Manuel Oliveira har tatt med seg forskerbakgrunnen og grunnlagt Kit-AR, som hjelper kunder med å produsere alt fra møbler til fly.
Manuel Oliveira har tatt med seg forskerbakgrunnen og grunnlagt Kit-AR, som hjelper kunder med å produsere alt fra møbler til fly.

Roboter ser bedre, oppfatter raskere og løfter mer, men mennesket må fremdeles være der

Menneskene kan ikke erstattes i industrien. Det har forskerne funnet ut etter at de ga folk digital hjelp med å se bedre, analysere raskere og løfte mer.

Manuel Oliveira og Elon Musk er enige. Oliveira er forskeren som har blitt gründer. Musk er Tesla-gründeren som er kjent for både å snakke klart og å innrømme det når han tar feil.

Droppet roboter

– 100 prosent automatisering er ikke mulig, sier Oliveira. – Elon Musk sier at mennesket er undervurdert. Han kaller Teslas overdrevne automatisering en feil. Boeing har også gått bort fra roboter når de bygger 777-maskinene sine.

Oliveira forsker på hvordan industriarbeidere skal gis digital hjelp til å arbeide enklere og mer effektivt samtidig som arbeidsmiljø og helse blir bedre.

AR-briller og eksoskjelett

– Teknologien kan støtte operatørene på to måter: Kognitivt og fysisk. Gjennom kroppsforsterkning for å redusere fysisk stress – og gjennom sanseforsterkning for å oppdage farlige situasjoner, forklarer Sintef-forsker Emrah Arica.

Når han snakker om «operatør» i denne sammenhengen, så er det snakk om den som arbeider i produksjonen i en industribedrift. Operatøren kan for eksempel få hjelp av AR-briller – briller som legger et ekstra lag med informasjon oppå det du ser med øynene. Sammen med dataanalyse, digitale assistenter og sosiale løsninger er det det han kaller «kognitiv støtte».

Operatøren kan også få fysisk hjelp. Av et eksoskjelett, det vil si et ekstra skall som plasseres på kroppen for å styrke for eksempel armene eller ryggen. Fysisk støtte kan også være en sensor som passer på helsa til operatøren, eller det kan rett og slett være en kobot – en samarbeidende robot.

Med hendene klikker de på menyer som ingen andre ser enn dem selv. Sintef-forsker Rimmert van der Kooij (nærmest) og Kit-AR-sjef Manuel Oliveira bruker AR-brillene for å få hjelp til å montere riktig.
Med hendene klikker de på menyer som ingen andre ser enn dem selv. Sintef-forsker Rimmert van der Kooij (nærmest) og Kit-AR-sjef Manuel Oliveira bruker AR-brillene for å få hjelp til å montere riktig.

Airbus arbeider høyt

Dette er forskning som blir til produkter og nye måter å arbeide på; ikke til publiserte artikler. Derfor er Manuel Oliveira forsiktig med å gå for langt inn i detaljene. Men da Sintef inviterte til seminar på Raufoss om digitalt forsterkede operatører i produksjonen, tok han med seg litt av det som han kan vise frem uten å røpe forretningshemmeligheter.

Han bruker flyprodusenten Airbus som eksempel. Airbus er med på det Sintef-ledede forskningsprosjektet Human, som skal forbedre samspillet mellom automatiske produksjonsmaskiner og de menneskene som styrer dem.

– Operatørene hos Airbus bruker mye tid med armene løftet over skuldrene, forklarer Oliveira.

Når de monterer sammen delene som skal bli til et ferdig fly, ligger gjerne flykroppen over hodene på operatørene. Lange dager med armene over skulderhøyde fører til mange belastningsskader.

– Andre bruker underkroppen for å løfte. De trenger et eksoskjelett for å hjelpe seg.

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.

Skal ikke få for mye informasjon

I andre bedrifter har Human-prosjektet utstyrt operatørene med AR-briller som for eksempel viser hva som skal monteres hvor. Oliveira forteller om 20 prosent bedre produktivitet. Utfordringen er faktisk å passe på at folk ikke gis for mye informasjon.

– Når folk får mer erfaring, trenger de ikke like mye informasjon lenger. Informasjonen lager bare rot i synsfeltet deres, og produktiviteten blir dårligere, forklarer han til forskning.no.

Det er kunstig intelligens som skal holde styr på hvor mye informasjon hver enkelt trenger for å gjøre jobben best mulig. – Den kunstige intelligensen måler om operatøren føler stress. Det gjør den ved å måle pusten og temperaturen på luften du puster ut, sier Oliveira.

Industri 5.0

Det er alltid mennesket som bestemmer, fastslår forskningsleder Hans Torvatn.
Det er alltid mennesket som bestemmer, fastslår forskningsleder Hans Torvatn.

Forskningsleder Hans Torvatn hos Sintef Digital understreker også at det alltid trengs et menneske. Han snakker om industri 4.0 – moteordet som brukes for å beskrive den siste industrielle revolusjonen, der industrien er blitt digitalisert.

Men Torvatn går et skritt og et tall videre:

– Dette er industri 5.0. Nå gjør vi det tydelig hvor viktig mennesket er. Det er alltid et menneske som bestemmer, og vi må ta hensyn til menneskets behov og potensial i digitaliseringen, sier han.

Sosio-teknikk

Hans Torvatn mener det er naturlig at det er norske forskere som koordinerer forskere og næringsliv fra seks land i dette prosjektet:

– Dette har alltid vært en del av norsk arbeidsliv. På 1970-tallet kalte vi det sosio-teknikk, sier han.

Han mener at norsk industri er positiv til å digitalisere. Men produksjonsleddet ligger bak administrasjonen og ledelsen.

– Digitalt forsterket arbeid er industri 5.0 i praksis. Arbeidet i en virksomhet blir forsøkt gjort mer effektivt og sikrere, med høyere kvalitet til en lavere pris – ved hjelp av digitale teknologier og data, sier Torvatn.

Sintef-forsker Emrah Arica har tro på digital forsterkning mot både arbeidsulykker og mangel på ferdigheter i industrien.
Sintef-forsker Emrah Arica har tro på digital forsterkning mot både arbeidsulykker og mangel på ferdigheter i industrien.

Flere tusen dødsulykker

Emrah Arica trekker frem hvordan EU-landene har over tre millioner arbeidsulykker og over tre tusen dødsulykker på arbeidsplassene i løpet av et år. Skader og sykdom koster nesten 5000 milliarder kroner i året.

I USA kommer over to millioner stillinger i industrien til å stå ledige i 2030 fordi det ikke er mulig å få tak i folk med de riktige ferdighetene, forteller han.

Arica trekker frem digital forsterkning som hjelp både med å holde ansatte friske, med unngå ulykker og med å lære oppgavene sine bedre og raskere.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS