Drep, drep, drep!

Det er ikke noe originalt i å massakrere folk.

Publisert

Akademikere og politikere skiller mellom massemord og folkemord. For ofrene spiller det vel knapt noen rolle.

Slike overgrep har uansett skjedd til alle tider. Forskerne kjenner dem fra oldtiden og fra prehistoriske funn.

Folkemord - bevisste forsøk på å utrydde befolkningsgrupper, enten det er genetisk, kulturelt eller regionalt begrunnet - er heller ikke en ny idé.

Det finnes tusenvis av historier.

Den 13. november år 992 ga den engelske kongen ordre om å drepe alle mennesker i England av dansk avstamning - fordi kongen hadde fått høre at de planla å ta fra ham kongeriket.

Paradoksalt nok førte masseslaktene som fulgte til nettopp det. Ett av ofrene var søster av den danske kongen, hvilket førte til gjentatte vikingtokt i årene som fulgte, og til slutt til erobring.

En annen tematisk beslektet - og langt mer kjent - massakre fant sted 1 000 år tidligere da Herodes ga ordre om å drepe alle guttebarn i og rundt Betlehem - fordi han fryktet en konge som skulle komme.

Historien er antagelig ikke sann, i hvert fall ikke i den form vi kjenner den.

Sant er det imidlertid at romerne slaktet Kartago før de jevnet byen med jorda år 146 før Kristus. Det bodde kanskje så mye som 750 000 mennesker der.

Julius Cæsar slaktet også friskt blant barbarene i Nord-Europa, godt over en million skal ha gått med.

I år 64 etter Kristus massakrerte Keiser Nero de kristne i Roma som straff for en bybrann han antagelig tente på sjøl. I år 212 massakrerte keiser Caracalla enda flere tyskere, og senere innbyggerne i den egyptiske byen Alexandria.

Og massakre var ikke noen særegen romersk skikk. Det var massakre på alle sider i deres kriger - og massakre i kriger der romerne slett ikke var involvert. Det har antagelig eksistert i alle kulturer - alltid.

Arkeologene har funnet spor etter mange massakre så gamle som 10 000 år, både i Europa og Nord Afrika, og de tror det var utbredt. I Ofnet-hulen i Tyskland lå hodeskallene sortert som egg, 34 menn, kvinner og barn.

Liknende funn kjenner vi fra det prehistoriske Amerika. Og hva skjedde egentlig da neandertalerne forsvant i Europa - eller hva skjedde over hele kloden da vår art Homo sapiens spredte seg og fortrengte alle tidligere mennesketyper for mellom 30 000 og 130 000 år siden?

Rene folkemord - planlagt utryddelse av hele folkegrupper - kjenner vi også fra primitive samfunn. Maoriene på New Zealand utryddet morioriene på den fjerntliggende Chatham island - en stamme som verken var konkurrent eller trussel.

Tilsvarende kjenner vi historier der såkalte to såkalte Maring-klaner slo seg sammen og fullstendig utryddet en tredje klan på Ny Giunea.

Det er egentlig bare å gi opp å gi noen oversikt over verdenshistoriens massakre og folkemord, men vi bør nesten nevne mongolene Djengis Khan og etterfølgeren Ogodei, som drepte opptil 35 millioner kinesere da de erobret landet, og Timur Lenk, som slaktet flere byer enn folk flest kan navnet på.

Nanjing - se de foregående artiklene - var likevel på sett og vis spesiell. Det var antagelig den mest totale enkeltutryddelse siden katolikkene, som under ledelse av Grev von Tilly massakrerte den tyske byen Magdeburg under 30-årskrigen i 1631, katolikkenes forsøk på å vinne Europa tilbake fra protestantismen.

Og dødstallene i Nanjing var naturlig nok høyere - det finnes tross alt en del kinesere?

Etter Nanjing har vi, som alle vet, sett enda verre hendelser. Pol Pots mord på sitt eget folk i Kambodsja, Maos mord på sitt eget folk i Kina, Stalin, Hitler, Rwanda, Jugoslavia. Som sagt, historien om massemord og folkemord er en veldig, veldig lang historie.