(Illustrasjonsfoto: Artem Oleshko, Shutterstock, NTB scanpix)
(Illustrasjonsfoto: Artem Oleshko, Shutterstock, NTB scanpix)

Svineinfluensa har blitt et vanlig sesongvirus: Kan gi lavere fødselsvekt hos de minste barna

Svineinfluensa-pandemien i 2009 ga ikke høyere risiko for svangerskapsforgiftning eller for tidlig fødsel, men reduserte fødselsvekten hos de minste barna, viser ny forskning.

Published

I en ny studie har forskere sett på gravide som fikk influensa under pandemien i 2009. Studien er publisert i tidsskriftet BMC Infectious Diseases.

Den gang var det svineinfluensa, A(H1N1) som herjet, men dette viruset har nå blitt en vanlig sesonginfluensa.

– Siden det var så mange som var syke under pandemien, var det et godt grunnlag for å se hvordan det gikk med de gravide som fikk influensa, sier Ida Laake, førsteforfatter og forsker ved Folkehelseinstituttet.

Ikke mer svangerskapsforgiftning

1258 kvinner som var gravide under pandemien var med på studien.

18 prosent av dem, altså 226 kvinner, rapporterte at de hadde hatt influensa.

– De aller fleste hadde mild influensa, og bare tre kvinner ble innlagt på sykehus, forteller Laake.

Forskerne så på hvordan det gikk med barna. Det viste seg at kvinner med influensa ikke hadde noen økt risiko for svangerskapsforgiftning eller for tidlig fødsel.

Betydelig forskjell

Generelt var det heller ikke noen økt risiko for at barnet skulle være lite i forhold til sin svangerskapsalder – altså hvor lenge mor har gått gravid.

– Men de minste barna hadde lavere fødselsvekt når mor hadde hatt svineinfluensa, forteller Laake.

Dette er barn som veier under 3 kilo. Der hvor forskerne fant antistoffer mot svineinfluensa hos mor, var de minste barna i snitt 123 gram mindre enn når de ikke fant antistoffer.

– For de minste barna er dette en betydelig forskjell, siden de er såpass små i utgangspunktet, sier Laake.

Mer sårbare

Laake mener forskjellen kan komme av at de minste fostrene er mer sårbare i utgangspunktet.

– Hvis de mest sårbare fosterene utsettes for influensaviruset, har det kanskje større negativ påvirkning på dem, enn det har på de som er større og kanskje mer robuste, sier hun.

Tidligere forskning har vist økt risiko for fosterdød når gravide får influensa.

– En norsk, nasjonal registerstudie fra 2013 viste økt risiko for fosterdød, altså etter uke 12. Fosterdød er et veldig sjeldent utfall, og vår studie var ikke så stor at vi kunne studere slike sjeldne utfall, sier Laake.

Hun mener likevel det er viktig at gravide vaksinerer seg.

– Alvorlig influensasykdom kan være farlig for både mor og fosteret. Våre resultater tyder dessuten på at selv mild influensa kan påvirke fosteret, sier Laake.

En svakhet ved den ferske studien er at den ikke fanger opp aborter som har skjedd tidlig i svangerskapet.

– Deltakerne våre ble inkludert først i uke 18 i svangerskapet, sier Laake.

Gravide med mer alvorlig sykdomsforløp

Birgitte Klüwer, rådgiver ved Avdeling for influensa i Folkehelseinstituttet, sier studien styrker det kunnskapsgrunnlaget som allerede finnes for vaksinasjon av gravide.

– Folkehelseinstituttet anbefaler at gravide i 2. og 3. semester tar influensavaksine. Dette er både av hensyn til den gravide kvinnen, av hensyn til fosteret, og til det nyfødte barnet, sier Klüver.

Gravide får ikke influensa oftere enn andre kvinner på samme alder, men overvåking av influensasykdom under ordinære influensasesonger og tidligere influensapandamier har vist at gravide har noe høyere sannsynlighet for å utvikle et alvorlig sykdomsforløp enn kvinner som ikke er gravide.

– Det ser ut til at risikoen øker jo lenger ut i svangerskapet kvinnen har kommet, og at risikoen for komplikasjoner og alvorlig influensasykdom er størst mot slutten av svangerskapet og rett etter fødselen, sier Klüver.

Influensa A(H1N1) er vanlig

Ennå vet vi ikke hvilke typer virus som vil komme i årets influensasesong.

– Men influensa A(H1N1) fra 2009 har blitt en vanlig sesonginfluensa som sirkulerer jevnlig. Slik er det etter en pandemi, da fortsetter viruset å sirkulere, sier Klüwer.

Når viruset ikke lenger er nytt, er det flere som har motstandskraft fordi de har vært utsatt for viruset før. Det er altså ikke like mange som blir syke av A(H1N1) nå som det var under pandemien i 2009.

– Kroppen lærer å forsvare seg mot de enkelte virusene, sier hun.

Årets vaksine til risikogruppene inneholder komponenter fra to typer A-influensa og én B-influensa, og A(H1N1) er en av disse.

– Vaksinen skiller seg fra vaksinen som ble brukt under pandemien i 2009 ved at den ikke inneholder det forsterkende innholdsstoffet som ble brukt da, sier Klüver.

– Godt utprøvd vaksine

– Anbefalingen om influensavaksine til gravide bygger på kunnskap om sykdomsbyrden av influensa og effekt og sikkerhet av influensavaksinasjon til både mor og fosteret, sier Klüwer.

Her kan du lese Folkehelseinstituttets anbefalinger og kunnskapen som ligger til grunn.

I tillegg til å beskytte mor og foster under svangerskapet kan influensavaksinen bidra til å beskytte spedbarnet i de første månedene etter fødselen.

– Vi har ingen signaler på at influensavaksinen gir flere eller andre bivirkninger hos gravide enn hos ikke-gravide. Den er godt utprøvd, og bruken av vaksinen overvåkes kontinuerlig, sier Klüwer.

Likevel går ikke Folkehelsinstituttet ut og anbefaler vaksinering i første trimester for alle gravide.

– Vi ser at risikoen for alvorlig sykdom er høyere i 2. og 3. semester, derfor retter anbefalingen seg først og fremst til disse kvinnene. Gravide som også tilhører ulike risikogrupper, skal ha tilbud om vaksine også i første trimester, sier Klüver.

Referanse:

Ida Laake m.fl: Risk of pregnancy complications and adverse birth outcomes after maternal A(H1N1)pdm09 influenza: a Norwegian population-based cohort study, BMC Infectious Diseases, oktober 2018