Kenneth Hugdahl har ledet forskningen som har funnet ut hvor stemmene i hodet kommer fra.

Vet hvor stemmene i hodet ditt kommer fra – og kanskje han kan stoppe dem

Kenneth Hugdahl har funnet ut hvor stemmene i hodet ditt kommer fra. Nå håper han at det skal gå an å skru av bryteren.

Stemmene i hodet dominerer gjerne hele livet til den som lider av schizofreni. Men noen ganger tar stemmene pause. Kenneth Hugdahl har funnet ut hva som skjer når stemmene begynner å snakke og hva som skjer når de plutselig tier stille. Funnene kan være første skritt mot behandling for dem som hører stemmene.

Hugdahl er professor i biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen og forsker ved Haukeland universitetssykehus. Egentlig skulle han ha pensjonert seg for fire år siden. I stedet har han fortsatt å forske på stemmene som ingen andre hører enn den som har dem inne i hodet sitt.

Hørselshallusinasjoner

– Det vi driver på med, er hørselshallusinasjoner, eller stemmehøring. Spesielt er jeg opptatt av stemmehøring som alvorlig symptom ved en av de alvorligste sinnslidelsene vi kjenner, nemlig schizofreni, forklarer han.

Den som har slike hørselshallusinasjoner, opplever at noen snakker. – Den stemmen er klar. Akkurat som du hører min stemme nå, sier Hugdahl. Det sier han på telefon til forskning.no. Lydbølgene fra stemmen hans treffer trommehinnene til journalisten, elektrokjemiske signaler får nerveceller i hjernen til å reagere, og hjernen oppfatter innholdet i form av språk.

Måler blodstrøm i hjernen

Det merkelige, mener han, er hva som gjør at hjernen skaper en helt lik opplevelse også når det ikke er noen lydbølger som treffer ørene. Det er hjernen som feilinformerer – dette kommer ikke utenfra.

Hugdahl og kollegene hans har brukt fMRI for å finne ut hvor i hjernen nervecellene reagerer.

FMRI – det vil si en MR-maskin på samme måte som den som bruker magnetfelt til å lage bilder og finne ut hvor det er vondt i kneet eller om du har en svulst i hjernen. Men forskerne setter opp MR-maskinen litt annerledes slik at den måler blodgjennomstrømmingen i hjernen.

MR-maskinen på Haukeland er verktøyet som har funnet ut hva som skjer i hjernen når du hører stemmer.

Blodet frakter oksygen til nervecellene. Der blir det brukt som drivstoff i en kompleks biokjemisk prosess. Bildene viser hvor nervecellene får ekstra oksygen.

Han sammenligner det med en bil. Når bilen skal opp en motbakke, må du tråkke på gasspedalen fordi bilen trenger mer drivstoff for å yte mer og trekke bilen opp. På samme måte trenger hjernecellene mer oksygen når de har mer å gjøre.

Samme område som når noen snakker

– Så tok jeg pasienter som hallusinerer, inn i maskinen. Det vi fant, var et område i den bakre, øvre tinninglappen på venstre side – litt ovenfor det venstre øret, men inne i hjernen. Det området er plutselig mye mer aktivt når du hallusinerer, forteller han.

Akkurat dette området er akkurat like aktivt på et annet tidspunkt, også. Når noen snakker til deg. Hugdahl omtaler det som taleopplevelsesområdet eller språkpersepsjonsområdet. Med andre ord: Det området som er aktivt når du hører en stemme, er akkurat like aktivt når den stemmen du tror du hører, bare finnes inne i ditt eget hode. Dette kan forklare hvorfor stemmene oppleves som helt ekte, ifølge Hugdahl.

Kommer og går

Det var resultatet av den første bevilgningen han fikk fra EU. Så slo det ham: All litteraturen og all forskningen fokuserer på hva som trigger stemmene; hva som setter dem i gang. Men det er nesten ingen som opplever stemmene 24 timer i døgnet, dag ut og dag inn. De kommer og går. Noen hører dem ofte, noen nesten hele tiden, men aldri 24 timer i døgnet, sju dager i uken.

– Hva er det som gjør at hjernen plutselig stopper stemmene? spurte Hugdahl. Det spørsmålet fikk han 25 millioner til for å finne svaret på.

Han fant frem igjen MR-maskinen og utstyrte pasientene med to knapper. Den ene skulle de trykke på når de opplevde at stemmen begynte å snakke til dem. Den andre skulle de trykke på når stemmen forsvant.

Her begynner stemmene

Forskerne noterte den eksakte tiden for hvert enkelt trykk på knappene. Så synkroniserte de med opptakene fra hjernen. Nok en gang fant de en veldig konkret og tydelig sammenheng.

– Vi fant et annet område foran i hjernen – litt ovenfor og innenfor gropen mellom øynene dine. Vi vet at dette er den delen av hjernen som har kontrollfunksjonene – de som kontrollerer mange av beslutningene våre, forteller Hugdahl.

Tre til fem sekunder før pasienten hørte stemmen, var plutselig dette området i hjernen veldig aktivt. Det samme området gikk ned i aktivitet igjen tre til fem sekunder før stemmen forsvant. Hjernen reagerer litt raskere enn bevisstheten.

Fant «dirigenten»

– Nå hadde vi funnet et slags kontrollområde. Det sitter nesten som en dirigent i orkesteret. Hypotesen er nå at denne dirigenten styrer hva som skjer i tinninglappen i språkområdet. Dirigenten hever taktstokken og sier til orkesteret «spill» eller «hold dere i ro», sammenligner han.

Akkurat denne delen av forskningen er så ny at den ikke er gjentatt ennå. For å bli helt sikker må andre forskere sjekke det og få samme resultat.

Det lyseblå området i nedre, fremre del av hjernen viser hvor «bryteren» ligger – den som sender signaler om at stemmene skal slås på eller av.

Men Kenneth Hugdahl og gruppen hans ga seg ikke der. De gikk videre til trinn tre.

– Om vi kjører MR-maskinen på en spesiell måte, kan vi også måle konsentrasjonen av noen signalstoffer. Det er bestemte kjemiske stoffer i gitte områder av hjernen, som for eksempel dopamin og serotonin, sier han.

Hjernens gass og brems

Hugdahl konsentrerte seg om to andre signalstoffer: Glutamat og GABA. Når det finnes glutamat mellom to nerveceller, kobler nervetrådene seg sammen. Jo mer glutamat, jo mer aktive er nervecellene. Han sammenligner glutamat med gasspedalen på bilen.

GABA, derimot, er hjernecellenes bremsepedal. Når det er mye GABA mellom nervecellene, bremser det aktiviteten.

– Vi fant forhøyede nivåer av glutamat i tinninglappen, og vi fant for lave nivåer av glutamat i pannelappene. Det er en ubalanse på det nevrokjemiske nivået. Vi tror at forklaringen er at den ubalansen kommer og går og at det forklarer hvorfor stemmene kommer og går, sier Hugdahl.

Drømmer om behandling

Med alle disse funnene på plass er drømmen at det skal bli mulig å behandle stemmene i hodet.

– Schizofreni er en veldig komplisert sinnslidelse. Det er opp mot 25 ulike symptomer. Medisin prøver å ta sykdommen i sin helhet, og medisinering virker ikke alltid. Men stort sett alle leger vil nok si at stemmehøringen er et av de mest alvorlige symptomene. Den tar kontroll over pasientene og dominerer dem så fullstendig, sier han.

I beste fall kan det bety at andre symptomer blir mulige å hanskes med hvis bare stemmene i hodet holder seg i ro.

Alle hører stemmer

Stemmer i hodet følger også med en del andre psykiatriske og nevrologiske lidelser. For eksempel bipolar lidelse, Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og epilepsi. Også cannabis kan føre til stemmer i hodet.

– Fem til ti prosent av befolkningen mener at de hører stemmer, men de er ikke plaget av dem. Innholdet er mer positivt, og de har en opplevelse av at de har kontroll over stemmene. Vi hører alle stemmer av og til når vi våkner. Da lurer vi på: «Var det drøm eller var det virkelighet?». Når det skjer noe interessant i omgivelsene, flytter vi bare oppmerksomheten utover. Det klarer ikke pasienter med schizofreni, sier Kenneth Hugdahl.

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.

Til forskningen på stemmehøring har Kenneth Hugdahl fått ERC Advanced Grant to ganger. Dette prestisjefylte stipendet fra det europeiske forskningsrådet er personavhengig. Hugdahl og nobelprisvinner Edvard Moser er det eneste forskerne i Norge som har fått det to ganger.

Doktorgrad med stemmer

Solveig H.H. Kjus hører stemmene selv. Hun har doktorgrad i romfysikk, er medforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid og har en schizofrenidiagnose.

– Jeg opplever det ikke egentlig som stemmer jeg hører med ørene, men på en måte som beskjeder jeg får inni hodet. Jeg opplever ikke at øret er involvert, forklarte hun i en podkast fra magasinet Psykisk Helse i 2019.

Kjus er ikke sikker på hva hun synes om muligheten til å «skru av» stemmene. – Ut fra mine erfaringer ville det kanskje vært en fordel, men jeg har jo også hatt fordeler av å ha stemmene. Jeg har klart doktorgraden min på grunn av det – jeg fikk en veldig driv og ble pushet fremover. Så påstår de som behandler meg, at jeg ville hatt den driven av meg selv, sier hun til forskning.no.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS