Covid-19 skyldes det nyeste koronaviruset. Det finnes allerede fire typer koronavirus som vi kjenner godt, og som alle gir forkjølelse.
(Illustrasjon: ann131313 / Shutterstock / NTB)
Immunitet etter covid-19: Hva kan vi lære av andre sykdommer?
Kunnskapen vår om andre virusinfeksjoner peker mot at man med stor sannsynlighet er immun en god stund etter covid-19, sier to forskere.
Det koronaviruset som nå herjer, er en ny sykdom for oss mennesker. Derfor vet vi ikke hvor lenge man er immun når man har hatt sykdommen.
En ny studie i tidsskriftet Science tyder imidlertid på at det varer i minst åtte måneder.
En lang rekke andre studier tyder på det samme. Nemlig at immunforsvaret husker covid-19, slik at man er immun i hvert fall en stund.
Vi kan si noe om immunitet ved å se på hva som skjer ved andre virusinfeksjoner.
– Med alle de immunologiske mekanismene vi kjenner, kan vi si at man i hvert fall er immun i noe tid. Skulle man bli smittet igjen, er risikoen for et vanskelig forløp veldig lav. Det vil alltid være en viss hukommelse i immunforsvaret, sier Trine Mogensen, som er professor i infeksjonsimmunologi ved Aarhus Universitet i Danmark.
Mutasjoner kan skape ny stamme
Et eksempel på en sykdom vi kjenner veldig godt, er influensavirus. Influensa blir man faktisk immun mot.
Immunforsvaret danner såkalte influensaspesifikke hukommelses-B-celler når man får influensa.
Det er de cellene som danner antistoffer mot en bestemt sykdom.
Det dannes også viktige hukommelses-T-celler, som hjelper B-celler med å bli til hukommelses-B-celler, og som kan gjenkjenne og drepe celler infisert med influensaen.
Men influensavirus muterer hele tiden. Så man kan bli smittet igjen når den har mutert nok.
Immunforsvarets hukommelses-B- og T-celler husker nemlig bare den influensastammen man opprinnelig var smittet med.
Så når virus har mutert nok, kan man bli smittet igjen med den nye typen.
Immunforsvarets hukommelse, som ble dannet av den typen influensa man opprinnelig var smittet med, gjør imidlertid fortsatt en forskjell:
Når man blir smittet med et nytt og mutert influensavirus, vil immunsystemet lage de riktige antistoffene raskere fordi det kjenner influensavirus fra før, og derfor vil de fleste bli litt mindre syke.
Også koronavirus muterer, så ifølge Jan Pravsgaard Christensen, professor i immunologi ved Københavns Universitet, kan man forestille seg at man kan bli immun, men likevel få covid-19 igjen når det har mutert nok.
For tiden holder den britiske varianten av viruset på å gjøre sitt inntog. Ifølge Christensen er det imidlertid ikke noe som tyder på at den har mutert nok til å unngå immuniteten.
Les mer om den britiske koronavarianten i artikkelen Nye koronavarianter: Derfor er økt smittsomhet verre enn økt dødelighet.
Koronavirus kan føre til forkjølelse
Et annet kjent virus, er forkjølelse, som faktisk kan skyldes koronavirus – bare en annen type enn det som gir covid-19.
For forkjølelse varer immuniteten i om lag tolv måneder for hver av de 4 vanligste typene.
– Grunnen til at du likevel kan bli forkjølet igjen og igjen, er at forkjølelse faktisk skyldes mer enn 100 ulike virus som bare gir samme symptomer, sier Christensen.
Det finnes også virussykdommer man blir immun for gjennom hele livet. For eksempel meslinger.
– Når du får meslinger, blir immunsystemet stimulert så grundig at du fortsetter å ha B-celler som kan motvirke infeksjonen, forteller Christensen.
Hvilken sykdom minner koronavirus mest om?
– Vi tror det minner mest om forkjølelse, i og med at fire forkjølelsesvirus er koronavirus, sier Christensen.
Men det koronaviruset som fører til covid-19, er likevel veldig annerledes enn andre forkjølelsesvirus.
Graden av sykdom kan være et tegn på at immunforsvaret blir stimulert mer. I så fall vil man være immun lenger.
Forskningen på det nye koronaviruset er bare om lag et år gammelt. Det er derfor mye vi fortsatt ikke vet om sykdommen.
Derfor understreker både Trine Mogensen og Jan Pravsgaard Christensen at man bør følge myndighetenes anbefalinger selv om man har hatt covid-19.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
