Barn med astma som bor i godt oppvarmede og isolerte hus er sjeldnere borte fra skolen, har mindre piping i brystet, sover bedre og har færre symptomer.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"De fleste newzealandske hus varmes opp med gassovner uten avtrekk. De skaper fuktig luft og gir fra seg nitrogendioksid. Slike ovner er også blitt populære i Norge, særlig i leiligheter uten pipeløp. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
Det viser en newzealandsk studie som sammenliknet astmatiske barns helse før og etter installasjon av bedre og mer miljøvennlige varmeløsninger.
Studien undersøkte 409 astmatiske seks- til tolvåringer i fem forskjellige tettsteder sør i New Zealand, og resultatene ble publisert i det siste nummeret av British Medical Journal.
Selv om standarden på varme og isolasjon i skandinaviske boliger er langt høyere, har vi likevel store problemer med fukt i hjemmene våre, mener norske eksperter.
Ovner uten avtrekk
Over en tredel av newzealandske husholdninger bruker gassovner uten avtrekk i vintermånedene. Tidligere studier har vist at rom med slike ovner har et høyere nitrogendioksidnivå enn rom med andre varmekilder.
Nitrogendioksid kan redusere immunitet mot lungebetennelse og kan forverre astmasymptomer som hosting og piping i brystet.
Mange newzealandske hus har også gasskomfyrer, og både disse og gassvarmeovner uten avtrekk frigjør vanndamp i forbrenningen, noe som gjør inneklimaet i mange hus fuktigere.
Testet over to vintre
Den første vinteren, i 2005, testet forskerne fra Otago University barnas lungekapasitet hver dag. De testet også inneklimaet i husene og samlet informasjon om familienes elektrisitetsutgifter og hva slags brensel de brukte.
De så også på hvor mange dager barna var hjemme fra skolen i løpet av vinteren. Alle familiene som ble undersøkt hadde elektriske oljeradiatorer eller gassovner uten avtrekk.
"De fleste newzealandske hjem har også gasskomfyrer som bidrar til et fuktigere inneklima. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
Deretter lot de halve gruppen få velge mellom et par ulike miljøvennlige varmeløsninger som hverken forurenser inne eller ute.
De kunne velge mellom varmepumpe, pelletovn eller gassovn med avvtrekk. Familiene fikk også hjemmene sine isolert etter nye newzealandske byggestandarder.
Vinteren etter sammenliknet forskerne alle resultatene fra husholdningene med nye varme- og isolasjonsløsninger med de som fortsatt hadde dårlig isolerte hus og gammeldagse varmeløsninger.
- Vi kunne da fastslå at barnas bedring var forårsaket av bedre varme og isolasjon, sier professor Philippa Howden-Chapman, som ledet studien, til forskning.no.
Dårligere standard enn i Norge
- Denne studien viser at man kan forbedre barns helse og samtidig bruke mindre energi og dermed hjelpe til i kampen mot klimaforandringer.
Annonse
Husene som ble isolert og fikk nye varmeløsninger hadde en økning i innetemperaturen på 1,1 grader i stua og 0,57 grader i barnets soverom.
Selv om det ikke ble observert noen merkbar forbedring i lungekapasitet, hadde barna færre hosteanfall og mindre piping i brystet.
Studien legger vekt på at standarden på varme og isolasjon i newzealandske hus ikke er i nærheten av den i nordeuropeiske land som Norge og Sverige.
- God varme i hjemmet ses ikke på som en nødvendighet, slik det gjøres i for eksempel Skandinavia, sier Howden-Chapman.
Kaldt og høy luftfuktighet
Hun forteller at mange newzealendere innbiller seg at de ikke trenger å være så nøye med varme og isolasjon fordi de bor i en subtropisk del av verden.
- Men hvor i verden man bor spiller liten rolle når gradestokken kryper ned i minus om vinteren, som den gjør mange steder i landet, sier Howden-Chapman.
Hun forteller også at de regntunge vintrene gir høy luftfuktighet, som kan være skadelig for astmatikere.
- Vi har latt være å bry oss om standarden på isolasjon og varme i private hjem og tenkt at folk kan ta vare på seg selv.
- Faktum er at barn blir syke og må være hjemme fra skolen, foreldre må være hjemme med barna og eldre blir også syke. Det gjør folks inneklima til et nasjonalt helseproblem, sier hun.
Howden-Chapman og resten av forskerteamet fra Otago University er allerede i gang med en ny studie som skal se på inneklimaet hos eldre – en gruppe de mener er særlig utsatt for sykdom på grunn av kalde og dårlig isolerte hus.
- Problemer med fukt også i Norge
Annonse
Fagsjef ved Norges Astma- og Allergiforbund Britt Ann Høiskar peker også på at standarden på hus her i Norge er mye bedre enn den er i New Zealand, men mener at vi likevel har store problemer med fukt i hjemmene våre.
- Fukt er et av de største inneklimaproblemene vi har i Norge. Folk blir syke av å bo i et hus med fukt i, og har du fuktproblemer vil på et eller annet tidspunkt få muggdannelser, sier Høiskar til forskning.no.
Muggsopp er, etter passiv røyking, den mest alvorlige årsaken til sykdomsskapende inneklima.
Muggsoppen skiller ut giftstoffer (mykotoksiner) som blir en del av det vanlige husstøvet og svevestøvet som vi puster inn. Giftstoffene kan føre til nedsatt motstandskraft mot infeksjoner i luftveiene, snue og irritasjon av slimhinnene.
Barn er ofte mest utsatt.
"Høiskar peker på slurv i byggefasen som en av årsakene til at også norske hus har problemer med fukt og mugg. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
- Slurv i byggefasen
Høiskar forklarer også at fukt i materialene i et bygg kan gjøre at materialene gir fra seg skadelige gasser og kjemiske komponenter.
Hun peker på slurv i byggefasen som en av hovedårsakene til fukt i norske hjem, og mener også at hus med flate tak er spesielt utsatt for lekkasjeproblemer.
- Det er viktig å få hjelp av fagfolk når man kjøper bolig, fordi problemer med lekkasjer og fukt kan føre til store helseplager og enda større utgifter seinere, sier Høiskar.
I tillegg sier hun at folk har dårlige vaner, som det å tørke klærne sine i stua, og det bidrar til et fuktig og dårlig inneklima.
- Det vi sier til alle, er at de må holde luftfuktigheten mellom 20 og 40 prosent, sier Høiskar.
Annonse
- Mer komplisert bilde
Randi Jacobsen, stipendiat ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, er enig i at fukt er et problem, men sier at bildet er mer komplisert og at forskere har mange teorier om hvorfor barn får astma.
Hun forteller at noen forskere mener økningen i astma blant barn skyldes at det at vi har tettere hus, og dermed mindre naturlig ventilasjon, mens andre peker på kjemisk eksponering fra plastmyknere som brukes mye i barneleker.
- Jeg synes det er vanskelig å sette fingeren på én ting, men det er også et poeng at de eksponeringene man utsettes for i de to-tre første leveårene, da immunforsvaret modnes, kan ha store konsekvenser for sykdomsbildet senere i livet, sier Jacobsen til forskning.no.
"Mange barneleker er fulle av stoffer som forskere mener kan bidra til utvikling av astma. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
Norske barn blant de sykeste i Europa
Jacobsen jobber med den store Miljø- og Barneastmastudien, et samarbeid mellom Ullevål Universitetssykehus og Folkehelseinstituttet, som omfatter 3 754 barn i Oslo.
Forskerne rekrutterte barna fra fødselen av, og har fortsatt å studere forskjellige astmarelaterte aspekter ved barna siden den gang.
I 2001 begynte etterundersøkelsene av barna, og i 2005 konkluderte forskerne bak studien med at Norge ligger i Europatoppen når det gjelder astmaforekomster hos barn.
Opptil 20 prosent av barn i Oslo har eller har hatt astma innen de fyller 10 år. Studier tyder på at disse tallene er representative også for resten av landet.
- Ingen store inneklimaproblemer i Oslo
Jacobsen har også gjort en studie av ventilasjon, bygningsstruktur og byggematerialer i 150 hjem i Oslo-området. Prøvene er ikke analysert enda, men hun sier at standarden på hjemmene i og rundt hovedstaden har en generell god standard.
- Vi fant ingen alvorlige muggsopproblemer eller fuktskader i de husene vi undersøkte, og det ser ut som om standarden på byggene er svært god, sier Jacobsen.
Annonse
Hun sier at det kan hende forholdene er annerledes i andre deler av landet, men at hennes studier så langt ikke tyder på at fukt og mugg er særlig utbredt.
Hun sier også at fuktighet i hjem er et definisjonsspørsmål, og at det skal være ganske alvorlig fuktskader i et hus før det er helseskadelig.
- Mange hus vil for eksempel ha litt kondens på vinduene, eller litt mugg i vinduskarmen om vinteren, men det er ikke nødvendigvis et stort problem, sier hun.
