Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen virket fornøyd da han onsdag presenterte status for sammenslåingen av norsk akademia: Så langt har 14 miljøer sagt ja til å bli 5.

Slik ser det ut nå

Kort oppsummert er dette situasjonen akkurat nå:

• Høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Trondheim går sammen med NTNU
• Høgskolen Stord/Haugesund går sammen med Universitetet i Stavanger
• Høgskolen Buskerud og Vestfold går sammen med Høgskolen Telemark
• Høyskolene i Nord-Trøndelag og på Nesna går sammen med Universitetet i Bodø
• Høyskolene i Narvik og Harstad går sammen med Universitetet i Tromsø

Se kart over sammenslåingene nederst i artikkelen.

Røe Isaksen og regjeringen er dermed i ferd med å få mye akkurat slik de vil ha det.

Sammenslåinger kan komme allerede fra 1. januar 2016.

De motvillige møter kunnskapsministeren nå først og fremst på Vestlandet: Høyskolene i Molde, Volda og Sogndal har ikke lyst. Høgskolen i Bergen er her unntaket.

På Lillehammer, Hamar og i Østfold har Torbjørn Røe Isaksen foreløpig heller ikke fått det som han ønsker.

• Les også: Norske universiteter og høyskoler blir globalisert

Presentasjon uten melding

– Jeg har ingen sjokkerende nyheter å komme med, advarte kunnskapsministeren da han onsdag holdt pressekonferanse om stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet». En melding som har undertittelen «Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren for å bidra til økt kvalitet».

At statsråden holdt pressekonferansen om en stortingsmelding uten å legge fram stortingsmeldingen, er ganske spesielt. Meldingen kommer først fredag, etter å ha blitt lagt fram for statsråd. Men forklaringen er trolig ganske enkelt at færre ville ha fått med seg en stortingsmelding på en fredag før påskeferien.

Hva som står i selve meldingen, vet vi foreløpig altså ikke.

– Vi må ha større fagmiljøer

Torbjørn Røe Isaksen var i presentasjonen sin like klar som før på at det må bli flere sammenslåinger. Han mener at mange norske forskningsmiljøer ligger for spredt, er for små – og de er for svake.

– I dag sprer vi ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt ut over, sa Røe Isaksen.

Kunnskapsministeren pekte også på at hans og regjeringens analyse nå, er den samme som flere regjeringer har gjentatt før ham. Høyre-statsråden trakk spesielt fram konklusjonene fra utvalget som SV-politikeren Steinar Stjernø ledet for noen år siden – det såkalte Stjernø-utvalget.

Kunnskapsministeren forsøkte også å legge tyngde bak kravet om sammenslåinger, ved å vise til flere evalueringer som er gjort av norske fagmiljøer. Disse evalueringene i regi av Forskningsrådet har nettopp konkludert med at flere små og fragmenterte forskningsmiljøer produserer forskning som ikke er god nok.

Må spisse fagmiljøene

– Vi må ha robuste fagmiljøer som tør å satse, og som tør å spisse forskningen. Bare slik kan vi klare å bygge opp verdensledende miljøer, sa Torbjørn Røe Isaksen.

– Vi skal fortsatt ha desentraliserte utdanningsmiljøer, utdanninger som er der folk bor. Men fagmiljøene må bli større, understreket han.

Kunnskapsministeren kalte prosessen han og departementet har gjennomført, både «god og grundig».

– Dette er ikke bare noe jeg sier som statsråd. Også de institusjonene som synes vi kan ha vært litt vel insisterende i blant, tror jeg mener at vi har hatt en involverende og lyttende prosess. Og jeg vet at analysen vår deles av mange i sektoren.

– Punktum er ikke satt

Isaksen var tydelig på at prosessen mot sammenslåinger kommer til å fortsette.

Det betyr at presset mot høyskolene på Vestlandet, i Hedmark og Oppland, og i Østfold blir opprettholdt.

– Vi vil ikke pålegge noen å slå seg sammen, sa Isaksen. Han antydet at små fagmiljøer kan få fortsette som før, forutsatt at de er tilstrekkelig spissede mot det de satser på.

Men særlig på Vestlandet kommer høyskolene til å merke presset, advarte kunnskapsministeren og la til:

– Vi har ikke satt punktum.

Slik skal høyskolene veies

Når høyskolene skal «veies» for å finne ut om de etter regjeringens oppfatning har tyngde nok til å kunne få fortsette på egenhånd, så blir vekten stilt inn etter:

• Hvor mange ansatte som har doktorgrad
• Hvor mange studenter som søker og gjennomfører
• Hvor mye tid studentene bruker på studiene
• Hvor mye forskning som blir publisert
• Hvor mye eksterne forskningsinntekter institusjonene klarer å få inn

De som ikke veier nok her, vil Isaksen at skal gå sammen med noen andre for å få mer vekt.

Og kunnskapsministeren er helt tydelig på at det gjelder flere av dagens høyskoler.

Kanskje nye universiteter

Kunnskapsministeren sa også onsdag at regjeringen nå opphever frysen i muligheten for at en eller flere høyskoler kan søke om å få bli nytt universitet.

Det betyr blant annet at den nye høyskolesammenslutningen i Telemark, Vestfold og Buskerud får søke om å bli universitet. Det er liten tvil om at dette er en gulrot for å nå målet om sammenslåing av høyskolemiljøer.

– Men samtidig skjerper vi nå kravene for å få en slik godkjenning, advarte Røe Isaksen.

Det vil i praksis si at det ikke blir like lett for disse høyskolene å bli universitet, som det for eksempel var for den tidligere Høgskolen i Bodø.

Ansatte rektorer

Regjeringen vil heller ikke at rektorer skal velges av ansatte og studenter, sa kunnskapsministeren. Hovedmodellen ved universiteter og høyskoler skal nå være at rektorer ansettes.

– Men vil noen absolutt velge rektor, så får de fortsatt lov til det, fremholdt Røe Isaksen.

(Saken fortsetter under kartet)

Kartet viser status akkurat nå for regjeringens arbeid med å slå sammen høyskoler og universiteter. Klikk for større kart. (Kart fra Kunnskapsdepartementet) 

Hvorfor sammenslåinger?

Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd, sier til forskning.no at den nye stortingsmeldingen tar tak i reelle problemer som også Forskningsrådet har pekt på.

– Vi har utdanningstilbud og forskergrupper i Norge som er for små og svake, og vi trenger å utvikle flere verdensledende miljøer. Noen norske høyskoler er opplagt for små, konstaterer Hallén.

Samtidig er han spent på om regjeringen vil være tydeligere i meldingen som kommer fredag, på hva som er gode fusjoner av høyskoler og universiteter.

Gode og mindre gode fusjoner

Forskningsrådets leder minner om at ikke alle sammenslåinger er hensiktsmessige. Det finnes de som er gode og de som er mindre godt begrunnet.

– Her bør regjeringen gi flere holdepunkter.

Sammenslåinger kan også komme til å koste mye, minner Hallén om og peker på erfaringer i Danmark. Sammenslåinger kan i tillegg bli svært ressurskrevende for institusjonene som omfattes av dem.

– Derfor er det viktig at vi nøyer oss med å fremme de fusjonene som bringer oss nærmere målet om flere gode forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Og at vi unngår å bruke mye ressurser på sammenslåinger som ikke bringer oss nærmere dette målet, sier Hallén.

Hva med arbeidsdelingen?

Bjørn Stensaker er professor ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo og har jobbet mye med kvalitet i høyere utdanning. Han peker på at sammenslåingene Torbjørn Røe Isaksen og regjeringen nå gjennomfører, vil føre til at norsk høyere utdanning blir regionalisert.

– Vi får noen veldig store region-universiteter i Tromsø, Trondheim og Oslo.

Slik regionaliseres utdanningssystemet i Norge på en helt annen måte enn hva som har vært situasjonen til nå.

– Dette kan være vel og bra. Men en bivirkning kan bli at det skapes regionale monopoler. Det jeg savner, er en avklaring om hva som skal være den nasjonale arbeidsdelingen mellom disse store enhetene, sier Stensaker til forskning.no.

– Skal disse region-universitetene holde på med akkurat det samme?

– En av de store utfordringene vi har i norsk høyere utdanning, er jo nettopp arbeidsdelingen. Her er det mye som kan tas tak i. Det har ikke kunnskapsdepartementet gjort så langt.

Artikkelen ble oppdatert klokka 09.30, 26. mars, med endret informasjon om Høgskolen i Bergen.