Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I automatiske melkeroboter kan kua selv velge når den vil melkes uten at mennesker er involvert i det hele tatt. (Foto: Colourbox.com)
- Melkeroboten ble utviklet for å redusere behovet for arbeidskraft, men det viser seg at det ikke er grunnen til at melkeprodusenter i dag velger å investere. Det gjør de i hovedsak å forbedre arbeidsmiljøet og for å ha mer tid til familie og fritid, sier forsker ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), Karin Bergman.
Hun har nettopp gjennomført en undersøkelse av hvordan svenske bønder benytter seg av den nye melkerobot-teknologien.
Bergman sier at intensjonen bak å innføre teknologi i landbruket pleier å være at man skal øke effektiviteten i produksjonen, men at det ikke ser ut til å være tilfellet da det kommer til melkeroboter.
En melkerobot en robot som tar seg av hele melkeprosedyren. Kua går selv inn i maskinen, som setter melkeaggregater på spenene og melker kua uten at en menneskelig finger er med på operasjonen. Når prosedyren er ferdig spaserer kua ut.
Uten forkunnskaper tror man kanskje at dette er en skremmende prosess for dyret, men Egil Prestløkken ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) sier at kyrne er generelt roligere i en melkerobot enn ved manuell påsettelse av melkeaggregatene.
Det at kua kan gå inn i roboten og melkes på eget initiativ, kan øke melkeproduksjonen. Kyrne kan melkes fire ganger i døgnet, i stedet for to, som er det vanlige i fjøs uten robot.
Fritid er hovedårsak
I den nye stuidien svarer alle informantene, i overkant av 200 bønder, at nettopp forbedring av arbeidsmiljøet var en hovedgrunn til at de ønsket å skaffe seg melkerobot.
Det har ikke blitt gjort noen tilsvarende undersøkelse blant norske bønder, men motivasjonen for å investere i innretningen er, ifølge Åshild Taksdal Randby ved UMB, den samme.
- En melkerobot er dyr, men den gir folk en helt annen fritid, og gjør at de orker å satse videre på melkeproduksjon.
- Det er ikke attraktivt for dem når de vet at de må gå i fjøset to ganger om dagen. De ser jo hvordan andre lever, og at de selv får mye mindre tid å bruke på familie og fritid, sier Randby, og legger til at det vanligvis settes inn melkerobot i alle nye fjøs som bygges.
Mindre lønnsomt
At lønnsomheten ved melkeproduksjon i seg selv har store svingninger, er selvsagt en grunn til at det ikke er så mye penger å hente i slik drift. Imidlertid viser den nye svenske studien at fortjenesten går ned når bøndene får seg melkerobot.
Åshild Taksdal Randby er forsker ved UMB. (Foto: UMB)
- Antakeligvis er det fordi roboten er såpass dyr. Det er den eneste slutningen jeg kan dra av det. Man tenker jo at med mindre arbeidskraft skal fortjenesten gå opp, men investeringskostnaden blir rett og slett for stor, sier Bergman.
Prisen på en melkerobot er i overkant av én million kroner.
- Men til tross for at fortjenesten går ned, svarer 92 prosent av informantene i undersøkelsen at de anbefaler melkerobot til andre melkeprodusenter.
- Selv om det ikke virker som noen god investering i forhold til lønnsomhetsaspeket, er det jo svært positivt for arbeidsmiljøet og det å få et bedre liv, sier Bergman.
Annonse
Undersøkelsen viser også at de som har lang erfaring i melkeproduksjon og høyere utdanning i økende grad velger å ikke investere i melkerobot.
Dette kan, ifølge Bergman være fordi disse entreprenørene stadig ser problemene med teknologien og dermed ikke investerer. En annen forklaring kan være at eldre entreprenører ofte har en kortere investeringshorisont og er mer negative til den nye teknologien.
Nei til statlig finansiering
Norge som ligger på toppen i bruk av melkeroboter i forhold til melkebønder med 1500 roboter. Det utgjør rundt 35 prosent av den totale melkeproduksjonen fordelt over det ganske land. I Sverige er det enda flere roboter i drift, 5000, noe som utgjør 20 prosent av landets melkeprodusenter.
I perioden 2007-2009, ble det under det svenske Landsbygdsprogrammet utbetalt 286 millioner kroner i støtte til investering i melkerobot. Hensikten med hjelpen var å forbedre arbeidsmiljøet, men også for å bedre konkurranseevnen.
- Pengene går til å gi melkeprodusentene et bedre arbeidsmiljø, og da må man vurdere om det er riktig at disse forfordeles på dette punket fremfor for eksempel til sykepleiere eller andre yrkesgrupper, sier Bergman.
