Fysiske tiltak mot influensasmitte

Håndvask og bruk av munnbind kan være de mest effektive tiltak mot smittespredning ved en ny influensapandemi, mener kanadiske forskere. Folkehelseinstituttet er kritiske til undersøkelsen.

Publisert

Det er bare et tidsspørsmål før det bryter ut en ny, verdensomspennende influensapandemi, mener mange forskere. Men ingen kan si med sikkerhet når en slik pandemi vil bryte ut. Det kan gå ganske kort tid - eller kanskje hundrevis av år.

Den såkalte spanskesyken, som på begynnelsen av 1900-tallet tok millioner av liv, var nettopp en slik pandemi.

For å være best mulig forberedt har Norge - og en rekke andre land - kjøpt inn store mengder influensamedisiner, med tanke på massevaksinering av befolkningen ved et eventuelt utbrudd.

Men nå sier kanadiske forskere at også andre tiltak må prioriteres langt høyere.

- En ny pandemi kan få katastrofale følger. Stadig mer tyder på at vaksinasjon alene ikke vil hindre omfattende smittespredning. Andre smitteverntiltak må vurderes, skriver forskerne i sin rapport, som nylig er publisert i British Medical Journal.

- Vask hendene

Forskerene ved McGill University i Montreal, Kanada har gått gjennom 51 studier, og mener på bakgrunn av dette at de har identifisert tiltak som både er enkle, rimelige og svært effektive.

Å sørge for bedre håndhygiene i befolkningen, og å legge til rette for omfattende bruk av munnbind og beskyttelseshansker ved en pandemi, er de viktigste forslagene, ifølge forskerne:

- Faktisk tror vi at denne typen helt enkle tiltak kan være enda mer effektive for å hindre smitten enn bruk av anti-virus medisiner, skriver de i rapporten.

Basert på tidligere studier

Ved å gå gjennom disse studiene har forskerne kommet fram til at for hver tredje person som er nøye med håndhygienen og bruker munnbind, vil én person slippe å bli smittet.

- Det har vært alt for ensidig fokus på influensavaksinene. Alternative måter å forhindre smittespredning på burde ha vært utredet for mange år siden, skriver forskerne videre.

Folkehelseinstituttet kritiske

- Denne undersøkelsen er vi ganske kritiske til. De kanadiske forskerne sammenligner epler og pærer, sier Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet til Forskning.no

Han er avdelingsdirektør i Divisjon for smittevern ved Folkehelseinstituttet (FHI), som er den nasjonale faginstansen for smittevernberedskap i Norge.

Aavitsland mener at de kanadiske forskerne trekker for bastante konklusjoner om en mulig influensapandemi, fordi undersøkelsene de har sett nærmere på favner svært vidt.

- Studiene gjaldt forkjølelse, sars, RSV-infeksjoner og “akutte luftveisinfeksjoner”, som kan være nesten hva som helst. Men ingen av studiene så på tiltak mot influensasmitte spesifikt. sier Preben Aavitsland.

- Desperat savn

Men han støtter likevel oppfordringen om å forske mer på mulige smitteverntiltak ved en influensapandemi.

- Det har vært alt for få studier av effekten av tiltak som hyppig håndvask, bruk av munnbind og isolering av barnehager og skoler. Vi savner desperat et bedre vitenskaplig grunnlag for vår rådgivning, sier Aavitsland til forskning.no

Han tror at manglende kommersiell interesse fra de store legemiddelfirmaene for denne typen tiltak er noe av forklaringen på den manglende forskningen.

- Slike studier må derfor trolig finansieres gjennom det offentlige, sier Preben Aavitsland.

Ikke munnbind

Inntil det foreligger bedre dokumentasjon av tiltakene de kanadiske forskerne tar til orde for, avventer norske smittevernmyndigheter situasjonen.

Det foreligger i dag ingen planer om omfattende bruk av munnbind eller beskyttelseshansker i Norge ved en ny pandemi.

- Dette er fordi vi altså ikke vet om det har noen virkning, eller om slike tiltak faktisk øker smittefaren. For eksempel kan det tenkes at mange vil neglisjere behovet for hyppig håndvask når de har på seg hansker, sier Aavitsland.

Stengning av barnehager

Han understreker samtidig at det foreligger omfattende planer om veiledning av både helsepersonell, folk som blir syke og befolkningen forøvrig ved en pandemi.

Da vil smittevernmyndighetene også vurdere stengning av skoler og barnehager, og oppfordre folk til å unngå sammenstimlinger.

- Men vi vet ikke om slike tiltak har noe for seg, eller om det bare vil skade samfunnsfunksjonene. Det finnes rett og slett ikke nok forskning på området, sier Aavitsland.

Må vente på vaksine

Den manglende forskningen kan i verste fall få alvorlige følger, fordi ingen vet om virkestoffet i influensamedisinen som er kjøpt inn store mengder (oseltamivir), faktisk vil virke.

- En nyutviklet vaksine mot det nye viruset vil være klar først 4-6 måneder etter et utbrudd, sier Preben Aavitsland.

Ingen vet i dag når eller om det vil bryte ut en ny influensapandemi. Det er også mange år siden forskerne første gang advarte mot at viruset som forårsaker fugleinfluensa kan endre egenskaper og gjøre også oss mennesker syke. Foreløpig har det ikke skjedd.

- Etter ti år er det ikke noe mer som tyder på at fugleinfluensaviruset H5N1 skal klare å endre seg og forårsake en ny pandemi. Men det kan dukke opp andre nye fugleinfluensavirus, sier Preben Aavitsland i Folkehelseinsituttet.

Kilde:

British Medical Journal