Det skriver forskergruppa World Weather Attribution i en ny studie.

Ifølge historiske værdata som gruppa har analysert, er lange hetebølger tidlig på året sjeldne begivenheter. Historisk sett er det fenomener man ser om lag en gang i århundret. Med dagens økning i den globale temperaturen, som forårsakes av menneskeskapte klimaendringer, har slike hetebølger blitt 30 ganger mer sannsynlige.

Hetebølgen som rammet India og Pakistan særlig hardt i slutten av april og begynnelsen av mai, førte til temperaturer opp mot 50 grader. Deler av den indiske hovedstaden New Delhi fikk temperaturer opp mot 49 grader. Også mars måned var den varmeste i India siden man begynte å føre statistikk i 1901.

Smeltet isbreer og ødela avlinger

Hetebølgen bidro til å senke vannstanden i Pakistans viktigste elv, Indus, med 65 prosent, og førte til strømbrudd i flere regioner i India. En isbre nord i Pakistan kollapset og førte til oversvømmelser, mens det brøt ut skogbranner i India.

Hveteavlinger i India ble ødelagt av varmen, som førte til eksportforbud i en tid der Ukraina allerede har måttet stanse sin hveteeksport på grunn av den russiske invasjonen.

Om verden blir to grader varmere enn i førindustriell tid, kan hetebølger som denne skje hvert femte år, ifølge klimaforskeren Arpita Mondal ved Indian Institute of Technology i Mumbai.

– Det er et tegn på det som kommer, sier hun.

Ulike analyser

Funnene til disse forskerne heller antakelig mot den konservative siden: det britiske meteorologiske instituttet sier hetebølger som denne blir 100 ganger mer sannsynlige på grunn av klimaendringer, og trolig vil forekomme i gjennomsnitt hvert tredje år.

Det er forskjeller mellom de to analysene. World Weather Attribution prøver å beregne hvordan bestemte aspekt ved hetebølgen, deriblant lengden og regionen som ble rammet, ble gjort mer sannsynlige av global oppvarming.

– Reelt sett ligger nok fasiten et sted mellom tallene fra oss og tallene fra de britiske meteorologene, sier Friederike Otto ved Imperial College of London.

Krever tilpasning

Minst 90 personer har dødd under hetebølgen, trolig langt flere. En tredel av befolkningen i verden som rammes av mer ekstremvarme, bor i India alene.

En rekke eksperter er enige om at hetebølgen ikke bare viser at verden må bekjempe klimaendringene og kutte klimagassutslippene, men også tilpasse seg de endringene som allerede er i ferd med å skje så raskt som mulig.

Barn og eldre er de mest sårbare når det oppstår hetebølger, men også de fattige rammes uproporsjonalt hardt. Fattige mangler ofte muligheter for å avkjøle seg, eller tilgang på vann.

Verst for de som jobber utendørs

I tillegg er trangbodde slumområder varmere enn mer velstående, romslige nabolag. Mange fattige må dessuten jobbe utendørs – som gateselgere eller gårdsarbeidere.

42 år gamle Rahman Ali bor i Indias hovedstad New Delhi, der han tjener mindre enn 30 kroner dagen på å samle skrot fra folks hjem og finne gjenstander han kan selge. Det er slitsomt arbeid, og blikktaket over huset hans i slummen gir lite ly fra den intense varmen.

– Hva skal vi gjøre? Om ikke jeg jobber, får vi ikke mat på bordet, sukker tobarnsfaren.

Kjølige tak

I noen indiske byer har man begynt å lete etter løsninger. Ahmedabad ble første by i Sør-Asia til å lage en hetebølgeplan for sine 8,4 millioner innbyggere i 2013. Planen innebærer blant annet et varslingssystem for helsearbeidere og innbyggere, gir lokale myndigheter muligheten til å holde parker åpne slik at folk kan holde seg i skyggen, og sørger for informasjon til skoler.

I tillegg gjør byen en rekke eksperimenter med ulike materialer for å lage «kjølige» tak, som kan reflektere sola og senke temperaturen innendørs. Blant materialene som er i bruk, er hvit maling og tørket gress.

Ber om handling fra myndighetene

Indias føderale regjering jobber nå med 130 byer i 23 delstater for å utvikle lignende planer. Tidligere denne måneden ba den også delstatsmyndighetene om å opplyse helsearbeidere om hvordan man skal behandle varmerelaterte lidelser, samt sørge for at isposer og andre verktøyer var tilgjengelige på sykehus.

Dr. Dileep Mavalankar, som leder det indiske folkehelseinstituttets avdeling i byen Gandhinagar og hjalp til med å lage Ahmedabads hetebølgeplan, er imidlertid ikke imponert. Han peker blant annet på mangelen på advarsler i mediene.

– Lokale myndigheter har rett og slett ikke våknet opp, sier han.