En bulldog tar en pust i bakken mens den venter på dommen under verdens største hundeutstilling, Crufts i England.  (Foto: Reuters)
En bulldog tar en pust i bakken mens den venter på dommen under verdens største hundeutstilling, Crufts i England. (Foto: Reuters)

Én av fire utstillings-hunder var overvektige

På verdens største hundeutstilling er én av fire hunder overvektige, viser ny forskning.

Publisert

Fedmebølgen er over oss, og det ser ut til at våre firbente følgesvenner ikke slipper unna de heller.

Da forskere gransket bilder av rundt 1000 hunder som ble stilt ut på verdens største hundeshow – Crufts – i England, viste det seg altså at en betydelig andel av dyra var for tykke.

Undersøkelsen omfattet hunder fra 28 ulike raser, som hadde havnet fra første- til femteplass i sine klasser, i åra fra 2001 til 2013.

Dette er altså hunder som skal være selve idealet for sine rasefrender i de tusen hjem. Og likevel var 26 prosent av dem overvektige.

Noen raser var oftere tykke

Noen raser utmerket seg med spesielt mange tykke deltagere. Blant de utstilte mopsene var hele 80 prosent overvektige. For basset hound og labrador retriever var tallene 68 og 63 prosent.

Dette er hunder som er kjent for å ha lett for å legge på seg.

Andre raser i undersøkelsen var sjelden tykke. Dette gjaldt for eksempel puddel, border terrier, rhodesian ridgeback, ungarsk vizsla og dobberman.

Dårlige forbilder

Resultatene er bekymringsfulle, mener Alex German fra University of Liveroppl og de andre forskerne bak undersøkelsen, ifølge en pressemelding fra BMJ.

Overvekt blant hunder er et kjent problem, og for mange kilo hos kjæledyra våre er knyttet til helseproblemer som diabetes, lungesykdom og kreft.

Utstillingshundene skal jo representere en slags fasit for hvordan en hund skal se ut, og hvis mediene viser fram for fete forbilder, kan det kanskje påvirke vanlige hundeeieres oppfatning av sunn hundevekt.

Referanse:

A. J. German m.fl., Best in show but not best in shape: a photographic assessment of show dog body condition, Veterinary Record, juli 2015, doi 10.1136/vr.103093