Noen virus liker ikke de høye temperaturene ved feber. Det gjør ikke den som er syk heller. (Foto: www.colourbox.no)

13 spørsmål om influensa

Vi har fått legehjelp til svarene.

Influensasesongen er over oss, og forskning.no har bedt overlege Susanne Gjeruldsen Dudman ved vaksineforebyggbare sykdommer i Folkehelseinstituttet om svar på det vi lurte mest på.

– Hvorfor slår influensaviruset oftest til om vinteren?

Årsaken kan være at viruset overlever lenger når det er kaldere. Smitten kan også være mer effektiv når lufta er kald og dermed tørr.

Om vinteren oppholder vi oss også mer innendørs med tettere kontakt mellom mennesker. Da smitter vi hverandre oftere.

Det kan også bidra at barnehager og skoler er åpne. Barn er viktige smittespredere. De deler virus med hverandre på slike møteplasser.

Mindre sol om vinteren kan også gi lavere nivå av vitamin D. Dette reduserer kroppens motstandskraft og kan gi større risiko for å bli smittet.

Alle influensautbrudd kommer heller ikke om vinteren, selv om toppen kommer enten rundt juletider eller litt senere. Hos oss på den nordlige halvkule varer influensasesongen fra oktober til midten av mai året etter.

Unntak er selvsagt influensapandemier med nytt virus som ingen har beskyttelse mot. De kommer plutselig. Pandemien med nytt H1N1 virus i 2009 startet for eksempel på sensommeren og var på topp i november.

– Er det viktig å unngå å bli kald for å unngå smitte? Hvor på kroppen er det i så fall mest risikabelt å bli kald? Føttene? Luftveiene?

Du bør unngå å fryse på alle deler av kroppen.

– Bør jeg ta vaksine selv om jeg har hatt influensa det siste halvåret?

Det anbefales å ta influensavaksinen før hver sesong

– Hvor er det influensaviruset angriper i kroppen? Er det i lungene, i halsen eller i hodet?

Influensavirus angriper først og fremst luftveiene. Inngangsporten er øvre deler av luftveiene, men virus kan spre seg fra halsen nedover til lungene.

Slik ser et influensavirus ut i elektronmikroskop. Bildet er kunstig fargelagt. (Bilde: Cybercobra at English Wikipedia, CC-BY-SA 3.0)

– Hvorfor får jeg vondt i hele kroppen?

Smerter i muskler har sannsynligvis med det høye nivået av interferon å gjøre – en del av kroppens forsvar. Virus har i spesielle tilfeller blitt funnet i muskelvev også.

– Har feberen en funksjon i sykdomsbekjempelsen, eller kan man ta febernedsettende og bli like raskt frisk?

Høy feber kan virke hemmende på virus.

– Hvorfor blir noen mennesker syke og andre ikke, selv om begge er smittet og har like god helse? 

De kan ha ulik beskyttelse av tidligere sykdom eller vaksine. Smittedosen kan være forskjellig. Det er også mange andre ukjente årsaker til at sykdom rammer forskjellig.

– Hvor lenge er jeg smittsom etter at jeg begynner å føle meg dårlig?

Vanligvis er smittsomheten størst de dagene når man har feber. De fleste voksne er kvitt influensaviruset innen første sykdomsuke, men det varer lengre hos barn.

– Noen vaksiner inneholder levende virus. Hvor stor forskjell er det på levende og inaktivert vaksine?

En levende vaksine gir en effekt som mer ligner den man får etter naturlig infeksjon.  Den kan ofte helt hindre infeksjon i utgangspunktet, mens en inaktivert vaksine hemmer spredning av viruset. 

Effekten av levende vaksiner er også mer langvarig enn av inaktiverte vaksiner.

– Må man ha god helse for å ta levende vaksine?

Endel sykdomstilstander som gir svekket immunforsvar samt graviditet kan være grunn til ikke å ta levende vaksiner. Selv om viruset er svekket i slike vaksiner, kan det gi sykdom til disse gruppene.

– Hva er det som stopper en influensaepidemi? Er det vaksiner, eller er det fordi nok folk har vært smittet og dermed blitt immune og skaper flokkimmunitet?

Både vaksiner og gjennomgått infeksjon i befolkningen fører til at en større og større andel blir immune. Det vil begrense epidemien.

– Hvor lenge du er immun mot influensa etter at du har hatt en runde?

Du blir bare immun mot den typen influensa du var smittet av i en tid etterpå.

Deler av immunforsvaret for den spesielle virustypen forsvinner etter noen måneder, mens andre deler holder seg over flere år og kan hindre alvorlig infeksjon med samme type virus.

– Hvor mange ganger kan man få influensa i løpet av livet?

Det avhenger av hvor mange ulike influensavirus som har utviklet seg og hvor mange typer man ikke er beskyttet mot som sirkulerer i befolkningen. Egentlig er det ingen øvre grense.

Lenke:

Flere spørsmål? Se Folkehelseinstituttets temasider om influensa!

Powered by Labrador CMS