Stemmer det virkelig at underkjeven blir mindre og svakere for hver generasjon? Uansett om det er riktig eller ikke, så skal i hvert fall norske forskere teste om ett av poengene i en omstridt bok kan hjelpe pasienter som slutter å puste mens de sover.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB)
Omstridt kjeveforskning skal hjelpe norske snorkere
Mennesket får mindre kjever, og samtidig pustevansker og hjerteproblemer. Hele forandringen i kroppen skjer bare i løpet av en generasjon eller to – fordi vi ikke bruker kjevene til å tygge mat.
Påstanden er amerikansk, og både forskerne og forskningen er omstridt. Likevel kan den bidra til å løse et stort folkehelseproblem.
Nå skal nemlig norske forskere følge opp med å teste sammenhengen mellom kjevemuskler og pusteproblemer. Kan kjevetrening stoppe søvnapné? Og i neste omgang hjelpe mot overvekt, hjertesvikt, diabetes og alle de andre helseproblemene som de nattlige pustestoppene fører til?
Begynte med sveltihjel
Det hele begynner med Paul R. Ehrlich. Den pensjonerte Stanford-professoren ble kjent allerede i 1968 for boken «Befolkningsbomben – fødselskontroll eller undergang?» (originalt: «The Population Bomb»).
Paul R. Ehrlich er kjent for å skrive om overbefolkning – nå trekker han frem minkende underkjever som en skjult epidemi.(Foto: Stanford Center for Conservation Biology)
Der spådde han at mange hundre millioner mennesker kom til å sulte i hjel på 1970- og 1980-tallet.
Slik gikk det som kjent ikke. Men Ehrlich har fortsatt å skrive om overbefolkning og hvordan jorden ikke har nok ressurser til alle.
Mykere mat
De siste årene har han flyttet blikket fra menneskeheten til menneskekroppen. Sammen med tannlege og kjeveortoped Sandra Kahn står han bak boken «Jaws». Der beskriver de to hvordan underkjeven til menneskene har forandret seg i løpet av bare en generasjon eller to.
– Kjevene våre er bygd for steinaldermat, men vi lever i et Big Mac-miljø, ifølge Ehrlich og Kahn.
Poenget deres er at maten vi spiser, er blitt mykere og mykere. På 1800-tallet kom kjøttkvern, iskrem, masseprodusert barnemat og hermetikk for fullt. Underkjeven er ikke like viktig for å få i seg maten lenger.
Noe å tygge på
I «Jaws» viser Ehrlich og Kahn til Daniel E. Lieberman. Paleoantropologen på Harvard har skrevet bok om menneskekroppens historie.
– De mekaniske kreftene som skapes ved å tygge mat, hjelper ikke bare kjevene dine til å vokse til riktig størrelse og form. De hjelper også tennene dine til å passe ordentlig i kjeven, ifølge Lieberman.
Sandra Kahn har gått fra tradisjonelt arbeid med bedre tannstilling til å konsentrere seg om å forebygge søvnapné.(Foto: Forwardontics)
Blekansikter var svartmunner
Ehrlich og Kahn viser til hvordan de amerikanske urinnvånerne ikke bare kalte europeerne for «blekansikter», men også for «svartmunner» – fordi munnene deres ofte var åpne med hengende underkjever.
De mener også at skjeve tenner var så godt som ukjent frem til menneskene begynte å spise mykere mat. Blant annet trekker de frem forskningen til Jon Petter Evensen og Bjørn Øgaard ved Universitetet i Oslo, som har vist hvordan behovet for å korrigere bitt og tannstilling er dobbelt så stort nå som det var for 400 til 700 år siden.
Munnpustfare
Argumentene i «Jaws» er som følger:
– Vi får mindre kjever fordi vi bruker musklene mindre til å tygge mat.
– Når vi ikke bruker kjevemusklene, blir underkjeven slappere og hengende slik at vi puster gjennom munnen i stedet for gjennom nesen.
– Mindre tygging er det som fører til skjeve tenner og tannregulering.
– Munnpusting fører til alt fra store mandler til allergi: Når vi puster gjennom munnen, havner flere partikler i lungene enn de ville gjort om vi hadde pustet gjennom nesen.
– Munnpusting gir alt fra trøtthet og nakkesmerter til dårligere smakssans, tørr munn, hosting og nysing – men også langt ansikt, svake kinnmuskler og trange nesebor.
– Et alvorlig og tydelig resultat av mindre kjever og munnpusting er obstruktiv søvnapné – altså at vi slutter å puste i perioder om natten fordi vi ikke klarer å holde luftveiene åpne.
– Obstruktiv søvnapné fører med seg kronisk trøtthet, som både går ut over mental helse og tar liv i trafikken.
– Søvnapné gir større fare for blant annet hjertesvikt, høyt blodtrykk, slag og diabetes type 2, og henger ofte sammen med overvekt.
– Barn med obstruktiv søvnapné sliter oftere med lærevansker, atferdsvansker, ADHD, hjerneskader og depresjoner.
Litt forenklet oppsummert: Noe så enkelt som at vi ikke tygger maten fra vi er små, gir oss dårligere oppførsel, mindre kunnskap og et kortere liv.
Sammenligner med Darwin
Paul Ehrlich er professor emeritus ved Stanford University. Universitetets egen nyhetstjeneste er blant de mange som konfronterer ham med at boken inneholder mange spekulasjoner. – Hvorfor venter du ikke på mer robuste studier? spør Stanford News.
Annonse
– Jeg tror ikke forskningen som du trenger for å støtte teorien ytterligere, vil hverken være etisk eller forandre hovedkonklusjonene våre. Mange viktige vitenskapelige spørsmål omfatter ikke den typen ritualisert, vitenskapelig metode som barn lærer. «Artenes opprinnelse» inneholder ikke et eneste eksperiment, sier Ehrlich.
Rovdyr tok snorkerne
Han viser heller til historier fra boken. Om bestefaren som vokste opp med gammeldags, tradisjonell mat, sønnen hans som flyttet til en industrialisert region og hvordan sønnen og i enda større grad sønnesønnen fikk endret kjeveform.
– Et annet eksempel: Jegere og sankere hadde store, velutviklede kjever. Snorking er et symptom på at tungen er for stor for kjevene dine. Vi spekulerer i at mennesker med små kjever ikke ville ha overlevd, siden snorkingen ville ha tiltrukket seg leoparder, ifølge Ehrlich.
– Fullstendig diskreditert
Andre eksperter slakter påstandene til Paul R. Ehrlich og Sandra Kahn.– En bemerkelsesverdig selektiv gjenopplivning av ideer som er blitt fullstendig diskreditert, kommenterer William R. Proffit, James L. Ackerman og Tate H. Jackson. De har anmeldt «Jaws» på nettsiden med det beskrivende navnet The Orthodontics Professors.
De viser blant annet til hvordan kjevene begynte å bli mindre belastet på grunn av tygging allerede da menneskene begynte å koke og steke mat for 200 000 år siden.
Muskeltrening mot søvnapné
Uansett hvor omstridte kjevepåstandene er, så skal de følges opp med norsk forskning som kanskje kan gjøre livet lettere og lenger for dem som lider av søvnapné.
– Det er en veldig spennende hypotese i boken, men påstandene er ikke bevist. Det vi skal i gang med, er å teste trening av muskulaturen, forteller Harald Hrubos-Strøm.
Harald Hrubos-Strøm og kollegene hans skal ikke teste de omstridte påstandene om hvordan kjevene utvikler seg og hva det fører til – men de skal se om trening av kjevemusklene hjelper mot søvnapné.(Foto: Georg Mathisen)
Han er forskningsgruppeleder ved øre-nese-halsavdelingen på Akershus universitetssykehus og ekspert nettopp på søvnapné. – Vi skal forsøke å behandle pasienter med middels til moderat søvnapné. Så skal vi gjøre trening tre ganger om dagen på støttemuskulaturen i tunge, svelg og ansikt, sier han.
Hrubos-Strøm konstaterer at det er i tråd med hypotesen i «Jaws» at søvnapnéen kommer på grunn av dårlig muskelfunksjon i kjeven.
Annonse
Den norske gruppen med forskere fra Ahus og Universitetet i Oslo skal likevel ikke teste hypotesen om hvordan kjeven har utviklet seg gjennom generasjonene – de skal se på om det går an å trene for å holde luftveiene åpne og unngå pustestopp om natten.
Fedme – og kanskje kjever
– Forekomsten av søvnapné er mye høyere nå enn i tidligere tider. Det er hovedsakelig på grunn av overvekt, men muligens også på grunn av hypotesene i boken, sier han.
Den norske forskningen kommer i gang for fullt på nyåret. Da skal pasienter med søvnapné trene tre intensivt ganger om dagen, ti minutter hver gang. Mens «Jaws» kritiseres for dårlig forskning, skal den norske forskningen oppfylle den såkalte gullstandarden for å finne ut om en bestemt behandling virker: En randomisert, kontrollert studie med blindet utkommevurdering.
Ahus- og UiO-forskningen er en del av det store, europeiske prosjektet Sleep Evolution, som finansieres av EUs Horisont 2020-program.
Jon Petter Evensen og Bjørn Øgaard: Are malocclusions more prevalent and severe now? A comparative study of medieval skulls from Norway. American Journal of Orthodontics and Dentofacial Orthopedics, juni 2007, doi: 10.1016/j.ajodo.2005.08.037. Sammendrag.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
