Du sover om natten og er våken om dagen. Men hvorfor, og når? Svaret stammer fra før de første menneskene laget seg en seng.

– Slutten på søvnen bestemmes av når temperaturen begynner å stige, oppsummerer Eus van Someren.

Mye lys og mere varme

Den nederlandske professoren forsker på søvnløshet.

– Temperaturen har veldig sterk innvirkning på når du sover og våkner. Sterkere enn lyset, fortalte han på årets globale søvnkongress i Roma.

Det betyr at dagens senger, uansett hvor behagelige de er, kan være vanskelige å sove godt i. Det er nemlig ikke så enkelt som at du trenger en varm seng. Eller en kald seng, for den saks skyld:

– Vi sover når kjernetemperaturen er lav og hudtemperaturen høy, sier van Someren.

– Nevronene i hjernen som henger sammen med søvn, er følsomme for kroppstemperatur.

Kjernetemperaturen, det er den som vi til daglig omtaler som kroppstemperatur; den som vanligvis ligger stabilt rundt 37 grader. Hudtemperaturen varierer mye mer. Det er derfor du skal måle temperaturen i endetarmen eller eventuelt i munnen eller øret når du lurer på om du har feber, for å få et resultat du kan stole på.

Vanskelig å snekre

Men hvordan kan slik kunnskap brukes til å hjelpe deg med å sove bedre? Det er slett ikke enkelt, har Eus van Someren og kollegene i det EU-finansierte prosjektet Insomnia funnet ut.

– Sover du med et varmeteppe, for eksempel, så forstyrrer det søvnen. Det holder hudtemperaturen høy, og det er bra. Men samtidig så hindrer det kjernetemperaturen i å bli lav, forklarer han.

En seng som er laget for å ta opp mer av kroppsvarmen, har stikk motsatt effekt, men samme resultat (dårlig søvn): Kroppen holder seg kjølig, men sengen senker også hudtemperaturen.

– Kan vi bygge en seng som både varmer huden og sprer kroppsvarmen? Vi hadde en hypotese om at vi bare trengte å øke temperaturen i noen deler av kroppen. Det virker ikke, sier van Someren.

Sokketvil

– Det er mange som sover med sokker. De isolerer også, men halvveis gjennom natten tar du dem av, sier han.

Øystein Vedaa har mer tro på sokkene:

– Varme bein bidrar til å trekke blodet ut i huden samtidig som det bidrar til å senke temperaturen, sier han til forskning.no.

Vedaa er avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet og forsker på insomni hos Universitetet i Bergen og NTNU.

– Jeg har vært på søvnkongress der de hadde laget senger som hadde oppvarming nede ved beina, men ikke på resten av kroppen, forteller han.

Varme føtter

– Så er det studier noen år tilbake i tid som viser at nettopp temperaturen på beina er en veldig god prediktor på om noen vil sovne eller ikke. Den temperaturen skal være litt høy.

Vedaa forteller at det er etterlyst flere studier der forskerne prøver hvordan det går når beina til testpersonene varmes opp. Selv har han anbefalt noen av pasientene sine gode sokker eller tøfler før de legger seg, eller et varmt fotbad.

Rettelse 27.3.22: I ingressen sto det opprinnelig: Du sover aller best når kroppen er kald, men huden varm. Men varm og kald var byttet om, og setningen er fjernet. Artikkelen gir riktig informasjon og er uendret.

Referanser:

Mylène N. Böhmer, Pauline C.M. Hamers, Patrick J.E. Bindels, Alyt Oppewal, Eus J.W. van Someren og Dederieke A.M. Festen: Are we still in the dark? A systematic review on personal daily light exposure, sleep-wake rhythm, and mood in healthy adults from the general population. Sleep Health, oktober 2021, doi: 10.1016/j.sleh.2021.06.001

Eus J. W. Van Someren: Brain mechanisms of insomnia: new perspectives on causes and consequences. Physiological Reviews, juni 2021, doi: 10.1152/physrev.00046.2019

Yishul Wei og Eus J.W. van Someren: Interoception relates to sleep and sleep disorders. Current Opinion in Behavioral Sciences, juni 2020, doi: 10.1016/j.cobeha.2019.11.008.

Eus J. W. van Someren, Kim Dekker, Bart H.W. te Lindert, Jeroen S. Benjamins, Sarah Moens, Filippo Migliorati, Emmeke Aarts og Sophie van der Sluis: The experienced temperature sensitivity and regulation survey. Temperature, mars 2016, doi: 10.1080/23328940.2015.1130519

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Hvilken temperatur er best å sove i?