituasjon.

Slik laboratorietesting er lite utbredt (eller helt fraværende) i fattige og samtidig ofte folkerike land.

Et eksempel: Færre enn 12 prosent av de bekreftede dødsfallene ble rapportert fra Afrika og Sørøst-Asia.

Her bor samtidig nesten fire av ti mennesker (38 prosent) på jorden, og her har mange land svakt utbygde ressurser og rutiner for testing.

Samtidig antyder forskernes estimater at nær 60 prosent av dødsfallene ved svineinfluensen rammet nettopp land i Afrika og Sørøst-Asia. 

- Kan øke oppmerksomheten

Å beregne antall døde er nødvendig, for å vise hvordan svineinfluensaen påvirket verdens befolkning, påpeker forskerne.

Samtidig blir det også klart områder hvilke områder som trenger veiledning og behandlingstiltak ved framtidige pandemier.

Forskerne håper arbeidet deres ikke bare kan nyttiggjøres i framtidige modeller, men også brukes til å styrke helseinnsatsen mot pandemier.

- Vi håper også at studien kan øke oppmerksomheten om hvor viktig det er å forebygge influensa, sier forsker Fatimah S. Dawood ved det statlige Centers for Disease Control and Prevention i USA i en pressemelding fra The Lancet.

Referanse:

Fatimah S Dawood, m.fl., Estimated global mortality associated with the first 12 months of 2009 pandemic influenza A H1N1 virus circulation: a modelling study, Lancet Infectious Diseases. 26. juni 2012. Sammendrag her.