Bakterier er sunne – spesielt for barn. Det tyder nyere forskning på.

Det ser ut til at barn har godt av å rulle seg i skitt i ny og ne for å unngå blant annet astma, eksem, allergi og diabetes 1.

Men ideen om sunne bakterier er ikke helt ny. Sammenhengen mellom bakterier og et sterkt immunforsvar ble foreslått for over 20 år siden, da en britisk forsker endret en hel verdens forståelse av hva som er sunt.

1989 endret verden

I 1989 formulerte forskeren David Strachan en ny og spennende hypotese. I en artikkel i tidsskriftet British Medical Journal viste han at barn i større familier har færre tilfeller av astma og eksem.

Strachans konklusjon var at barn som utsettes for flere bakterier fra søsknene sine i de første leveårene, får et mer velutviklet immunforsvar. Hygienehypotesen var født.

Siden den gang har forskere fra hele verden gjennomført forsøk som støtter hypotesen, som i dag er akseptert av mesteparten av forskningsmiljøet innenfor immunforsvaret.

– Hygienehypotesen oppsto på et tidspunkt der stadig flere utviklet blant annet allergi. Noen befolkningsgrupper opplevde ikke den stigningen – for eksempel de som bodde på landet med større husdyr, og de som levde i store barneflokker.

– Man oppdaget at bakterier antagelig påvirket utviklingen av allergi, forteller professor Hanne Frøkiær fra Københavns Universitets Institut for Veterinær Sygdomsbiologi.

Avføringsprøver og østeuropeere

En av de første forskerne som testet hygienehypotesen, var den svenske barnelegen Bengt Björkstén. Han utførte en analyse av bakteriesammensetningen i to gamle barneavføringsprøver som hadde ligget i universitetsfryseren i 50 år.

Prøvene var fra en tid da allergi var langt mindre utbredt. Det viste det seg at bakteriesammensetningen i tarmen hadde endret seg i løpet av de siste 50 årene.

Men Björkstén var ikke ferdig med å se på avføring. Senere studerte han bakteriesammensetningen i avføringsprøver fra folk i Stokholm og folk fra Øst-Europa, der allergi er mindre utbredt.

Igjen så han en forskjell i tarmfloraen.

– Kostholdet i Øst-Europa for 10–20 år siden minner den mye om det vi spiste i Norden på 1950-tallet. Kanskje endringer i kosthold og livsstil hadde hatt en innflytelse på utviklingen av allergi, sier Hanne Frøkiær.

50 år med støv på hjernen

Men det er ikke bare gjennom kostholdet vi har kontakt med bakterier.

Når vi biter negler, plystrer, spiser mat med fingrene, sutter på tommelen eller annet som lar bakterier slippe inn i munnen, får vi bakterier ned i tarmen. Det har vi bare godt av.

Dessverre har vi i moderne tid fått en forståelse av at bakterier generelt er usunne. Derfor gjør vi rent som aldri før, og vi brukere kraftigere vaskemidler.

– Før i tiden var vi ikke så renslige som vi er i dag. Vi vasket verken oss selv eller klærne like ofte, og det var mer bakterier i drikkevannet. Holdningsskiftet har gjort at vi ikke får i oss alle de bakteriene som immunforsvaret trenger for å bli sunt og sterkt, forteller Frøkiær.

Vi kjenner ikke til årsaken

Selv om det er over 30 år siden David Strachan kom med hygienehypotesen, forstår ikke forskerne fullt ut hvorfor vi trenger bakteriene.

De vet at det er en sammenheng mellom bakteriene og helsen vår, men hvorfor? Det vet de ikke enda. De vet heller ikke hvor mange bakterier vi trenger, og hvilke.

Hanne Frøkiær har utført forsøk med mus. I laboratoriet har hun hatt kimfrie mus (mus uten noen form for bakterier i tarmen), isolert i sterile omgivelser, og utsatt dem for en enkelt bakteriestamme. Formålet var å se om det gjorde noe godt for å styrke immunforsvaret. Det gjorde det ikke.

– Immunforsvaret hos kimfrie mus utvikler seg helt annerledes enn mus med en normal tarmflora. Og det er ikke nok med en enkelt bakteriestamme for å styrke immunforsvaret. Det ser ut til at det kreves en kompleks sammensetning av bakterier, men hvilke bakterier og hvor mange? Det er forskning for framtiden, sier Frøkiær.

Alderen har en betydning

Du kan imidlertid ikke styrke immunforsvaret ditt bare ved å slikke litt på toalettkanten. Det er nok for sent. Det er nemlig i de første leveårene bakteriene har den største betydningen.

Flere studier har vist at babyer som blir født ved keisersnitt, ikke kommer i kontakt med bakterier i kvinnens underliv under fødselen og derfor får en høyere risiko for å utvikle diabetes 1.

– Allerede når barn fødes, kommer de i kontakt med bakterier som kan ha betydning for resten av livet deres, sier Hanne Frøkiær.

Studier har også vist at bakterier som babyer får i munnen under amming, også er med på å styrke immunforsvaret.

– Det er mye som tyder på at immunforsvaret utvikles på en avgjørende måte i en bestemt periode, forteller Frøkiær.

Derfor er tarmen så viktig for immunforsvaret

I den første tiden etter fødselen skjer det andre ting i babyens kropp med betydning for immunforsvaret. Det gjelder blant annet den avsluttende utviklingen av tarmen, som er viktig i sammenheng med bakterier og immunforsvaret.

Tynntarmen har en masse småorganer som er i tett kontakt med immunforsvaret. Her tar organene ut prøver av bakteriefloraen som den viser fram for immunforsvaret. Immunforsvaret avgjør deretter om bakteriene skal angripes.

Mange allergiske reaksjoner ser ut til å stamme fra feilkommunikasjon i denne delen av immunforsvaret. Kanskje fordi immunforsvaret ikke har stiftet bekjentskap med noen godartede bakterier før, noe som fører til en overreaksjon i møtet med nye fremmedlegemer.

– Overreaksjonen kan utvikle seg til allergi, astma, eksem, diabetes og kanskje også en høyere mottakelighet overfor angrep fra skadelige bakterier og virus generelt, sier Frøkiær.

De gode rådene:

Hygienehypotesen har ført til noen retningslinjer for hvordan vi bør leve.

Det er ingen grunn til å få panikk for at barna våre er utsatt for en mikrobe eller to. Det er er rett og slett bra for oss.

Derfor:

• Spis gjerne en gulrot med litt jord på en gang imellom
• Kast desinfiseringsspriten i søppelbøtten
• Barn trenger ikke å bli vasket med såpe hver dag
• Bare la storebror klemme lillesøster når han kommer hjem fra barnehagen
• Du trenger ikke ha angst for at det er litt skittent

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.