Enceladus er tilsynelatende en ganske anonym og liten måne mot solsystemets ytterkant.
Den er bare 500 kilometer i diameter, mye mindre enn vår egen måne, som er rundt 3.500 kilometer i diameter.
Men da romsonden Cassini så Enceladus på relativt nært hold i 2005, åpenbarte det seg noe nytt. Cassini fant spor etter relativt store mengder vann som sprutet ut av overflaten på Enceladus.
Denne sammenligningen viser hvor liten Enceladus (nede til venstre) er sammenlignet med jorden og vår egen måne.(Bilde: Tom.reding)
Denne skyen av vann og is ligger som en ring rundt hele Enceladus sin bane rundt Saturn. Denne smultringformede ringen kalles en torus, og Cassini-sonden fant blant annet mer metan enn tidligere antatt i denne vanndampen.
Teoriene om Enceladus går nå ut på at det kan være et flytende hav under overflaten. Blant annen peker metanet som Cassini oppdaget mot mulige undersjøiske vulkaner på bunnen av havet, ifølge NASA. Dette er svært interessant for jakten på mulig utenomjordisk liv i vårt eget solsystem, ifølge romfartsorganisasjonen.
Men foreløpig er dette bare spekulasjoner. Ingen vet hvordan Enceladus ser ut på overflaten. Nå har en forskergruppe prøvd å se på Enceladus med NASAs nye romteleskop James Webb.
Og de ser en gigantisk geysir som står ut av månens overflate.
Webb har gjort målinger av kjemien. Derfor er ikke heller bildekvalitet det vikitge med dette bildet, som er det blålige bak. Månen Enceladus er den ene hvite pikselen som pekes på av den andre figuren. Hele det lyse feltet på nedsiden er en 10 000 kilometer lang vannsprut fra månen. Bildet til venstre er Enceladus med geysirer slik sonden Cassini så den.(Bilde: NASA)
Hundrevis av mil
Forskerne ser en vanngeysir som strekker seg nesten 10.000 kilometer opp fra overflaten.
Forskerne har brukt Webb-teleskopet til å undersøke den kjemiske sammensetningen og flere andre karakteristikker ved vanngeysiren som kommer ut av Enceladus.
Men denne enorme geysiren er mye større enn forskerne først antok. Tidligere anslag og bilder har vist at geysirene strekker seg hundrevis av kilometer over overflaten. Men den er altså mye, mye større.
I årene framover skal James Webb-teleskopet brukes til å undersøke Enceladus for å legge grunnlaget for eventuelle framtidige oppdrag som skal utforske ismånen.
Et av James Webb-teleskopets viktige egenskaper er svært sensitive instrumenter for å måle grunnstoffer langt, langt unna. Når forskerne så på disse gigantiske vannskyene som kommer ut av Enceladus er det nettopp snakk om et element: H2O.
Det er svært kaldt vann-is som kommer ut av den lille månen. Størrelsen på geysiren tyder på at det spruter ut med rundt 400 liter i sekundet.
Men forskerne fant ikke spor etter mer eksotiske grunnstoff, som metan eller ammoniakk, slik som resultatene fra Cassini-sonden viste, ifølge studien som skal publiseres i tidsskriftet Nature Astronomy.
Men James Webb-teleskopet skal brukes til å studere Enceladus også i årene framover, så det kan hende de eksotiske stoffene dukker opp ved nærmere undersøkelser.
Referanse:
Faggi mfl: JWST molecular mapping and characterization of Enceladus’ water plume feeding its torus. Sammendrag
