Oppussing av boligene og hyttene vår er et evigvarende prosjekt. Stuen er det vi oftest fornyer, mens kjøkken og bad er det vi bruker mest penger på.

Det norske boligmarkedet er verdt omtrent 8 billioner kroner, skriver prorektor Morten Irgens i Khrono i forbindelse med etableringen av et boligforskningssenter ved OsloMet i 2018.

– Ingen andre land i verden har et høyere boligeierskap, og i ingen andre land vil små endringer i boligmarkedet ha en like stor påvirkning på den nasjonale økonomien, skriver Irgens.

Verdien av boligene våre tilsvarer nesten et helt oljefond. Da er det kanskje ikke så rart at vi er opptatt av å holde boligene våre i god stand.

– Vi ligger på verdenstoppen først og fremst fordi over 60 prosent av oss eier en enebolig, og det lønner seg økonomisk å holde dem ved like, sier Bjørn-Erik Øye ved markedsanalyseselskapet Prognosesenteret til forskning.no.

Gjennom prosjektet Byggmonitor, har de fulgt oppussingstempoet i norske hjem med argusøyne siden 1978. Monitoren viser hvor mye penger vi bruker på oppussing, samt hva vi bruker pengene på.

– Vi ønsker å ivareta boligen vår best mulig, både fordi vi vil ha det bra når vi bor der, samt for å unngå verditap, sier Øye.

I tillegg mener han at nordmenns generelt gode økonomi – samt det faktum at vi er mye inne – er årsaker til at vi ofte pusser opp.

Vil følge trender og teknologisk utvikling

Programleder Kjersti Bergesen i TV2s Tid for Hjem får flere tusen søknader fra nordmenn som ønsker hjelp til oppussing.

– Den teknologiske utviklingen har vært enorm, også innenfor husets fire vegger. Flere og flere ønsker derfor nye, tekniske innstalleringer på bad, kjøkken og gulv. I tillegg pusser mange opp fordi de vil følge trender og fordi det anses som en trygg investering, sier Bergesen.

De fleste henvendelsene hun får, er fra nordmenn som ønsker å pusse opp kjøkkenet og gjerne slå kjøkken og stue sammen.

Bruker mest på kjøkken og bad

Kjøkken og bad er også de rommene vi bruker mest penger på, ifølge boligbarometeret. Spesielt kjøkken har endret karakter, fra å være et lite, bortgjemt rom i huset til å bli et stort og synlig rom hvor vi oppholder oss mye.

– Vi ser at det ofte er slik at folk kaster ut kjøkkenet og får et flunkende nytt, men glemmer det ytre, sier forsker Anne Gunnarshaug Lien i denne saken fra Sintef.

I et forskningsprodjekt fra Sintef fant Lien og kollegaene hennes ut at oppgraderingen av småhus i Norge er lite ambisiøs og systematisk.

– Rehabiliteringen utføres gjerne av små firma med liten kompetanse på effektive løsninger som kan løfte huset til dagens standard uten særlig merkostnad, sier Lien.

Badet har også blitt kraftig oppgradert de siste årene. I dag er det tekniske krav og våtroms standarder som fordyrer. Det vi oftest bruker penger på, er maling og nye gulv.

Penger til oppussing henter vi ofte fra lån. Tall fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO, viser at 60 prosent av de med boliglån og rammelån, bruker deler av det til å pusse opp. 10 prosent tar opp forbrukslån for å pusse opp, mens 7 prosent tar opp kredittkortgjeld.

I en SIFO-rapport fra 2015 fant forskerne ut at jo eldre folk er, desto større er tendensen til å belåne boligen for å øke velstanden med ny bil eller nyoppussing, ifølge Romerikes Blad.

Bruker oftere håndverkere

Nye krav har ført til at vi – i større grad enn tidligere – bruker håndverkere til oppussingsjobben. Tidligere gjorde over 60 prosent av oss jobben selv. I dag er det 48 prosent som gjør alt selv. Mens så mange som 35 prosent får hele jobben gjort av håndverkere.

- Det skyldes naturlig nok strengere krav til blant annet våtrom, samt en rekke nye tekniske løsninger for kjøkkenet, sier Øye.

En SIFO-rapport fra 2016 viste at fire av ti av oss hadde hyrt en håndverker de to foregående årenee, og at andelen som bestiller håndverker via internett stiger kraftig.

Hele 37 prosent av forbrukerne oppga at de fant håndverker via nettjenester som Mittanbud, Finn.no eller Anbudstorget.

– Internettkanalen blir stadig mer populær, og vi har grunn til å tro at dette kan øke videre fremover, sa SIFO-forsker Alexander Schjøll til forskning.no da rapporten ble lagt fram.

Vilje til å tenke miljø

Øye sier at de fleste ønsker å være miljøbevisste når de pusser opp, men at det er vanskelig å orientere seg om hva som er miljøvennlig.

- Hvis du for eksempel vil oppgradere energistandarden i boligen din, får du ulike svar i forhold til hvem du spør. Det finnes per i dag ingen objektive instanser forbrukerne kan henvende seg til. De er avhengig av de ulike kommersielle aktørene, sier Øye.

Ifølge Byggmonitor, har nordmenn heller ingen overordnet plan når de pusser opp. De fleste gjør det fordi de vil, og ikke fordi de må. Bare litt over halvparten av det vi bruker på oppussing, gjøres fordi det er nødvendig. Resten er av estetiske hensyn.

Les også fra SINTEF

Boligen er viktig for helsa til psykisk syke

Les også:

Hvordan kan du bli kvitt kredittgjeld?