Liposomer i hudpleiekremer kan ikke frakte pleiende stoffer inn i huden, for de blir liggende oppå huden eller går i stykker. Det har forskere ved Syddansk Universitet slått fast.  (Illustrasjonsfoto: Voyagerix / Shutterstock / NTB scanpix.)
Liposomer i hudpleiekremer kan ikke frakte pleiende stoffer inn i huden, for de blir liggende oppå huden eller går i stykker. Det har forskere ved Syddansk Universitet slått fast. (Illustrasjonsfoto: Voyagerix / Shutterstock / NTB scanpix.)

Hudkremene virker ikke som de lover

Liposomer – en type fettkuler – i hudkremer skal frakte pleiende stoffer ned i huden, men det gjør de ikke, fastslår en ny studie. Men liposomer kan virke bra for huden din likevel.

Publisert

Liposomer

  • Navnet liposom kommer fra betegnelsen “fett legeme”.
  • Liposomer er små kuler som består av et dobbeltlag med fosfolipider som omslutter en vannløsning.
  • Legemiddelstoffer eller pleiende stoffer til huden kan puttes inn i kulen.
  • I medisinsk behandling brukes liposomer til å frakte legemiddelstoffene ut i kroppen.
  • Liposomer finnes i en rekke hudkremer med mål om å frakte pleiende stoffer inn i huden.

(Kilder: School of pharmaceutical sciences, Københavns Universitet og lektor Lene Jørgensen ved Københavns Universitet)

Liposomer er små fettkuler som, ifølge flere hudkremprodusenter, kan trenge gjennom den ellers ganske ugjennomtrengelige huden uten å gå i stykker. Inne i liposomene skal det finnes stoffer som virker foryngende og pleiende.

Men:

– Vi har vist en gang for alle at intakte liposomer ikke kan trenge inn i huden, sier Jonathan Brewer ved institutt for biokjemi og molekylær biologi ved Syddansk Universitet.

Han har brukt et nytt supermikroskop til å undersøke huden, og mener de nå kan avlive teorien om liposomenes superkrefter i hudkremer.

– Oppfatningen av liposomer må revideres, spesielt innenfor hudpleiebransjen, sier Brewer.

Krysser ikke hudoverflaten

Allerede i 2013 viste den samme forskergruppa at liposomene mister virkestoffene de bærer med seg, når de møter hudoverflaten. Derfor er det ikke sannsynlig at de fungerer som intakte transportbeholdere.

– Denne gangen har vi brukt en ny metode, der vi kan se de enkelte molekyler og liposomer. Og vi kan slå fast at hele liposomer ikke kan krysse hudens overflate, sier Brewer.

Forskningen er publisert i PLOS ONE.

Nobelprisvinnende mikroskop

Det nye supermikroskopet er et såkalt nanomikroskop. Tre forskeres bidrag til å utvikle mikroskopet ga dem Nobelprisen i kjemi i 2014.

Mikroskopet kommer mye tettere på et objekt enn det tidligere mikroskoper kan.

– Nanoskopi gjør synlig for oss det vi ikke før kunne se. Vi kan se helt ned til de enkelte molekyler, sier postdoktor ved Syddansk Universitet, Jes Dreier. Han var med på den nye studien.

Med metoden STED-nanoskopi undersøkte forskerne to typer liposomer på hudvev som var til overs fra brystreduksjoner og plastiske mageoperasjoner.

Den første typen liposomer er en type som hudpleieindustrien ofte bruker fordi den er billig å produsere. Den andre typen har tidligere blitt testet av forskere og skulle kunne trenge inn i huden uten å gå i stykker.

Supermikropskopet viste at ingen av de to liposom-typene klarte å trenge ned gjennom hudens overflate og inn i det øverste hudlaget uten å gå i stykker.

Den første typen ble liggende hele oppå huden.

Den andre typen liposomer gikk i stykker i møtet med huden, men stoffene de bar på klarte allikevel å trenge ned i det øverste hudlaget.

Liposomer kan ha virkning

Det sistnevnte funnet viser at liposomene faktisk kan ha en virkning, men på en annen måte enn som hele og intakte kuler, mener Lene Jørgensen.

Hun er lektor ved institutt for farmasi ved Københavns Universitet, og har ikke vært med på den nye studien.

Jørgensen har forsket på hvordan liposomer tas opp i huden når vi bruker dem til transport av medisinske virkestoffer.

Resultatene som forskerne nå har kommet frem til, er i tråd med andre studier som tyder på at de virksomme stoffene kan trenge litt inn i det ytterste hudlaget, ifølge Jørgensen.

–At liposomene ikke holder seg intakte på vei inn i huden, behøver ikke være et problem.

– Den effekten som de nedbrutte liposomene kan ha på å hjelpe de virksomme stoffene over hudbarrieren kan være nok til å oppnå den effekten vi ønsker, sier hun.

– Når stoffet først har krysset hudbarrieren, har det en mulighet til å utøve denne effekten. Hvis kjemien og biologien tillater det, kan det være en mulighet for at stoffet kan trenge lenger ned i huden selv.

Har ikke testet skjønnhetskremer

Jonathan Brewer ser at forsøket deres kan tolkes som at liposomer faktisk er i stand til å hjelpe andre stoffer gjennom hudbarrieren.

– Vi viste at liposomene går i stykker, og ikke kan penetrere hudens overflate. Men stoffene som de hadde med seg, ble likevel hjulpet inn gjennom huden, antakelig hjulpet av nedbrutte komponenter fra liposomene.

Om liposomene som vi finner i skjønnhetskremer faktisk virker, vet ikke forskerne. Det har de nemlig ikke testet direkte.

– Jeg kan ikke si deg om de dyre kremene som skal gjøre deg fem år yngre, virker, sier Brewer.

– Det forskerne viser i den nye studien er superspennende, sier Lene Jørgensen.

– De viser veldig detaljert og med en ny metode hvordan liposomene og stoffene de bærer på fordeler seg i det øverste hudlaget. Det er noe jeg ikke har sett så visuelt beskrevet før. De viser noe som er svært vanskelig å vise, sier hun.

Lene Jørgensen oppfordrer Brewer og kollegaene om å undersøke flere typer liposomer med nanoskopi.

Referanse:

J. Dreier, J. A. Sørensen, J. Brewer: Superresolution and Fluorescence Dynamics Evidence Reveal That Intact Liposomes Do Not Cross the Human Skin Barrier. PLOS ONE, 11. januar 2016.