Hvordan leve med giftsopp i korn

Særlig havre har økt forekomst av DON (Foto: Colourbox)
Særlig havre har økt forekomst av DON (Foto: Colourbox)

Muggsoppgifter (mykotoksiner) som produseres av muggsoppen Fusarium mens kornet står i åkeren, er et velkjent problem for landbruket.

Særlig har forekomsten av mykotoksinet DON (deoksynivalenol) økt kraftig den siste tiårsperioden – spesielt i havre.

Landbruket kan med enkle grep kan redusere skadevirkningene av denne økningen av muggsoppgift i korn.

Ikke til gris og mennesker

For det første må korn med relativt høye konsentrasjoner av DON sorteres ut. Dette kan gjøres ved hjelp av hurtiganalyse ved leveranse på mottakene.

Partier med høyt innhold av DON må ikke brukes til menneskemat eller i fôr til gris.  Griser regnes for å være særlig mottakelige for effekter av mykotoksiner som DON. Mennesker er sannsynligvis like følsomme for DON som griser, men et variert kosthold vil redusere risikoen for mykotoksineffekter sammenlignet med griser som får kornbasert kraftfôr.

Mer variert sammensatt fôr med lavere andel korn vil redusere risikoen for mykotoksineffekter også hos griser.

Drøvtyggere har høy toleranse for DON-holdig korn og kan derfor fôres med korn som har høyere mykotoksininnhold uten at det utgjør noen trussel mot dyrehelse, dyrevelferd eller mattrygghet.

Avskalling kan redusere innholdet av DON. De største mengdene av mykotoksiner i korn, og spesielt i havre, finner man vanligvis i de ytre delene av kornet. Avskalling av kornet kan derfor være en måte å redusere innholdet av mykotoksiner i kornprodukter og dermed også inntaket av dem hos dyr og mennesker.

Blir syke og stresset

Veterinærinstituttets analyser fra de to siste kornhøstene viser et gjennomsnittlig innhold av DON i hel havre rundt 2000 mikrogram/kilo. Dette er fire ganger høyere enn Mattilsynets anbefalte grense for DON i grisefôr.

Dersom korn med slikt DON-innhold benyttes som fullfôr til gris, vil de bli syke. Grisene vil spise mindre, bli kvalme, få tarmbetennelse og diaré. Derav følger også at grisene blir irriterte og stresset – med mer slåssing og halebiting som resultat. Over tid vil DON også kunne svekke dyrenes immunforsvar.

Det er publisert mange effektstudier med DON i grisefôr. Noen studier viser effekter fra under 500 mikrogram/kg, mens andre viser effekter først ved en del høyere innhold.

Forskjellene i følsomhet hos dyrene kan skyldes flere forhold:

1) Fôret kan inneholde flere andre mykotoksiner som antakelig kan influere på effekten av DON.

2) Øvrige miljøforhold rundt grisene kan påvirke effekten av DON. Eksempelvis har luften i mange grisehus høy ammoniakkonsentrasjon som innebærer en kronisk irritasjon av luftveier og slimhinner.

3) Dyr har genetisk forskjellig mottakelighet for toksiner som DON.

I tillegg til gris som altså regnes å være spesielt følsomme for DON, kan hester, kalver, lam og kje være utsatt. Mattilsynets anbefalte grense for DON i disse dyrenes fôr er 2000 mikrogram/kg.

Tåler DON

Drøvtyggere som storfe, sau og geit er svært lite følsomme for DON og mange andre mykotoksiner. Giftstoffene brytes i stor grad ned i vomma av mikroorganismene der.

I tillegg har drøvtyggerne selv en effektiv omsetning av absorberte toksiner som har unnsluppet vom-mikrobene. Under naturlige forhold regnes det som meget vanskelig å påføre drøvtyggere effekter av DON.

Det vil heller ikke være rester av mykotoksiner som DON av betydning i animalske produkter som melk og kjøtt. For drøvtyggerfôr har Mattilsynet anbefalt en grense for DON på 5000 mikrogram/kg.

Kyllinger og verpehøner er også relativt lite mottakelige for DON-effekter.