- Nei da, det er ikke så farlig for meg.

Hva denne setningen egentlig betyr, kommer alt an på hvordan den sies. Med ett tonefall betyr den det som står – det har ikke så mye å si. Med en annen intonasjon er betydningen stikk motsatt: Jeg er skikkelig skuffa!

Vi mennesker er veldig vant til å lytte etter alt menneskestemmen sier ut også over ordene. Og forskning har vist at det er to ulike deler av hjernen som behandler de to aspektene av snakkingen.

Den venstre halvdelen av hjernen har spesialisert seg på å tolke forståelige lyder som ord, mens den høyre hjernehalvdelen behandler annen informasjon i stemmen, for eksempel følelser.

Det finnes også dokumentasjon som tyder på at dyr bruker hjernedelene forskjellig når de lytter til artsfrender. Men hva når de hører på menneskeprat?

Spilte stemmeklipp for hunder

Hva hører for eksempel bikkja – en art som tross alt har levd sammen med oss i tusenvis av år – når vi prater med den?

Noen forskere mener menneskets beste venn er i stand til å føle med oss.

Og nå har Victoria Ratcliffe og David Reby fra University of Sussex forsøkt å finne ut mer. Derfor huket de inn en gjeng med firbente forsøksobjekter, som fikk høre en rekke manipulerte lydklipp.

Klippene tok utgangspunkt i menneskestemmer som kom med utsagn som hundene var vant til å høre. Lydene var imidlertid endret slik at enten ordene eller tonefallet forsvant.

Forstår ikke nødvendigvis

Det viste seg at hundene oftere reagerte med venstre hjernehalvdel dersom klippene hadde forståelige ord. Lydsnuttene som hadde tonefallet i behold, men uforståelige ord, fikk derimot den høyre hjernehalvdelen til å reagere.

Dermed oppfører hundehjernen og menneskehjernen seg altså likt i møte med mennesketale. Dette kan tyde på at også dyra skiller ut og behandler ordene og følelsene i stemmen på ulik måte, slik som vi gjør. Også andre undersøkelser har funnet likheter i måten folk og bikkjer oppfatter menneskesnakk.

Hva dette sier om hundenes evne til å forstå hva vi mener, er derimot en annen sak.

Kanskje har hunder igjennom sin lange historie med oss utviklet seg slik at de gjenkjenner og reagerer på de ulike typene informasjon i menneskesnakk.

På den annen side er det også mulig at denne evnen til å skille komponentene i stemmer utviklet seg mye tidligere og dermed er et fellestrekk for mange pattedyr. I så fall kan det godt hende at Fido hører hva vi uttrykker, men ikke skjønner et fnugg av hva det betyr.

Referanse:

V. F. Ratcliffe & D. Reby, Orienting Asymmetries in Dogs’ Responses to Different Communicatory Components of Human Speech, Current Biology 24, 15. desember 2014. Sammendrag