Det tulles med at menn klager mer når de er forkjøla eller har influensa enn kvinner. «Man flu» har blitt et etablert begrep på engelsk, på norsk blir det manneinfluensa.
Noe forskning tyder imidlertid på at menn blir sykere av virusinfeksjoner.
Menn har større risiko for å få alvorlige symptomer av covid-19 og dø enn kvinner, ifølge en studie i tidsskriftet Immunology fra 2022.
Generelt har kvinner sterkere immunresponser og bedre effekt av vaksiner, ifølge en tidligere artikkel på forskning.no.
Til gjengjeld har kvinner større sjanse for å få autoimmune sykdommer, der immunsystemet angriper eget vev.
Forskjell på immunsystemet
Forskjellene kan ha å gjøre med at kvinner har to X-kromosomer og menn ett. Hormoner kan også spille en rolle. I tillegg kan livsstil ha noe å si.
I en ny studie har forskere ved University of California, Los Angeles avdekket en mulig forskjell mellom immunsystemet til menn og kvinner.
Dette kan kanskje være med på å forklare kjønnsforskjeller i hvordan menn og kvinner reagerer på virusinfeksjoner. Resultatene er publisert i Nature Immunology.
En ekstra kopi
Forskerne har studert betydningen av genet og proteinet UTX. Kvinner og hunnmus har en ekstra kopi av dette genet.
Det skyldes at genet sitter i X-kromosomet, som kvinner har to av.
Erik Dissen er professor og immunolog ved Universitetet i Oslo. Han forteller at hos kvinner skrus genene i det ene X-kromosomet av. Det kalles X-kromosom-inaktivering.
– Man skrur av det ene X-kromosomet. Hver celle velger det ene eller det andre tidlig i fosterlivet, og dette valget nedarves når disse cellene deler seg videre i kroppen.
Men det er ikke hele X-kromosomet som skrus av. Hos mennesker er det om lag 20 prosent som ikke blir skrudd av. Disse genene brukes i dobbel dose hos kvinner.
Kvinner har færre, men sterkere dreperceller
Forskerne ved University of California, Los Angeles fant ut at UTX-genet og proteinet det koder for, har betydning for funksjonen til naturlige dreperceller.
Naturlige dreperceller, eller NK-celler, er en del av det medfødte immunforsvaret, altså førstelinjeforsvaret mot inntrengere i kroppen.
De kan drepe kreftceller eller celler som er infisert av virus.
Forskere har visst at menn ofte har flere naturlige dreperceller enn kvinner. Dermed skulle man tro at menn har bedre forsvar mot virus. Men det ser ikke ut til å være tilfellet.
Den nye studien kommer med en mulig oppklaring.
Siden kvinner har dobbelt opp av genet UTX, har de mer av proteinet UTX i de naturlige drepercellene. Forsøkene i studien tyder på at dobbel dose UTX gjør at det blir færre av disse cellene, men at de er bedre i stand til å beskytte mot virus.
– Det viser seg at kvinner har mer UTX i sine naturlige dreperceller enn menn, noe som lar dem bekjempe virus-infeksjoner mer effektivt, sier professor Maureen Su, som deltok i studien i en pressemelding.
Gjorde en rekke eksperimenter
Forskerne har hovedsakelig gjort eksperimenter på mus.
I en serie med eksperimenter viste de at naturlige dreperceller fra hannmus og menn reagerte svakere på trusler enn drepercellene hos hunnmus og kvinner på laboratoriet.
Videre hadde hannmus flere naturlige dreperceller (NK-celler).
Denne forskjellen gjaldt også når mus hadde fått fjernet testiklene eller eggstokkene. Fremdeles hadde hannmusene flere naturlige dreperceller som reagerte svakere. Dette tyder på at forskjellen ikke hovedsakelig er knyttet til kjønnshormoner.
Forskerne undersøkte deretter hvilke gener som kan stå bak forskjellen og snevret det inn til UTX, som kvinner og hunnmus har en ekstra kopi av.
De redigerte hunnmus slik at de fikk slettet den ene kopien av genet. Da fikk musene flere naturlige dreperceller, som hannmus.
Forskerne gjorde videre flere forsøk som tyder på at mengden UTX kontrollerer antallet naturlige dreperceller og forbedrer evnen deres til å angripe trusler.
Mus som fikk nullet ut UTX helt, døde av virusinfeksjoner.
– Bare det å slå ut det ene genet, er forskjellen på om musene overlever eller dør i denne modellen, sier Erik Dissen.
Blir menn sykere?
Dissen er ekspert på naturlige dreperceller og sier at studien er interessant og har fått mye oppmerksomhet innen forskningsmiljøet.
Temaet om kjønnsforskjeller ble aktualisert med covid-19, der det var tydelig at menn oftere fikk alvorlig sykdom enn kvinner.
Men er det generelt slik at menn blir sykere av virus? Det er ikke helt klart.
– Begrepet «man flu» er et litt sarkastisk begrep for å antyde at menn er mer pinglete når de blir syke, sier Dissen.
Men det er faktisk mulig å måle systematiske forskjeller om du ser på mange nok kvinner og menn og hvordan de responderer på virusinfeksjon. For eksempel via signalstoffer i blodet, forteller Dissen.
– Da ser man at det er forskjeller. Det kan se ut til at hos menn så produseres det litt mer av stoffene som gir feber og som gjør at man føler seg syk.
Dissen legger til at dette likevel er vanskelig å forske på, for det finnes veldig mange forskjellige celletyper og signalstoffer i immunsystemet.
Kan ikke alltid skylde på kjønnsforskjell
Kvinner er kanskje litt mindre utsatt for virusinfeksjon, men de er mye mer utsatt for autoimmun sykdom, sier Dissen.
– For å si det enkelt, immunsystemet hos kvinner er kanskje litt hissigere og litt kraftigere når det gjelder virusinfeksjon. Men kanskje er det også hissigere mot egne celler og eget vev, slik at du får autoimmune reaksjoner på grunn av det.
Videre sier Dissen at i diskusjonen om kjønn og virrussykdom, så må man huske at det antagelig er større forskjeller mellom individer enn det er mellom kjønn.
– Om du ser på spredningen innen gruppen kvinner, så er antakelig den forskjellen større enn mellom menn og kvinner systematisk.
Det er ikke nødvendigvis slik at i et par der begge har influensa, så er mannen alltid sykest.
– Det er individuelle forskjeller som omfatter veldig mange gener som ikke har med kjønn å gjøre. Og ikke minst miljøfaktorene, sier Dissen.
Musene bodde i et beskyttet miljø
Kan den nye studien forklare hvorfor menn ble sykere av covid-19?
Det er en mulighet for at det forskerne har funnet ut, kan ha spilt en viktig rolle. Men foreløpig er det for tidlig å si, mener Dissen.
En viktig begrensning ved studien er at den er gjort på mus, og da mus som har levd i et rent, virusfritt miljø.
– Men de har faktisk identifisert et gen som ser ut til å bidra til at NK-cellene hos hunnmus er mer aktiverte og klare til å slåss hos enn de er hos hanner.
Om det samme gjelder hos mennesker, er foreløpig uklart, mener Dissen.
– NK-cellene er i utgangspunktet
ganske snille og rolige. De må aktiveres litt av andre signalstoffer i immunsystemet før de går og dreper noe.
Mus som går
i et bur på et laboratorium, er beskyttet mot infeksjoner. De har dermed dreperceller som er mer hvilende enn det som er naturlig.
– Mens hvis du ser på en vanlig person, så er vi utsatt for bakterier og
virus egentlig hele tiden. Da vil det være en tendens til at NK-cellene er
mer på alerten.
Kanskje kan det at NK-cellene er i høy beredskap, føre til at forskjellen mellom mannlige og kvinnelige NK-celler blir utlignet i mennesker som stadig er utsatt for smitte.
Uventet tydelige resultater
Når det er sagt, synes Dissen likevel at resultatene som forskerne viser til, er uventet sterke.
– Det at de får så store effekter bare av å ha genet i halv dose, synes jeg er ganske interessant.
UTX-genet har for øvrig flere oppgaver i en celle. Det er med på å bestemme om gener skal være i bruk eller ikke.
– La oss si at alle celler i kroppen har 20.000 gener som de kan velge om de vil lese av og bruke eller ikke. Det som bestemmer om cellene vil bruke et gen eller ikke, er det vi kaller for epigenetiske faktorer.
UTX bestemmer hvilke gener som skal være åpne for bruk og hvilke som stenges igjen. Det gjør den sammen med mange andre molekyler som virker sammen.
Bedre forståelse
Det er foreløpig for tidlig å si om funnene i den nye studien kan få betydning for behandling, sier Dissen.
– Men denne typen forskning er med på å hjelpe oss å forstå variasjonen mellom menn og kvinner.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Referanse:
Mandy I. Cheng, m. fl.: «The X-linked epigenetic regulator UTX controls NK cell-intrinsic sex differences», Nature Immunology, 16. mars 2023.
