Minner om Spanskesyken

Obduksjoner av ofre for svineinfluensa viser at viruset skaper ødeleggelser i store deler av luftveiene. Lungebetennelse kan fortsatt spille viktig rolle for sykdomsutvikling i alvorlige tilfeller.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(illustrasjonsfoto: Colourbox)

Det antyder forskere i ny studie. Resultatene viser også at H1N1-viruset i tilfeller med dødelig utgang, langt på vei gir samme typer skader på lungene som Spanskesyken og Hong Kong-syken.

Den nye studien omfatter obuksjonsrapporter, sykehussjournaler og andre kliniske data fra 34 personer. Alle døde av svineinfluensa i perioden 15. mai til 9. juli i New York.

Dypt nede i lungene

- Vi så flere typer skader på vev både i de øvre og nedre luftveiene, sier forsker og lege Jeffery K. Taubenberger ved National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID), i USA.

Alle 34 døde hadde betent luftrør og bronkier. 18 hadde klare tegn på skader helt nede i de finere forgreningene av bronkiene, de såkalte bronkiolene.

25 hadde dessuten skader dypt nede på bronkiolenes aller fineste forgreiniger, de små luftblærene i lungene (alveoler). Fra disse går oksygenet over i blodbanen.

- Et slikt sykdomsmønster i luftveiene ligner på funn som ble rapportert etter obduksjoner både i forbindelse med pandemiene i 1918 og i 1957, fortsetter Taubenberger i et presseskriv fra NIAID.

Lungebetennelser på toppen

Den nye studien viser også at over halvparten av de 34 døde hadde pådratt seg en bakteriell infeksjon i lungene på toppen av virussmitten. 55 prosent fikk påvist lungebetennelse.

Flere av de som hadde fått lungebetennelse i tillegg til svineinfluensa, hadde ikke vært innlagt på sykehus. Forskerne mener akkurat dét åpner muligheten for at lungebetennelse som spres i lokalsamfunnet spiller en rolle i denne pandemien.

Selv med vår tids utbredte bruk av antibiotika, og på et tidlig stadium, er bakteriell lungebetennelse fortsatt en viktig faktor for alvorlige eller fatale influensatilfeller, antyder forskerne.

I månedene som kommer er det viktig at helsepersonell får diagnostisert og behandlet lungebetennelse hos personer som også er smittet med H1N1-viruset, mener de videre.

Tydelig og detaljert

Studien skal publiseres i Archives of Pathology & Laboratory Medicine i februar 2010, men er allerede nå ute i nettutgaven av tidsskriftet.

- Den gir fagfolk et tydelig og detaljert bilde av sykdommen som H1N1-influensaen forårsaker, og vil være til hjelp i pasientbehandlingen, sier direktør Anthony S. Fauci ved NIAID.

At forskerne påviser slike likhetstrekk med tidligere pandemier, betyr ikke at svineinfluenaen kommer til å bli den nye Spanskesyken, som hadde betydelig høyere dødelighet.

Viruset har snarere en evne til å angripe dypere i lungene enn vanlig sesonginfluensa. Selv om denne evnen per nå ikke er veldig sterk, har den skapt bekymring hos forskere. Om evnen vil endre seg ved mutasjoner, er usikkert.

Fedme og kroniske lidelser

Den nye studien viser også, i likhet med andre tidligere resultater, at overvektige er ekstra utsatt for å dø av svineinfluensa. Det samme gjelder personer som har hjerte- eller luftveislidelser.

91 prosent av de som ble obdusert hadde underliggende medisinske tilstander, eksempelvis hjertesykdom, før de ble smittet med viruset. 72 prosent av de voksne og yngre voksne som døde, var overvektige.

Rapporten framstår også som enda en understreking av konsekvenser H1N1-influensaen har for yngre. Mens de fleste som dør av vanlig sesonginfluensa er over 65 år, rammer svineinfluensaen ganske annerledes.

62 prosent av de døde som ble undersøkt i studien, var i alderen 25-49 år.

Referanse: 

Pulmonary Pathologic Findings of Fatal 2009 Pandemic Influenza A/H1N1 Viral Infections. James R. Gill, et al. Archives of Pathology & Laboratory Medicine.

Powered by Labrador CMS