Det sies at man ikke skal stirre hunder i øynene, og dette gjelder nok hvis du treffer på en fremmed hund.

Men en ny studie viser at blikkontakt frigjør kjærlighetshormoner hos hund og eier.

Blikk er kommunikasjon

Ulver ser ikke folk i øynene. Heller ikke ulver som har vokst opp blant mennesker vil ha blikkontakt med dem.

Men hunder ser oss gjerne i øynene, og dette kan være en viktig del av kommunikasjonen oss imellom.

• Les også bloggen Hun om hund: Hunden – en ekspert på mennesket

Nå har en gruppe forskere fra Japan funnet ut at denne blikkontakten setter i gang ting i kroppene til både mennesker og hunder. 

Kjærlighetshormon

Forskerteamet plasserte hund og eier sammen i et rom i en halv time og fulgte med på alt de gjorde.

Etterpå målte de nivåene av oksytocin i urinen til både dyr og eier. Oksytocin kalles også kjærlighetshormonet eller velværehormonet.

Det viste seg at de hundene og eierne som hadde hatt mer blikkontakt i løpet av halvtimen, hadde høyere nivåer av oksytocin i hjernen.

Dette hormonet spiller blant annet en stor rolle i de sterkeste biologiske båndene vi mennesker har, nemlig mellom foreldre og barn.

Som mor og barn

Evolusjonen har fininnstilt kroppene våre til å sende riktig hormon til rett sted på rett tidspunkt slik at vi skal ta godt vare på avkommene våre.

I denne tilknytningen er oksytocin viktig. Både under fødsel, for å få i gang amming og for tilknytningen mellom mor og barn.

Hormonet frigjøres blant annet når mor og barn ser på hverandre.

Forskerne bak den nye studien mener nå altså at hunden har sneket seg inn på denne biologiske tilknytningen vår.  

Her ser du en video fra prosjektet. Hunden til venstre har mye blikkontakt med eieren sin mens den til høyre har mindre. De som så mest på hverandre hadde mye høyere nivåer av oksytocin etter øvelsen enn de andre. (Video: Miho Nagasawa).

Kom da hunden ble tam

Denne positive forsterkningen i hjernen har antakelig styrket båndet mellom mennesket og dets beste venn i årtusener, står det i en pressemelding til studien.

De mener at denne hormonelle tilknytningen antakelig har utviklet seg i kroppen til både hunder og mennesker i løpet av den tiden hvor dyret gikk fra vill til tam.

Forskerne sammenligner det med hundens ville bror, ulven, som på ingen måte har denne kontakten selv når de har vokst opp sammen med mennesker.

Vi er like

Hunder og mennesker har vist seg å være ganske like på flere områder.

For eksempel ser hundehjernen ut til å behandle både ordene og følelsesinnholdet i menneskestemmer på akkurat samme måte som folk gjør. 

De kan tolke ansiktsuttrykkene våre, og hundene kan antakelig også synes synd på oss.

Referanse:

M. Nagasawa mfl: Oxytocin-gaze positive loop and the coevolution of human-dog bond, Science, 17. april 2015. Sammendrag