Guðrún Stefánsdóttir har undersøkt hva som skjer med islandshesten når den arbeider. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Guðrún Stefánsdóttir har undersøkt hva som skjer med islandshesten når den arbeider. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Islandshester får hard medfart

Svensk forskning viser at islandshester har høy puls og mye melkesyre i kroppen under konkurranser og tester. – Dette tyder på for dårlig grunntrening av hestene, sier norsk ekspert.

Publisert

Fakta om islandshest

Islandshesten stammer fra vikingtiden og ble ført til Island fra Vest-Norge på 800-tallet.

Den er som regel mellom 120 og 150 centimeter høy fra manken og ned, men kan bli høyere.

Av gemytt er den som regel rolig og enkel å håndtere.

Islandshester er kanskje aller mest kjent for ganglaget. I tillegg til de vanlige gangartene skritt, trav og galopp, behersker islandshesten tølt og pass, som er svært sjeldne hos hest.

(Kilde: Wikipedia)

Avlsvurdering av islandshest

Når islandshester skal vurderes for avl legges det 40 prosent vekt på eksteriør og 60 prosent vekt på rideegenskaper.

Under rideegenskaper blir hesten vurdert i både skritt, tølt og sakte tølt, trav, pass, galopp og sakte galopp og etter vilje og lynne.

På alle delene får hesten poeng fra 5 til 10.

Fakta om melkesyre

Melkesyre er et avfallsstoff som produseres når musklene arbeider uten tilstrekkelig tilgang til oksygen. Da kan oppleve at musklene «stivner».

Eksempler på aktiviteter som gir melkesyre, såkalt anaerob aktivitet, er sprint eller styrketrening. Anaerob utholdenhet er kroppens evne til å utføre kortvarig, intenst arbeid.

(Kilde: Store norske leksikon)

Islandshesten har opprinnelse på Island, men er en populær hest også her til lands. Guðrún Stefánsdóttir ved Sveriges landsbruksuniversitet (SLU) undersøkt hva som skjer med hesten når den settes i arbeid.

Hvordan reagerer hesten på ulike fysiske anstrengelser? Hvilken rolle spiller rytterens vekt?

Dette er bare noen av spørsmålene Stefánsdóttir har forsøkt å besvare. For å gjøre det har hun undersøkt i alt 266 hester, både hopper og hingster, ifølge en pressemelding fra expertsvar.

– Trenger mer mengdetrening vinterhalvåret

Blant annet undersøkte Stefánsdóttir hvordan hestene reagerer på testen av hvor gode de er til å løpe som gjøres når de avlsvurderes. Under denne testen løper hestene 2,9 kilometer med en gjennomsnittsfart på 17,8 kilometer i timen. I etterkant av testen hadde alle hestene høy puls og melkesyre i musklene. Hingstene hadde imidlertid lavere puls og mindre melkesyre i kroppen etter løpstreningen enn hoppene.

Resultatene indikerer hvordan hestene bør trenes for å prestere best mulig.

– Man bør fokusere både på intensiv intervalltrening og mer utholdenhetstrening, mener forskeren.

Islandshesten er kjent for sin evne til å tølte og gå i passgang. Her er en hest som tølter. (Foto: Sveinn Ragnarsson)
Islandshesten er kjent for sin evne til å tølte og gå i passgang. Her er en hest som tølter. (Foto: Sveinn Ragnarsson)

Det er Erik Andersen, utdanningsansvarlig ved Norsk islandshestforening, helt enig i:

– I islandshestverdenen er det altfor vanlig å la hestene hvile i vinterhalvåret, mens man intensiverer treningen på vår- og sommerhalvåret i forbindelse med stevner og konkurranser, sier Andersen.

Han har over 45 års erfaring med trening av islandshest og er også rideinstruktør og konkurransedommer.

Andersen anbefaler derfor at man øker mengdetreningen i vinterhalvåret, både med lengre turer med lav intensivitet og kortere intervaller med høyere intensitet. Dessuten bør hestene få lov til restituere mer mellom stevner og konkurranser i vår- og sommerhalvåret enn det de får i dag.

For tunge ryttere?

I flere av undersøkelsene tok forskerne blodprøver av islandshestene. (Foto: Guðrún Stefánsdóttir)
I flere av undersøkelsene tok forskerne blodprøver av islandshestene. (Foto: Guðrún Stefánsdóttir)

Islandshesten er relativt liten, i gjennomsnitt rundt 140 centimeter høy og 350 kilo, men blir likevel ridd av både av små og store voksne. I hestesporten har det vært diskutert om det i det hele tatt er en god ide at voksne rir på islandshester. Stefánsdóttir har undersøkt hvordan hesten påvirkes av rytterens vekt. Ved hjelp av vekter økte Stefánsdóttir rytterens vekt fra 20 prosent til opp mot 35 prosent av hestens egen kroppsvekt.

Resultatene av undersøkelsen viste at både pulsen og melkesyrenivået i musklene hos hesten ble høyere når rytteren ble tyngre. Det viste seg også at størrelsen på hestens ryggmuskulatur spilte en rolle. Hester med kraftige ryggmuskler tålte bedre å ri både raskere og lengre med en tyngre rytter enn de med smalere rygg.

– Dette viser igjen at god grunntrening er viktig for islandshesten prestasjoner. Islandshester bør ikke bære for tungt daglig, men dessverre er rytterne av islandshester ofte for tunge, mener Andersen og legger til maksvekt bør være en fjerdedel av hestens vekt.

Referanse:

Gudrún Stefánsdóttir: Physiological responses to exercise in the Icelandic horse. Doktorgradsavhandling, Sveriges lantbruksuniversitet, september 2015. Sammendrag