Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bikinimånedene er over oss som julekvelden på kjerringa, og det er høysesong for skrullete slankekurer fra ukebladenes høyglansede indre. Senere i sommer unner vi oss imidlertid noen ekstra drinker og en iskrem i Syden. Og før vi rekker å si ostekake, sitter de fordømte kiloene klistret rundt bikinikanten. Igjen.
Nå har forskerne undersøkt hvordan jo-jo-slanking påvirker kroppen, og konklusjonen er at immunforsvaret ser ut til å få problemer. Dermed kan mange omganger med slanking og vektøkning gi oss dårligere beskyttelse mot både virus og kreft.
Svakere forsvar
Forskere fra Fred Hutchinson Cancer Research Center i Seattle undersøkte immunforsvaret til 114 overvektige damer ved å måle aktiviteten til de naturlige drepe-T-celler i blodet. Disse cellene er en viktig del av forsvarsstyrkene, og kan hamle opp med både virus og kreftceller.
I samme slengen fortalte damene hvordan vekta hadde variert i de siste 20 årene. Det viste seg at damene som hadde slitt seg gjennom mer enn fem slankekurer hadde et mye dårligere immunforsvar.
- Mens én slankekur med vekttap på mer enn 4,5 kilo ikke så ut til å påvirke aktiviteten til drepe-T-cellene, var gjentatte slankeepisoder assosiert med betydelig redusert funksjon, sier professor Cornelia Ulrich fra Fred Hutchinson Cancer Research Center i ei pressemelding.
Hos damene som hadde holdt den samme vekta i over fem år, var drepe-T-cellene derimot skikkelig i slaget.
Men dette betyr ikke at det er bedre å forbli tjukk, advarer ekspertene.
Bør fremdeles slanke oss
Det er beviselig sunt å være slank, påpeker forskerne, og minner om at det må gjøres flere undersøkelser før man vet om de nye resultatene virkelig stemmer.
- Det finnes en overveldende mengde beviser for at vekttap hos overvektige har en positiv virkning på flere aspekter ved helsa, som risikoen for diabetes, hjertesvikt og kanskje kreft, sier Anne McTiernan fra Fred Hutchinson, som fremdeles råder de tjukke til å prøve å gå ned i vekt. Måten å gjøre det på er, ikke overraskende, å kombinere et bedre kosthold med mer mosjon.
Masse frukt og grønnsaker, moderate mengder av magre proteiner og melkeprodukter, en del belgfrukter og helkornsmat, og minst mulig raffinert sukker og mettet fett skal være løsninga. Og så trening, da.
- For å gå ned i vekt og bli der er det optimalt med 60 minutters aerob trening, for eksempel rask gange, hver dag. Men alt er bedre enn ingenting, sier McTiernan, som påpeker at treninga også styrker immunforsvaret.
Referanse:
Rapporten publiseres i juni-nummeret av the Journal of the American Dietetic Association.
