Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det finnes ingen bilder av voksne snørrete mennesker i bildebasene forskning.no abonnerer på. Ikke mange barn heller. Men her er et sjeldent bilde av snørr. (Foto: iStockphoto)
Kristin i redaksjonen var syk, men klarte å kave seg opp til tastaturet og taste inn spørsmålet: Hvor kommer alt snørret fra?
I feberhete øyeblikk trodde hun det var smeltet hjernemasse som rant ut av nesa.
Niels Christian Stenklev er førsteamanuensis på Universitetet i Tromsø og spesialist i øre-nese-halssykdommer. Han bør vite det meste om snørr.
- Når vi blir forkjøla, er det vanligvis sånn at vi er blitt smitta av et virus. Fra vi blir smitta til vi begynner å merke det, tar det cirka to dager.
- Viruset har brukt den tiden på å krabbe inn i slimhinnecellene i nesa, reprodusere seg selv og skape en betennelsesreaksjon i slimhinnen, forklarer Stenklev.
Han forklarer at betennelser egentlig er en av kroppens beskyttelsesmekanismer mot fremmede organismer og materiale.
- Som en del av denne prosessen frigjøres mange forskjellige signalstoffer i neseslimhinnen. Disse fører til økt slimproduksjon, økt blodtilførsel til slimhinnen og økt lekkasje av kroppsvann ut mellom cellene i slimhinnen, forteller Stenklev.
- Dette oppleves som at vi er tette i nesa og at det renner mye mer snørr ut av nesa enn vanlig.
Slim med litt attåt
Snørr er altså en samlebetegnelse på det som kommer ut av nesa, bortsett fra neseblod.
Når du er frisk, kommer det slim. Størkna slim kalles busemenn. Når du er forkjølet, øker produksjonen og det kommer slim og kroppsvann. Når du har bakterieinfeksjon, kommer det slim, kroppsvann og puss – som er en blanding av dødt vev, bakterier og hvite blodceller.
Snørrets farge kan fortelle oss hvor syke vi er:
Blankt og fargeløst snørr er ok, gult og grønt snørr tyder på virus- eller bakterieinfeksjon. Kroppen har sendt hvite blodlegemer til slimhinnen i nesa for å slåss mot infeksjon, og snørret får farge deretter.
Snørr og kultur
Det finnes mange myter og tabuer knyttet til de ulike kroppsvæskene. Blod spiller for eksempel en stor rolle i religionene. Blod betyr livskraft, renselse, tilgivelse og helbredelse. Blod kan være kaldt og varmt.
Før i tiden trodde man at sinte folk hadde for mye galle, og at melankolske folk hadde for lite galle. Tårer brukes tungt i litteratur, film og kunst, og både renser og smitter.
Men snørr hylles verken av kunstnere eller prester.
Det er bare ekkelt.
Annonse
Selv om snørret er svært nyttig for oss, enten vi er syke eller ikke. Snørret tar nemlig ut søpla.
Nesehårene våre fanger opp bakterier og virus, støv, pollen og andre uønskede elementer, slik at det ikke blir med lufta ned i lungene. Snørret transporterer det ut igjen gjennom nesa – eller ned i magesekken.
Problematisk snørr
De fleste av oss har nok med å takle vår egen snørr. Men noen må også takle andres gørr.
I forskningsprosjektet Lukt, fukt og skam så blant annet sosiolog Lise Widding Isaksen fra Universitetet i Bergen på helse- og omsorgsarbeideres forhold til ulike kroppsvæsker.
Brystmelk ble sett på som den reneste og mest uproblematiske kroppsvæsken. Snørr var langt mer problematisk, og sammen med blod og oppkast fikk det nesten bunnplassen, bare overgått av avføring.
Vakkert og sunt?
Blod kan være vakkert, avføring gir lettelse, for noen er urin sexy. Men snørr er aldri ettertraktet. Kanskje bare når kaskader av det er fastfrosset i ansiktet på skiløpere som kaster seg først over målstreken.
Men legene kan fortelle at det faktisk kan være sunt. Spiser vi snørr, får vi i oss bakterier som senere kan beskytte kroppen mot bakterieangrep.
Hvor mye snørr et menneske kan produsere, har ikke faglitteraturen noe eksakt svar på. Noen produserer mer enn andre, det er helt normalt. Men farlig er det altså ikke!
