Illustrasjonen viser den utdødde brontotheren Megacerops som levde i Nord-Amerika i slutten av eocen-perioden (eocen var for 56–34 millioner år siden).(Bilde: Aunt Spray / Shutterstock / NTB)
Hvorfor ble disse pattedyrene så store etter at dinosaurene døde ut?
Men 20 millioner år etter dinosaur-utryddelsen hadde pattedyr gått fra sjelden å veie mer enn ti kilo, til å kunne oppnå en vekt på over et tonn.
Slike kjemper var da blitt vanlige og satte preg på landskapet, ifølge en ny studie i Science.
Forskere har undersøkt hvordan neshornlignende skapninger i familien Brontotheriidae, relativt raskt utviklet seg til å bli store beist.
I slekt med hester og tapirer
Brontotheriidae er en familie i ordenen upartåede hovdyr. Det er en orden som i dag inneholder hester, tapirer og neshorn.
Brontotherene var planteetende dyr som minnet om neshorn. Men de er nærmere i slekt med hester, ifølge en pressemelding om studien.
Flere av artene i familien oppnådde imponerende størrelser. De mest kjente finnes i slekten Megacerops, som levde i Nord-Amerika. Disse kunne bli nesten tre meter høye og veie 3,5 tonn.
Hos en av artene delte hornet på nesen seg i to, som formen på en sprettert.
Et skjelett av en Megacerops.(Foto: Postdlf, CC BY-SA 3.0)
Startet med 18 kilo
Brontotherene finnes ikke lenger i dag. De levde for 56 til 34 millioner år siden.
Dyrene gjennomgikk en av de mest ekstreme størrelses-økningene blant pattedyr, skriver forskerne i studien.
De første dyrene veide rundt 18 kilo. I løpet av deres evolusjonshistorie var det mer enn halvparten av de 57 kjente artene som oppnådde en vekt på mer enn et tonn.
De nådde maksstørrelsen på flere tonn 16 millioner år etter dinosaurene døde ut.
Copes regel
Forskere sitter igjen med en godt kjent samling av fossiler etter artene.
Annonse
Det gjør dyrene egnet til å svare på et evolusjonært spørsmål: Hva var det som drev utviklingen av store pattedyr etter dinosaurene forsvant?
Dette har forskere i Spania og USA undersøkt i den nye studien som er publisert i Science.
En av hypotesene kalles Copes regel. Den går ut på at dyr blir større etter hvert som tiden går, fordi det er en fordel å være stor. Dinosaurene kunne vokse seg større og større i den lange perioden de var på jorden. Dyrene utvikler gradvis med større størrelser.
Både større og mindre versjoner
Copes regel var ikke godt egnet til å forklare størrelsesøkningen blant brontotherene, ifølge den nye studien.
Isteden fant forskerne ut at utviklingen ikke hadde noen klar retning.
Når en ny art i familien utviklet seg, kunne den likegodt være enten mindre eller større enn sine forfedre. Men de små artene døde ut tidligere enn de store. Over tid var det de store artene som klarte seg best.
– Ved slutten av eocen var alle de gjenværende artene kjemper, sier Oscar Sanisidro, som nå er postdoktor ved University of Valencia til CNN.
Skyldes konkurranse
Årsaken til at de små artene var mer utsatt for utryddelse var at de hadde flere dyr på samme størrelse å konkurrere med, tyder studien på.
De større artene kunne nå opp til planter som mindre planteetere ikke rakk opp til. Eller de kunne spise andre typer planter som var vanskeligere å tygge, påpekes det i National Geographic.
Mot slutten av perioden eocen, som var for 56 til 34 millioner år siden, gikk det dårligere for Brontotherene. Forskerne mener det har å gjøre med at klimaet ble tørrere.
Annonse
Brontotherene spiste blader i fuktig skog. I et tørrere klima overtok gress-sletter for skog mange steder, og brontotherene ble forvist til fuktige områder og landskap langs elver, sier Sanisidro til National Geographic.
Må testes på andre dyr
Studien gir et friskt nytt blikk på et gammelt og interessant spørsmål, sier Pasquale Raia til CNN.
Han er paleontolog ved University of Naples Federico II i Italia og har ikke vært med på studien.
Sanisidro sier at studien foreslår en vei for hvordan store dyr ble store, men at dette må testes i andre pattedyrgrupper.
