Forskere fant noen forskjeller på immunsystemet til mus fra laboratorier og de som hadde bodd sammen med dyr fra dyrebutikk.(Foto: javirozas / Shutterstock / NTB)
Mus fra dyrebutikk hadde bedre immunforsvar enn lab-mus
Mus som hadde støtt på forskjellige mikrober og virus fra før hadde mer kampklare naive T-celler.
Etter å ha vært syk med et virus får du som regel immunitet mot akkurat det viruset. Men har det ellers noen effekt på immunsystemet å ha vært utsatt for forskjellige virus og mikrober?
En ny studie gir ikke noe klart svar, men antyder at mus som har levd i et «skittent» miljø og som har hatt infeksjoner, har noen fordeler sammenlignet med mus som har levd i et sterilt laboratorium.
Studien er publisert i Nature Communications.
– Denne studien viste at både vedlikeholdet av naive T-celler over tid og deres funksjon ble forbedret av tilstedeværelsen av en infeksjon, sier professor og immunolog ved University of Arizona, Janko Nikolich-Žugich, i en pressemelding.
– Det stemmer litt overens med hygienehypotesen som i utgangspunktet sier at hvis du lar barna dine bli utsatt for hverdagsbakterier, vil det være bedre for dem, sier Nikolich-Žugich.
– Lever ultra-rent
Øyvind Halaas er immunolog og professor i nanomedisin ved NTNU. Han har lest studien og forklarer hva den dreier seg om.
Som oftest bruker forskere såkalte SPF-mus i laboratorieforsøk. SPF står for specific pathogen-free.
– Det er laboratoriedyr som lever ultrarent. De blir sjekka for haugevis av virus og bakterier, sier Halaas.
– Vi har designet et miljø for dyrene som gir dem minimal bakgrunn immunologisk. Hvis du studerer en bakterie eller et virus så er du sikker på at dyret aldri har sett det før.
Forskerne bak den nye studien sammenlignet slike mus med mus som de lot leve sammen med dyr fra dyrebutikk. Mus fra dyrebutikken har støtt på forskjellige bakterier og virus og har levd i et mye mer «skittent» miljø.
Musene fra dyrebutikken overførte patogener til laboratorie-musene, skriver forskerne.
Mer likt som hos mennesker
– Det viste det seg at dyr fra dyrebutikken, eller de som har fått ett eller annet virus eller en bakterie, har en immunsignatur som ligner mer på det vi mennesker har, sier Halaas.
– Det vil si at hvis vi studerer modeller for kreft, infeksjoner og virus i SPF-mus, så er ikke det helt overførbart til mennesker. For vi er ikke helt hygieniske. Vi er allerede ganske skitne.
Videre fant forskerne at de naive T-cellene hos musene som hadde opplevd infeksjoner var mer kampklare, som Halaas beskriver det.
Naive T-celler er celler som ikke har respondert på en infeksjon før, ifølge pressemeldingen.
T-celler er immunceller som kan lære seg å kjenne igjen fremmede antigener som vises utenpå en celle. T-cellen kan da drepe celler som viser tegn på å være infisert.
Annonse
T-celler lærer seg å kjenne igjen fienden, og neste gang viruset herjer med celler, kan huskeceller som har blitt igjen reagere raskt.
– Naive T-celler er som soldater som begynner på en rekruttskole. Men etter å ha vært i kamp vil disse være opptrent og bedre rustet til krig, forklarer Halaas.
På alerten
Hos mus som hadde opplevd å ha infeksjoner før, var de naive T-cellene mer på alerten, selv mot ukjente fiender.
– De ligger ikke fullt så mye i dvale. Det var mer en lett søvn enn en dyp søvn, sier Halaas.
I tillegg ble antallet naive T-celler bedre opprettholdt, ifølge pressemeldingen.
Betyr det at det at immunsystemet fungerer best når vi får kontakt med forskjellige mikrober, slik hygienehypotesen foreslår?
Hygienehypotesen sier at bedre hygiene, mindre kontakt med mikrober og færre infeksjoner har gjort at risikoen for allergi og immunrelaterte sykdommer har økt, og at robustheten mot nye infeksjoner er svekket. Hypotesen er ikke bevist.
Kan være en fordel å ha støtt på forskjellige mikrober
Halaas sier at den nye studien ikke kan si noe om dette. Forskerne sammenlignet mus som lever sterilt med mus som har levd mer normalt.
Mennesker lever langt fra sterilt.
Annonse
– Studien går ikke ut på det. Da måtte man prøvd å sammenligne vanlige skitne mus fra dyrebutikken med ekstra skitne mus, sånn som hygienehypotesen foreslår. Det blir noe annet.
Når det er sagt, tror Halaas at det kan være en fordel å ha opplevd svingninger med immunaktivering og demping. Men han sier at dette er noe som ikke alle forskere nødvendigvis og uten forbehold er enig i. Immunsystemet er komplisert, og man lærer fremdeles nye ting.
– Rent intuitivt virker det fornuftig at sykluser av aktivering og deaktivering er rensende for immunsystemet på en bedre måte enn konstant lavt eller konstant høyt aktivert immunstatus.
Hvis immunsystemet ikke noen gang blir satt i gang så vil det skje ting med sammensetningen av immuncellene som kanskje ikke er gunstig i det lange løp, sier Halaas
– Det er litt som hvis du ser for deg forskjellen på å starte motoren på en bil som har stått stille i mange år, eller en bil som du nettopp har skrudd av.