Steinalderbønder i Kina kan ha temmet urokser

Bønder i det nordlige Kina kan ha vært blant de første til å bruke kuer og okser som tamdyr.

Publisert
Dagens kuer og okser stammer fra urokse, et dyr som levde vilt over store deler av Europa, Asia og Nord-Afrika. Historisk tegning av urokse fra Europa. (Foto: (Illustrasjon: Wikipedia))
Dagens kuer og okser stammer fra urokse, et dyr som levde vilt over store deler av Europa, Asia og Nord-Afrika. Historisk tegning av urokse fra Europa. (Foto: (Illustrasjon: Wikipedia))

Kua og oksen er kanskje de viktigste husdyra gjennom menneskets historie. Ku og okse kalles gjerne storfe eller kveg. De stammer fra uroksen som en gang levde vilt over store deler av Europa, Asia og Nord-Afrika.

De fleste arkeologer mener at uroksen første gang ble temmet i Midtøsten.

Steinalderbøndene som sto for denne bragden levde for om lag 10 000 år siden.

Nå hevder et internasjonalt team av forskere at uroksen omtrent samtidig også kan ha blitt temmet i det nordlige Kina. En underkjeve fra storfe der noen av tennene viser tydelig slitasje, kan tyde på det.

Vill okse ble tam

Uroksen er nå utdødd. Den levde i Europa helt fram til 1600-tallet, men måtte se at dens tamme slektninger ble mer og mer tallrike.

Gjennom generasjoner med avl endret det opprinnelige villdyret seg til dagens mer eller mindre godslige kuer og okser.

I dag finnes det to hovedtyper av storfe. Den ene kan kalles europeisk storfe, og stammer fra uroksene som ble temmet i Midtøsten.

Den andre kalles zebukveg og er i dag vanlig i India og deler av Afrika. Den har en lett gjenkjennelig pukkel på ryggen og stammer antagelig fra lokale urokser som ble temmet av bønder i områder rundt Indusdalen i dagens India/Pakistan.

Noen forskere mener at det også uavhengig av Indusdalen og Midtøsten skjedde en temming av storfe i Sudan eller andre deler av Nord-Afrika.

Slitasjeskade

Nå bringes det nordlige Kina på banen som ytterligere et sted der steinalderbønder kan ha fanget inn urokser og brukt dem som husdyr.

Den 10 600 år gamle underkjeven av storfe som nå er undersøkt er så langt det beste beviset på at også kinesiske bønder kan ha ønsket seg en steinalder-Dagros på båsen.

Denne kjeven fra det nordlige Kina er den beste indikasjonen så langt på at urokse kan ha blitt fanget inn og brukt som husdyr i denne delen av verden for mer enn 10 000 år siden. Den viser tydelige skader som kan skyldes slitasje på begge sider av underkjeven. Kjeven er funnet nordvest av Harbin. (Foto: Hucai Zhang)
Denne kjeven fra det nordlige Kina er den beste indikasjonen så langt på at urokse kan ha blitt fanget inn og brukt som husdyr i denne delen av verden for mer enn 10 000 år siden. Den viser tydelige skader som kan skyldes slitasje på begge sider av underkjeven. Kjeven er funnet nordvest av Harbin. (Foto: Hucai Zhang)

Tennene på underkjeven har slitasjeskader som kan være forenelig med at dyret har stått og bitt gjentatte ganger på en hard gjenstand.

Forskerne bak den nye studien, publisert i tidsskriftet Nature Communications, peker på at slik biting kan være typisk hos ville dyr som plasseres i fangenskap.

Ukjent DNA

Underkjeven har gjennomgått flere uavhengige undersøkelser. DNA-analyse viser at kjeven kommer fra et dyr i slekt med det europeiske tamfeet.

Samtidig forteller detaljene i DNA-materialet at dyret ikke har slektskap med noen kjente nålevende storferaser. Det tyder på en lokal asiatisk variant av urokse.

Forskerne sier at dyret var sju til ni år gammelt da det døde, og mener at det kan ha vært holdt i fangenskap hele livet eller fra det var kalv.

Det internasjonale teamet består av forskere fra Kina, Storbritannia, Irland og Danmark.

Stresset atferd

Den nye studien gir ingen forslag på hva denne fangede kua eller oksen har bitt på. Forskerne understreker at det neppe har vært noe slags bissel eller harnisk som brukes av trekkdyr eller ridedyr.

Om dyr plasseres i omgivelser som stresser dem, kan de i noen tilfeller utvikle det som kalles stereotyp atferd. Det kan for eksempel være at de står og biter på noe gjentatte ganger.

Instituttleder og professor Olav Reksen ved Norges veterinærhøgskole sier at bildene av den 10 000 år gamle underkjeven ikke ligner på noe man ser hos okser eller kuer i moderne storfehold.

- Hos storfe i dag ser vi tungerulling som den vanligste stereotype atferden, sier Reksen til forskning.no.

Det vil si at en okse kan stå og rulle eller slenge rundt med tunga gjentatte ganger uten noe spesielt formål.

- Biting er en svært sjelden stereotyp atferd hos storfe i dag, sier professoren.

Kan bite

Derimot kan det forekomme at gris står og biter på innredning i grisehuset. Også hester kan i noen tilfeller utvikle noe lignende, og det kalles da krybbebiting.

Hos hest kan man se skader på framtennene, mens hos svin er det jekslene som slites.

Uroksen ble temmet av steinalderbønder både i Midtøsten og i Indusdalen i dagens India/Pakistan. Dette har arkeologer lenge kjent til. I ny studie hevdes det at uroksen også kan ha blitt brukt som husdyr i det nordlige Kina for 10 000 år siden. (Foto: (Illustrasjon: David Brabrand med figur laget av Johanna Paijmans, University of York, som kilde))
Uroksen ble temmet av steinalderbønder både i Midtøsten og i Indusdalen i dagens India/Pakistan. Dette har arkeologer lenge kjent til. I ny studie hevdes det at uroksen også kan ha blitt brukt som husdyr i det nordlige Kina for 10 000 år siden. (Foto: (Illustrasjon: David Brabrand med figur laget av Johanna Paijmans, University of York, som kilde))

Forskning tyder på at dyra utvikler denne atferden fordi bitingen eller tungerullingen utløser kjemiske stoffer i hjernen, kalt endorfiner, som demper følelsen av ubehag.

- Dermed døyver de smerten ved å være i et negativt miljø, sier Reksen.

Ut fra bildene av det arkeologiske funnet kan veterinærhøgskolens eksperter ikke konkludere med at skadene nødvendigvis skyldes biting. Også andre forklaringer er mulig.

Det er heller ikke helt utenkelig at ville dyr utvikler stressatferd.

Viktig område

Det er altså mye usikkerhet om de nye påstandene. Dersom steinalderbøndene i det nordlige Kina virkelig var i gang med å temme storfe for mer enn 10 000 år siden kan det imidlertid bety at denne regionen hadde en enda viktigere rolle i utvikling av jordbruket enn man hittil har trodd.

Fra før er det antatt at varianter av kornslaget hirse første gang ble omdannet fra vill plante til dyrket kornplante i dette området.

Det antas også at tamgrisen som i dag brukes over hele verden stammer fra ville griser som første gang ble temmet her.

Selv om det fortsatt er et bikkjeslagsmål mellom genforskere om hvor hunden først ble temmet, mener noen at også menneskets beste venn stammer nettopp fra denne delen av Asia.

Mange opprinnelser

De nye funnene fra det nordlige Kina er bare ett av mange som tyder på at jordbruk kan ha oppstått omtrent samtidig en rekke steder på kloden.

Ved siden av Midtøsten, India og Kina ble husdyr temmet og ville planter omgjort til nytteplanter på så ulike steder som i Peru, Ny-Guinea, Mexico og Vest-Afrika.

Det er steinalderbøndene i alle disse områdene vi kan takke for husdyr og matplanter vi er helt avhengige av i dag.

Referanse:

Hucai Zhang et. al.: ”Morphological and genetic evidence for early Holocene cattle management in North-Eastern China,” Nature Communications, 8. november 2013.