Sjur Kristian Gimmestad, alias SJUR, startet musikk-karrieren som mashup-produsent. Han mener det nye regelverket om opphavsretten vil ødelegge for unge artister. (Foto: Mads Neset)
Sjur Kristian Gimmestad, alias SJUR, startet musikk-karrieren som mashup-produsent. Han mener det nye regelverket om opphavsretten vil ødelegge for unge artister. (Foto: Mads Neset)

Hvem er den egentlige artisten bak mashups og sample-musikk?

Nye regler om opphavsretten på internett vil gjøre det vanskelig for enkelte sjangre å overleve. Det gjelder spesielt mashup-musikk.

Publisert

Mashups er sanger som er satt sammen av andre, ofte kjente, sanger.

En låt kan for eksempel bestå av vokalen til én sang og instrumentalpartiet i en annen. Eller den kan bestå av flere låter etter hverandre, remikset inn i hverandre på ulike måter.

Hør for eksempel Jay Zs stemme over instrumentalpartiet på While My Guitar Gently Weeps med The Beatles.

Denne musikksjangeren, eller måten å komponere ny musikk på, har vært populær lenge – helt siden slutten av 90-tallet. Og den har millioner av lyttere over hele verden.

Problemet er opphavsretten.

Nå står YouTube, som er mashup-artistenes hovedkanal for distribusjon, overfor nye krav fra EU om å håndheve nettopp opphavsretten. Dette skal skje gjennom den mye omstridte artikkel 13.

For er det Jay Z, de gjenlevende Beatles-medlemmene eller mashup-artisten Danger Mouse som eier den remiksede låten og som kan tjene penger på den?

– Hva er kreativitet og originalitet her? Og hva er plagiat og hva er originalt bruk? spør forsker Ragnhild Brøvig-Hanssen ved Universitetet i Oslo.

Sammen med andre musikkforskere, jurister og medievitere skal hun se nærmere på forholdet mellom mashup-musikk og opphavsrett, og blant annet finne ut av hvilke konsekvenser de nye reglene har for mashup-artistenes kunstuttrykk.

Vil dette bety slutten på mashups?

Fra gammelt til nytt kunstverk

– Det å lage noe nytt av lånt kunst, å sitere andres kunstverk, har eksistert i lang tid, sier Brøvig-Hanssen.

– Det har alltid vært slik at kunstnere baserer sin egen kunst på andres kunstverk, for eksempel at de bruker andres malerier, fotografier eller musikk, setter det sammen på nye måter, og lager sitt eget kunstverk, sier Brøvig-Hanssen.

Ta for eksempel fotografiet Mona Lisa med bart, av den franskamerikanske kunstneren Marcel Duchamp. Her har 1900-talls kunstneren tatt for seg Da Vincis ikoniske maleri og satt sin egen signatur på det.

– I hip-hop og rap har artister og produsenter lenge hatt en tradisjon for å sample andres musikk inn i egne låter. Men da har som regel mange av elementene, og noen ganger også hoveddelen av låten, vært original. Mashup går enda lenger. De består ofte bare av andres sanger, sier forskeren.

– Det som appellerer med denne musikkformen, er at lytterne forstår at dette er noe de gjenkjenner, men at det også er noe nytt. Noe som altså føyer seg inn i en lang tradisjon av kunst hvor noe av poenget er at man skal kjenne igjen kildene som kunstverket baserer seg på og samtidig oppleve det på en ny måte.

Men det blir altså trøbbel når opphavsretten skal avklares.

Hva er en mashup?

Mashups er sanger der artisten blander flere ferdiginnspilte sanger sammen.

Det vanlige er å legge et vokalspor fra én sang over på et instrumentalspor fra en annen. Det er også vanlig å remikse deler av sanger og blande rekkefølgen.

Musikksjangeren har eksistert siden 90-tallet.

YouTube kan slette musikken automatisk

Ulike land har ulike opphavsrettslover.

I Norge for eksempel, ser mashups aldri dagens lys på TV, radio eller i strømmetjenester som Spotify og Tidal fordi opphavsretten er uavklart.

YouTube og Soundcloud er derfor blant de få publiseringsmulighetene til mashup-produsentene i dag.

YouTube og andre plattformer har til nå vært pålagt å gi opphavsrettshaverne beskjed dersom de oppdager innhold som krenker loven.

I tilfellet med Jay Z, The Beatles og mashupen av While My Guitar Gently Weeps, henvendte opphavsrettseierne av musikken til The Beatles seg direkte til Danger Mouse og ba han trekke tilbake musikken.

Men YouTube skanner sannsynligvis millioner av sanger hver dag, noe som vil gjøre det vanskelig å gå inn i hvert enkelt tilfelle. Så for å gjøre det enkelt tar de i bruk automatiske verktøy for å finne dette innholdet og varsle de som har opphavsretten, som da kan avgjøre hvordan de vil håndtere materialet.

– Med en så stor datamengde kan vi anta at denne prosessen ofte skjer nærmest automatisk, noe som kan føre til overregulering, sier Brøvig-Hanssen.

Nå skjer altså denne prosessen i stor grad på nettet ved hjelp av automatiske, eller såkalte algoritmiske, verktøy. I tillegg har vi det nye EU direktivet, som ble vedtatt i slutten av mars i år, og som ikke lenger bare krever at YouTube og andre plattformer varsler opphavsrettshaverne: Nå blir de holdt ansvarlige.

– Dette vil trolig føre til en enda strengere regulering og økt bruk av algoritmiske eller automatiske verktøy, sier Brøvig-Hanssen.

– Det kan faktisk endre internett som vi kjenner det nå, sier hun.

Mashup-produsent SJUR vil overraske publikum

Artist, DJ og mashup-produsent Sjur Kristian Gimmestad, alias SJUR, startet å lage mashups fordi han ønsket å spille på nattklubber i Bergen. Han ville gjerne kombinere mindre klubbvennlige låter med låter som han visste funket.

– Mashups gir låtene et nytt pust, enten det er instrumentalen eller a cappellaen som er forandret. Det overrasker også publikum, sier han til forskning.no

Han mener at det bør være lov å lage og publisere mashups så lenge de som eier rettighetene til originalsamplene blir kreditert og godkjenner bruken.

Førsteamanuensis Ragnhild Brøvig-Hanssen. (Foto: Universitetet i Oslo)
Førsteamanuensis Ragnhild Brøvig-Hanssen. (Foto: Universitetet i Oslo)

Opplevde å bli trukket tilbake

Artisten har selv vært i den situasjonen hvor ikke-godkjente remixer eller mashups han har laget, har blitt tatt ned fra strømmetjenester som YouTube og Soundcloud.

– Det var jo ganske trist at alt arbeidet jeg hadde lagt ned i produksjonen ikke kunne bli publisert. For det går jo mye jobb i å lage dem.

– Men i senere tid skjønner jeg jo at jeg brøt med opphavsretten. Jeg synes likevel at det skulle vært en bedre løsning der tjenester som for eksempel YouTube heller kan velge å la de som sitter på rettighetene få beskjed om opplastningene også gi lov til de som de ønsker å ha oppe. Ikke bare ta de rett ned.

Han mener de nye reglene vil føre til at færre unge up-and-coming produsenter får vist seg frem i bransjen.

– Artister som Kygo og Matoma kom fra den perioden dette var mindre slått ned på. I dag har jo tjenesten Soundcloud dødd helt ut fordi de tok ned både mashups og remixer. Det bør finnes en løsning som gagner begge parter, mener Gimmestad.

Når er det egentlig greit å «låne» musikk fra andre?

Spørsmålet om opphavsretten reiser altså en del etiske, juridiske og kommersielle spørsmål.

Hva skjer når hele låten bare består av melodier fra andre låter? Hvem eier låten? Hvem har opphavsretten, og hvem kan tjene penger på det? Og hvem er den egentlige kunstneren?

De nye EU-reglene

Reglene vil hovedsakelig gjøre nettplattformer som YouTube og Soundcloud ansvarlige for innholdet sitt. Det betyr at de kommer til å bli strengere på avklaring av opphavsretten.

Reglene er både blitt hyllet og kritisert: Enkelte musikere mener dette vil redde musikkindustrien og at musikere endelig vil få riktig betaling og anerkjennelse. Andre mener det er slutten på enkelte kreative uttrykk som for eksempel mashup-musikk.

Les mer om EU-direktivet på BBC.no

Det er her forskerne ved Universitetet i Oslo kommer inn. De forsker på mashups nettopp fordi det er så komplisert.

– Siden mashups nesten utelukkende forholder seg til musikk som allerede eksisterer, og som derfor skaper et helt spesielt kreativt kunstuttrykk, kan de fortelle oss mye om regelverket rundt opphavsretten, sier Brøvig-Hanssen.

– Vårt prosjekt prøver ikke å ta den ene eller andre siden, men vi ønsker å løfte frem kompleksiteten i dette.

For opphavsretten har noen gråsoner.

– Den tillater i utgangspunktet ikke at man bruker andres materialer, men den har noen begrensninger og unntak, som ofte varierer fra land til land.

I USA for eksempel, gjør de unntak for noe de kaller fair use, som direkte kan oversettes til rettferdig bruk.

– Det er mange ulike tolkninger av hva som er fair use. Noen vil hevde at hvis det gamle materialet er brukt på en transformativ måte, altså hvis det endres tilstrekkelig, så er det fair use, mens andre legger andre kriterier til grunn, sier forskeren.

Referanse:

Ragnhild Brøvig-Hanssen: Mixing with Quotations: Mashups and Contextual Transformation. In Creative Practice in the Studio, ed. Katia Isakoff, Serge Lacasse, Sophie Stévance, and Simon Zagorski-Thomas. Kommer på Routledge 2019.