I 2014 trodde folk det var over og ut for nasjonalrett-statusen til fårikål, som den fikk første gang i 1972. En ny undersøkelse skulle vise hva vi som nordmenn spiste, og hva vi selv mente var nasjonalretten vår.

Fårikål tok en knepen seier over kjøttkaker. Fire av ti nordmenn spiser fårikål en gang i året eller oftere. Eldre mer enn yngre.

Sylvi Listhaug, da landbruks- og matminister, kåret nok en gang fårikål til Norges nasjonalrett i 2014, skriver Regjeringen på sine nettsider. 45 prosent av de spurte hadde stemt frem fårikål som vinner.

Men i dag spiser langt flere taco og annen tex-mex-mat. Og populariteten øker fortsatt.

I masteroppgaven «Taco Norway: The History of a National Dish» kaller lektorstudent i historie Miriam Angela Folland taco en «nasjonalrett».

Spøker det for fårikålen?

Interessen ble stor på 1990-tallet

– Jeg liker å si at tacoen er Norges uoffisielle nasjonalrett fordi den etter hvert har blitt en slags norsk identitetsmarkør. Nordmenn står liksom på ski, ser på gullrekka og spiser taco på fredager, forklarer Folland i en e-post til forskning.no.

– Den har vært populær så lenge og spises av veldig mange hver uke, i motsetning til fårikål, som de fleste bare spiser et par ganger i året. Ingen annen matrett er en så stor del av hverdagen vår på den måten.

Taco har fått en spesiell plass i nordmenns hjerter. Det kan Annechen Bahr Bugge bekrefte. Hun er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.

Hun har forsket på mat, matkultur og spisevaner i en årrekke. Hun har også skrevet boken «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere: Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid.»

– Det var på 1990-tallet at spisefrekvensen og interessen for tex-mex økte betraktelig og ble en veldig viktig del av det norske spisemønsteret. Ni av ti under 40 år uttrykker preferanse for taco og tex-mex, sier hun til forskning.no.

Obligatorisk i barnefamiliene

Hun forteller at antall tex-mex-måltider hos det norske folk økt også de siste årene. Tallene hennes viser at åtte av ti spiser tex-mex-retter én gang i måneden eller oftere. To av ti én gang i uken eller oftere.

De som spiser taco aller oftest er husstander med barn, eller husstander med voksne under 40 år. 90 prosent med barn eller en familiekontekst spiser tex-mex en gang i måneden eller oftere.

Det varierer imidlertid veldig mellom aldersgrupper. Blant de over 60 er det bare to av ti som spiser tex-mex en gang i måneden eller oftere. Tallene, som Bugge har hentet fra sin egen bok, viser at det ikke er særlig forskjell på by og land.

Taco Bell - tacoens McDonald’s

Miriam Angela Folland skriver i masteroppgaven sin at tacoens inntog i Norge i stor grad skyldes globalisering, amerikanisering og det hun kaller McDonaldisering.

I det siste begrepet ligger blant annet at tradisjoner og verdier, slik som gammeldags matlaging, blir skiftet ut med et kjapt måltid fra nærmeste fast food-restaurant.

Det McDonald's er for burgere er Taco Bell for taco i de forente stater.

Taco Bell ble raskt en suksess etter oppstarten i 1962. Og slik lagde amerikanerne sine egne versjoner av den meksikanske retten.

Ikke uventet; taco kom ikke direkte til Norge fra Mexico, men via USA.

– Den norske varianten ligner mye på den man serverte i California på 1960-tallet og som ble kommersialisert av Taco Bell. Men den har en del tilpasninger, slik som kjøttdeig og ost, sier hun.

Taco og tex-mex er bare en av mange ting amerikaniseringen har ført til Norge. Bugge forteller at USA har vært den store opinionsdanneren etter 2. verdenskrig. Kaffebarene har blitt populære i Norge - og har på samme måte kommet til Norge via USA.

Tacosultne oljeletere

Først ute med import av tex-mex-produkter var Allert Middleton, kjøpmann i Stavanger. Det er ikke tilfeldig at nettopp Stavanger ble tacoens vugge i Norge.

På 1960-tallet strømmet tacosultne amerikanere til Norge på jakten etter olje.

Historien om den første kjøpmannen som solgte taco fortalte NRK i 2018.

Og i 1968 ble OL avholdt i Mexico. Da økte også interessen for meksikansk-inspirert mat, forteller Bugge.

Importselskapet Oluf Lorentzen begynte å importere tex-mex fra Old El Paso i 1971.

80-tallet: Tiåret for nye ord og ny mat

Da Annechen Bahr Bugge studerte norsk middagsmat var hun spesielt opptatt av nye ord.

– Fra midten av 1980-tallet dukket det opp mange nyord som taco, burrito, empanadas, guacamole og tex-mex. Å studere nye ord er utrolig givende. Det var en av mine metoder for å komme fram til hva som skjer med matkulturen når man får nye ord, sier hun.

Utenlandske mat-ord vitner altså om ny mat som har kommet utenfra. Tex-mex-populariteten er slett ikke noe særnorsk fenomen, sier Bugge.

– Vi er påvirket av matkulturelle fenomener. Da tv kom endret spisevanene seg, sier hun.

Plutselig skulle måltidene på fredags- og lørdagskvelden foregå foran tv-en. Pizzaen var først, men så ble taco fredags- og lørdagskos på samme måte som pizza.

Mat er mer enn drivstoff

Mat er aldri bare drivstoff, skriver Folland i masteroppgaven. Maten vi spiser er tett knyttet opp mot vår kulturelle identitet.

Hun mener at amerikanerne som kom til Norge for å lete etter olje ikke kan forklare hvordan retten ble så populær her.

En viktig grunn til tacoens popularitet er at retten er sosial, mener hun.

Enkle spørsmål som «kan du sende meg rømmen» fører fort til «hvordan har dagen din vært?» - og slik sett åpner taco muligheter for samtaler rundt bordet.

Folkelig rett for mange slags feiringer

Og så er den lett å få til å passe inn i mange forskjellige anledninger.

– Vi spiser taco når vi feirer. Enten det er at vi feirer helgen, bursdag eller hverandres nærvær. Buffet-stilen gjør måltidet til noe å samles over, til noe å gjøre sammen. Den passer godt inn i en travel hverdag, da den føles spesiell, samtidig som at den er enkel å tilberede, sier Folland.

Og den gikk fort fra å være eksotisk til å bli folkelig. Det gjorde også reklamene for tex-mex.

Tacoen passer perfekt for ydmyke, moderne, globaliserte, tradisjonelle, familieorienterte og egalitære nordmenn, skriver hun i oppgaven.

Lettvint, delvis ferdig og med et personlig preg

– Da jeg gjorde doktorgraden av middagsmat så jeg at folk trekkes mellom hjemmelaget og helt ferdig. I taco kan man bruke noe ferdigsauser samtidig som man steker og kutter og gjør noe selv. Det er mulig å sette et personlig preg når man mikser og trikser med ferdige poser, forteller SIFO-forskeren Bugge.

– Det er mer aksept for å bruke ferdigretter på det nye, spennende og eksotiske hvor man ikke skal få under huden å blande krydderet.

Samtidig har taco og tex-mex fått et stadig mer personlig og hjemmelaget preg med tiden, mener Bugge.

– Det siste jeg fikk servert på en konferanse var vegetariske tortillas som var helt nydelig tillaget! Den utvikler seg hele tiden, denne retten.

Tåler tacoen vegetar-bølgen?

Apropos vegetarisk; flere og flere kutter ned på kjøttforbruket. I 2020 kunne TV2 melde at antallet vegetarianere hadde doblet seg på ett år.

Til sammen har åtte prosent nordmenn helt kuttet ut kjøtt og fisk, skriver TV2. Aller flest kategoriserer seg imidlertid som fleksitarianere, som altså kutter ned på kjøttforbruket. I den gruppen befinner 12 prosent nordmenn seg.

Taco passer fint overens med kjøttkutt, mener Bugge.

– Taco passer veldig godt. Det er en økende interesse for vegetarisk spisemønster, men de færreste kutter kjøttet helt. Den vanligste strategien er å redusere kjøttet i kjøttretter. Det er enkelt å øke andel grønnsaker i retter som taco, sier hun.

Hun erfarer også at mange som kutter kjøttet helt bruker kjøtterstatninger, eller bønner og linser som proteinkilder i taco.

Rettens tilpasningsevne er en av dens største styrker, mener oppgaveforfatter Miriam Angela Folland.

– Det gjør at den overgår og tilpasser seg endringer i samfunnet, som for eksempel vegetarbølgen, skiftende helseråd og andre mattrender, sier hun.

– Den kan også tilpasses på et individuelt nivå. Man velger å ha på det man liker. Man kan også gjøre den så enkel eller så fancy som man vil.

Tradisjonsmaten er fortsatt viktig

Om taco er på vei mot å bli en nasjonalrett, eller allerede har blitt det - betyr det at fårikålen er på vei ut?

– Det er en økende interesse for tradisjonsmat. Jeg tror ikke fårikålen er på vei ut, konstaterer Bugge.

Hun trekker fram pinnekjøtt som et eksempel på tradisjonsmat som har økt i popularitet.

– Pinnekjøtt var noe veldig få spiste for 20 år siden, men har blitt utrolig populært. Og stadig flere prøver seg på andre tradisjonsrike matretter som rakfisk og lutefisk, sier hun.

Og helt nye retter prøves kanskje ut på andre dager enn fredag og lørdag. Det kan ha endret seg de siste tiårene.

– På 70-tallet ble ofte nye og eksotiske retter innført på fredagskvelden. Nå ser det ut som barna har fått bestemme over fredags- og lørdagskvelden, sier Annechen Bahr Bugge.

Nå har taco blitt kjent og kjært for de fleste nordmenn. Og mye tyder på at tacofredag står sterkt i fortsatt lang tid.

– Ingenting med taco i Norge er selvfølgelig

– Hvorfor ble det masteroppgave om akkurat taco?

– Fordi jeg synes det er veldig interessant å prøve å forstå historie gjennom maten vi spiser, svarer Miriam Angela Folland.

Mat er en essensiell del av alles liv og har alltid vært det. Likevel er mathistorie et relativt nytt og lite utforsket felt, mener oppgaveforfatteren.

– Taco var ekstra spennende fordi det har vært en så selvfølgelig del av livet mitt, men ingenting med taco i Norge er selvfølgelig.

Referanse:

Folland, Miriam Angela. (2021). Taco Norway: The History of a National Dish. Masteroppgave, lektorprogrammet i historie, Universitetet i Oslo.